Alle burde ha rukket å se ukas tøffeste premierefilm «The Raid» nå, men hvis du av en eller annen grunn ikke har fått med deg årets barskeste actionfilm bør du slå til nå med det samme. Vi kan snakkes senere.
Etter å ha sett denne indonesiske godbiten er du kanskje sugen på mer action fra Asia, og bare for deg har vi laget denne subjektive topplisten med de 15 beste i sin sjanger. Bare hyggelig!
Enten de kommer fra Japan, Hongkong, Sør-Korea eller Thailand – dette er action som slår en lett knockout på det aller meste du kan se i amerikansk film. Asiaction, om du vil. Vi har unngått historiske filmer, wuxia, wushu, atchoo, gesundheit, samuraier og sverdfekting denne gangen, og fokuserer isteden på moderne action med skytevåpen og harde never.
I kronologisk rekkefølge: Dette er femten toppfilmer som sparker stump (varsku for sterke scener, heftige voldsomheter og sporadiske spoilers):
«The Streetfighter» (1974)
Sonny Chiba var en av Japans aller fremste film-badasser på syttitallet, og en stort idol for Quentin Tarantino – som senere ga ham rollen som Hattori Hanzo i «Kill Bill Vol. 1». Chiba har deltatt i over 140 filmer og tv-serier, og er fortsatt aktiv som skuespiller – men hans mest ikoniske rolle er nok som den brutale råtassen Terry i «Streetfighter»-serien. Denne innledende filmen var den første i USAs historie til å få aldersgrense X på grunn av vold, og en scene der Chiba kastrerer en skurk med bare nevene skapte store kontroverser. Nylig avdøde Tony Scott brukte klipp fra filmen i «True Romance», også den skrevet av Tarantino.
Siden «The Streetfighter» er «public domain» i USA kan filmen ses i sin helhet her, helt lovlig:
Hvis du har dårlig tid kan du nøye deg med denne scenen:
«Police Story» (1985)
Etter å ha spilt inn den amerikanske skuffelsen «The Protector» dro Jackie Chan tilbake til Hongkong for å vise hvordan en skikkelig actionfilm skal se ut. «Police Story» er stappfull av utrolig stunts, utført uten spesialeffekter av Chans fryktløse stuntteam – som risikerte liv og lem mens de stadig pådro seg skader og store smerter.
Jackie skrev i selvbiografien sin at han anser dette som sin beste actionfilm, og hvem er vel vi til å være uenige med ham? Suksessen ledet til en serie på sammenlagt fem filmer, men den første er fortsatt mest imponerende. Den siste har tittelen «New Police Story» (2004), og kan ses her.
I traileren synger Jackie Chan selv den tidsriktige temasangen:
Filmen starter med en vanvittig biljakt, som senere ble kopiert av Michael Bay i «Bad Boys 2»:
Jackie Chan kvestet seg som vanlig i denne sluttscenen, som inneholder flere livsfarlige stunts og en helvetes masse knust glass:
«The Killer» (1989)
Dette mesterverket startet for alvor undertegnedes livslange respekt og interesse for sjangeren, og er fortsatt John Woos beste film. En utrolig innflytelsesrik kuleballett der Chow Yun-Fat er en nobel leiemorder som forelsker seg i en nattklubbsangerinne – en gladjente tilfeldigvis som ble blindet under et av oppdragene hans. Danny Lee er politiinspektøren som gradvis får respekt for mannen han jakter på. De fleste «heroic bloodshed»-elementene John Woo er kjent for dukker opp her; inklusive skuddvekslingene i sakte film med en gønner i hver hånd, hvite duer, poetisk blodsprut, ære og vennskap. Full pakke, essensielle saker!
Et utdrag fra action-klimakset som raserer en katolsk kirke:
«Riki-Oh: The Story of Ricky» (1991)
Denne villmannsfilmen er basert på en japansk manga-tegneserie, og byr på en serie helt vanvittig usaklige actionscener – som er så hemningsløst voldsomme at de blir stor humor. Jeg vil ikke påstå at «Ricki-Oh» er en direkte god film, men den er definitivt en av de mest minneverdige i sin sjanger.
Historien utspiller seg ti år inn i fremtiden, der den uovervinnelige, supersterke kampsportmesteren Riki-Oh Saiga (Siu-Wong Fan) blir låst inne i et privat fengsel etter å ha drept en gangsterboss. Her blir han utfordret av en serie deformerte forbrytere, som Ricki avliver på alt annet enn humane måter. Traileren gir deg en smak på hva vi snakker om:
Slåsskamp i luftegården:
«Hard Boiled» (1992)
«The Killer» er muligens en bedre film, men når vi snakker action er det fint lite som slår «Hard Boiled». Dette var John Woos siste film i Hongkong, før han dro til USA for å prøve lykken i Hollywood – der han ennå ikke har laget noe i nærheten av «Hard Boiled». På den annen side, det har heller ikke så mange andre.
Chow Yun-Fat er tilbake, denne gangen som den klarinnettspillende politiinspektøren Tequila Yuen. Han er ute etter å hevne drapet på partneren sin, og slår seg sammen med undercover-politimannen Tony Leung for å få has på Triade-bossen Anthony Wong. Resultatet: 307 døde, et par millioner kuler i veggene og en av historiens beste actionruller. Traileren er et mesterverk i seg selv:
En del av denne berømte sykehusscenen ble filmet i en sammenhengende tagning:
I 2007 kom en oppfølger i form av dataspillet «Stranglehold», også det regissert av John Woo – med en datafisert Chow Yun-Fat i glansrollen som Tequila Yen:
«Full Contact» (1992)
Vi blir fortsatt ikke kvitt Chow Yun-Fat, som var Asias store action-ikon på åtti- og nittitallet. I hjemlandet likte de ikke å se ham spille en brutal biker ikledd tvilsom skinnvest og pannebånd – men Ringo Lams «Full Contact» ble en stor hitt i USA.
Chow er dørvakten Jeff, som drar ut på hevntokt etter å ha blitt bedratt av sine nærmeste under et kupp. Plottet er faktisk basert på Donald Westlake-romanen «The Hunter», med Chow Yun-Fat i en rolle som tidligere har blitt spilt av bl.a. Lee Marvin, Mad Mel Gibson og (snart) Jason Statham. Dette er langt fra en perfekt film, men actionscenene er førsteklasses.
En bra oppsummering av hvem som får gjennomgå her:
«The Mission» (1999)
Hver eneste film regissert av Johnnie To er vel verdt tiden, men av alle hans coole gangsterfilmer er nok «The Mission» den beste. Triade-bossen Lung har med nød og neppe overlevd et mordforsøk, så han ansetter fem leiemordere for å finne de ansvarlige. Mye av tiden brukes på planlegging og venting, men fint få klarer å fange opp stillheten før alt detonerer bedre enn Johnnie boy.
Dette er den rake motsetningen til John Woos skuddorgier, men ikke mindre severdig av den grunn. Etter dette ville jeg passet på å se «Election»-filmene, «Fulltime Killer» (2001), «Exiled» (2006), og «Vengeance», (2009)!
Her er et av de stilsikre høydepunktene i filmen:
«Infernal Affairs» (2002)
Denne ble amerikanisert av Martin Scorsese som «The Departed» i 2006, en knall film i seg selv – som bl.a. vant en Oscar for beste film. «Infernal Affairs» dreier seg også om to politifolk på hver side av loven. Undercover-politimannen Yan (Tony Leung) har brukt ti år på å infiltrere en av Hongkongs mest brutale kriminelle organisasjoner. Hans kollega detektiv Ming (Andy Lau) har brukt enda lengre tid på å infiltrere politiet på vegne av den samme mafiaen. Begge prøver å spore opp identiteten til den andre, i det som blir en komplisert katt-og-mus-jakt. Dette er mer enn ren action, og en av tiårets sterkeste thrillere.
Dette er traileren:
«Infernal Affairs» ble en enorm suksess i hjemlandet, som nærmest egenhendig revitaliserte filmindustrien i Hongkong. Så året etter kom en «prequel»:
Senere samme år kom også «Infernal Affairs 3»:
«Oldboy» (2003)
Her har vi en av undertegnedes store favoritter, som også byr på mer enn bare action. Dette er nemlig også en thriller, et mysterium, et drama, en slags komedie og en rystende tragedie – samt den midterste delen i sørkoreanske Chan-wook Parks trilogi om hevn. De to andre er «Sympathy for Mr. & Mrs. Vengeance», som også er gode som gull.
Oh Dea-Su har de siste femten årene vært innelåst på et nedlagt hotell uten å ane hvorfor, og da han uten forvarsel slippes løs sverger han sin søte hammerhevn. Spike Lee jobber for tiden med en amerikansk nyinnspilling, som har Josh Brolin og Elizabeth Olsen på rollelista. Tror virkelig noen at den kommer til å bli halvparten så bra som originalen?
En alternativ trailer som er mye bedre enn den offisielle:
Stop. Hammer time!
«A Bittersweet Life» (2005)
Sør-Korea har det siste tiåret markert seg som et av klodens mest spennende filmland, og slipper stadig suverene godbiter vi sjeldent får sjansen til å se på kino her hjemme. Her har vi nok et actionfylt mesterverk fra Sør, fra regissøren bak «The Good, the Bad, the Weird» og «I Saw the Devil».
Sun-woo er den lojale håndlangeren til mafiabossen President Kang, som driver Koreas største kriminelle organisasjon. I et svakt øyeblikk redder Sun-woo livet til bossens utro elskerinne, og må betale en høy pris for å la følelsene ta overhånd. En masse blodig skuddvekslinger og slåsskamper følger, alt usedvanlig elegant og stilsikkert utført.
Her er enda en fantrailer som en bedre enn den offisielle versjonen:
En solid fanvideo med Nine Inch Nails (som også avslører et par sentrale plottpoeng):
«The Protector» (2005)
Tony Jaa har på få år markert seg som kampsportfilmens nye håp, og har nesten egenhendig plassert Thailand på kartet som en nasjon å regne med når vi snakker kompromissløs action. Mange vil sikkert hevde at «Ong Bak» er den beste filmen til Tony, men personlig foretrekker jeg «The Protector» – som har en langt mer eksentrisk historie, og noen helt utrolige actionscener.
Jaa er Muai Thai-eksperten Kham, som drar til Sydney, Australia for å redde sin kidnappede elefant fra en transseksuell gangster – som serverer truede dyrearter på restauranten sin. Ikke noe man ser hver dag. Det er heller ikke de halsbrekkende stuntene!
Den amerikanske traileren klarer ikke helt å summere opp galskapen, men gir oss i alle fall en liten forsmak på noen av actionscenene:
Den mest imponerende sekvensen er trolig denne restaurant-fighten, som består av en fem minutter lang uavbrutt tagning – der Tony Jaa banker seg igjennom flere etasjer med motstandere på vei til troppen. Bare denne scenen tok en måned og fem forsøk før Jaa var fornøyd. Ikke rart han brukte to år på å spille inn filmen:
«City of Violence» (2006)
Her har vi nok en perfeksjonist: sørkoreanske Ryu Seung Wan, som selv skrev, regisserte, produserte og spilte hovedrollen i denne hyllesten til Hongkong-actionrullene han vokste opp med på åttitallet. På veien slet Ryu seg sånn ut at han knapt klarte å fullføre filmen. Han er den tidligere gangsteren Seok-hwan, som slår seg sammen med politimannen Tae-soo for å finne ut hvem som drepte en barndomsvenn. På veien fighter de med mange hundre gjengmedlemmer, og alt ender i en action-orgie som gjør sitt beste for å tangere «Kill Bill».
Gatefight!
«S.P.L.» (2005)
Donnie Yen har jobbet i filmbransjen i nærmere tretti år, men han er fortsatt i toppform – og blant de mest populære action-superstjernene i Asia. «S.P.L.» er en av de beste demonstrasjonene av talentene hans. Historien er den samme gamle: Donnie er en hardbarket løs kanon av en politimann, som bryter alle regler for å få has på mafiabossen Wong Ho (spilt av legendariske Sammo Hung). Men actionscenene er førsteklasses, og Donnie Yen en av klodens største badasser.
To år senere kom «Killzone», som fungerer som en slags oppfølger – selv om karakterene har forskjellige navn. Kul, den også. Vær obs på at «S.P.L.» også er kjent under den alternative tittelen «Killzone».
Trailer-time:
1, 2, 3, Fight!
«Chocolate» (2008)
Vi liker tøffe damer, og denne thailandske fightefilmen introduserer Yanin JeeJa. Hun spiler den autistiske jenta Zen, som har utviklet overmenneskelige reaksjonsevner ved å se kung fu-filmer på tv – og har lært seg kickboxing ved å studere elevene på kampsportskolen over gata. Siden den kreftsyke moren hennes trenger penger til dyre medisiner, drar Zen ut for å kreve inn kontanter fra den kriminelle underverdenen. Med alt den medfører av rumpesparking og slåssing.
Jeg tipper at forholdene for thailandske stuntmenn er temmelig bedritne, for ingen tvil om at folk virkelig blir skadet her! Er du keen på mer thailandsk action etter dette, prøv «Born to Fight» (2004) og «BKO: Bangkok Knock Out» (2010).
«Chocolate» er sluppet i Norge under tittelen «Zen – The Warrior Within», og kan ses her.
Lyst til å se traileren?
Her vanker det er par omganger med deng:
Det gikk virkelig hardt ut over stuntfolka her, som vi kan se i disse bakom-klippene:
«The Man From Nowhere» (2010)
Så til slutt: nok en sørkoreansk godbit som imponerer skikkelig. Den forsagte pantelåneren Cha (Bin Won) lever et tilbaketrukket liv. At hans eneste venn er en liten jentunge ved navn So-mi høres muligens suspekt ut, men Cha har bare gode intensjoner. Vel, helt til So-mi blir kidnappet av gangstere. Viser seg at han i likhet med Liam Neeson har veldig spesielle ferdigheter, som kommer til nytte i en situasjon som dette.
Historien har en del likhetstrekk med den underholdende Jason Statham-thrilleren «Safe», som kom tidligere i år – men «The Man From Nowhere» er mye bedre, og betydelig voldsommere. Her er den heftige traileren:
En intens, gørrete actionscene:
Vi kunne lett ha fortsatt med minst 35 toppfilmer til, men her sier vi stopp. Noen titler du savner på denne listen? Kom med dine egne forslag i kommentarfeltet, da vel!
