I forrige uke hacket Anonymous seg inn på nordkoreanske siter der de satte et griseansikt på Kim Jong-un. I påvente av at noen skal filme de rebelske hackernes historie kan du jo se noen andre eventyr om datanerder.

IT-skildringer eldes riktignok veldig fort, og framstår ofte som latterlige allerede etter et par år. Til tross for det har enkelte digitale ess hacket seg inn i våre hjerter.

Her er de fremste skrivebordskrigerne på film.

     5. Mark Zuckerberg i «The Social Network»

Facebook framstår i større og større grad som et ondskapsfillt beist som stjeler vår tid og selger vårt privatliv til private selskaper. Men ikke kan nekte for at David Finchers «The Social Network» er en strålende film.

Mark Zuckerberg er den eneste virkelige personen på denne lista, og scenen der han hacker seg inn i ulike universitetsmaskiner for å skape Facebook-forgjengeren Facemash føles mer realistisk enn de fleste dataeventyr.

      4. David Lightman i «War Games»

Realismen er, for å si det pent, ikke like prioritert i «War Games» som i «The Social Network». Men det er umulig å ikke elske Matthew Brodericks datageni, som fikk en hel generasjon av mobbede tenåringer til å kjøpe en Commodore 64 i den tro at de kunne starte 3. verdenskrig (og muligens få Ally Sheedy som kjæreste). Som paranoid skildring av den kalde krigen faller «War Games» igjennom mot for eksempel «Dr. Strangelove».

Men som hackereventyr er den umistelig.

     3. Kevin Flynn i «Tron»

På tross av Daft Punks soundtrack var «Tron»-oppfølgeren «Tron: Legacy» ytterst unødvendig. Sjarmen med den første filmen var jo de primitive dataeffektene. Og Jeff Bridges‘ kulhet som filmhistoriens første ordentlige hacker.

Kevin Flynn tar opp kampen mot Master Control Program, en maktsulten datamaskin. Dessverre skyter dataen Kevin med en superlaser som forvandler ham til bokstaver og tall og suger ham inn i programmet. Vær forsiktig med å ha en sånn laser på laptopen din, i tilfelle du får trøbbel med noen av programmene. Det ville vært temmelig nitrist å tilbringe resten av livet i Microsoft Office.

      2. Lisbeth Salander i «Menn som hater kvinner»

«Å se en elitehacker sitte og taste på en Mac er som å se Dirty Harry true småtyver på livet med vannpistol», skrev en anmelder om Lisbeth Salanders valg av datamaskin. Tusenvis av hackere protesterte og påpekte at de absolutt likte Apple-produkter.

Uansett er Lisbeth uovervinnelig ved skjermen. Hun skaper sitt eget spionprogram, det fryktede Asphyxia 1.3, som lar henne ta over andres datamaskiner, og skaper røv både på nettet og IRL.

      1. Martin Bishop i «Sneakers»

Robert Redford ser ikke akkurat ut som noen hacker. Men han så ikke ut som en journalist heller, og «Alle presidentenes menn» er likevel den ultimate bladfykfilmen.

Om den filmen var en journalistisk superthriller, så er «Sneakers» en teknologisk. Helten Martin Bishop hjelper National Security Agency med å stjele en krypteringsmaskin som kan bryte seg inn i et hvilket som helst nettverk. Mot slutten avslører han sine oppdragsgivere og hacker seg inn i det republikanske partiets kampanjefond, hvis penger sluses over til Greenpeace og Amnesty. Respekt.

Og her er en gjeng hackere som får oss til å ville kaste laptopen ut av vinduet.

     5. Angela Bennett i «The Net»

Å la Sandra Bullock spille en asosial programmerer som skyr all menneskelig kontakt var trolig 90-tallets verste castingbeslutning. Ikke engang den skitne grungeskjorta kan hjelpe Bullock i denne trøtte konspirasjonsfilmen.

     4. Dr Lawrence Angelo i «Gressklippermannen»

I den mest idiotiske datafilmen noensinne spiller Pierce Brosnan en forsker som forsøker å heve en tilbakestående manns intelligens ved hjelp av virtual reality. Forsøkskaninen blir naturligvis en allvitende hi-tech-Jesus og forskeren må hacke seg inn i nettverket for å stanse ham.

Det er et mirakel at Stephen King, som skrev boka filmen er basert på, ikke henfalt til alkoholisme etter å ha sett «Gressklippermannen».

     3. Zero Cool i «Hackers»

Hvordan ser det egentlig ut på skjermen når en hacker arbeider? Vel, det dukker ikke opp en hel masse tall og bokstaver, som man skulle tro. Programmereren svever i stedet gjennom et neonglødende bylandskap, som i et tv-spill. I hvert fall om man skal tro den eiendommelige nittitallsfilmen «Hackers».

Den lærer oss også at det er viktig å ha på seg solbriller når man sitter foran datamaskinen.

      2. Boris Grishenko i «Goldeneye»

En av de mest irriterende Bond-skurkene noensinne er en hacker. I denne scenen konkurrerer Alan Cummings mot Izabella Scorupco om hvem som har den minst troverdige russiske dialekten. Han vinner.

     1. Stanley Jobson i «Swordfish»

Du tror at du er en hacker. Men kan du ta deg inn i det amerikanske forsvarsdepartementets datasentral samtidig som den blonde sexbomben Helga gir deg en blowjob, mens Vinnie Jones holder en pistol mot hodet ditt og «Planet Rock» spilles i bakgrunnen? Trodde vel ikke det.

Best å overlate sånt til Wolverine, eller hva?