I går var det 75 år siden verden for første gang kunne si «ooooh» om Supermanns superbragder, i første utgave av Action Comics.
Grattis, stålmannen!
Fødselsdagen er imidlertid ikke den eneste grunnen til at det ganske sikkert feires bittelitt i hovedkvarterene til DC Comics.
På selveste 75-årsdagen til Supermann ble det nemlig klart at tegneseriegiganten vant en langvarig strid om rettighetene til «Superboy», samt annonsene som for aller først gang annonserte Supermanns ankomst i forkant av Action Comics-utgivelsen, melder Variety.
DC Comics har lenge kriget med arvingene etter Supermann-skaperne Jerome Siegel og Joseph Shuster, som i 1938 solgte Supermann-rettighetene til DC Comics for svimlende 130 dollar.
Arvingene har forsøkt å få tilbake rettighetene etter at den amerikanske opphavsrettslovgivningen fra 1976 åpnet for dette i gitte tilfeller, senest i 1997 forsøkte Siegel-arvingene å «terminere» DC Comics Supermann-rettigheter.
I 2001 gikk arvingene endelig med på å overføre Supermann-rettighetene til DC Comics, men har siden argumentert med at disse ikke omfattet rettighetene til Superboy – i utgangspunktet fortellingene om Supermann som ung kraftkar.
Superboy ble først pitchet av Jerry Siegel i 1938, men han fikk ikke gjennomslag for ideen. Likevel valgte DC å publisere de første historiene om Superboy i 1944 uten Siegels viten og vilje, mens han tjenestegjorde under andre verdenskrig.
Men i går fikk altså dommer Otis Wright siste ord i (denne) saken da han bestemte at avtalen mellom Siegel-arvingene og DC Comics fra 2001 også innbefattet Superboy (fortsatt er Shusters arvinger i strid med DC om selve Supermann-rettighetene).
Det betyr at Warner Bros. – søsterselskap av DC Comics under Time Warner – nå kan begynne å snuse på en «Superboy»-film. Dette har lenge vært et ønske, og dersom sommerens «Man of Steel» blir så godt mottatt som forventningene tilsier, er sjansene for at vi etterhvert får se en «Superboy»-film ganske store.
Interessant nok har DC Comics hele tiden eid rettighetene til Supermanns sivile alibi Clark Kent. Og siden den populære tv-serien «Smallville» handlet om en ung Clark Kent – og altså ikke Superboy – kunne Warner Bros. i sin tid elegant unngå en klinsj med Siegel-arvingene. Forretningsjuss er finurlige greier – spesielt når vi også vet at DC Comics også hele tiden har eid rettighetene til navnet Superboy – men ikke til selve figuren.
Men tipper det oppsto en aldri så liten jurisk nøtt da Clarks fetter Conner Kent – et av alibiene til Superboy (i sin moderne versjon en kloning mellom Clark Kent og Lex Luthor) – dukket opp i nettopp «Smallville». Gulp.
Om det nå lages en «Superboy»-film i samarbeid mellom DC Comics og Warner Bros., kan vi uansett håpe på at det blir bedre enn sist gang de satt på rettighetene og forsøkte seg på noe tilsvarende i tv-serie-form:
Superheltkrangling er aldri trivielle greier. Men alle er enige om at det er farlig å røyke!
