Denne middelmådige actionthrilleren ble laget for hjemmekinomarkedet i USA, så vi slipper i alle fall å sutre over at den ikke ble satt opp på kino her hjemme. Rent bortsett fra at temaet i begge er politikorrupsjon, har «Street Kings 2: Motor City» ingen verdens ting å gjøre med forgjengeren «Street Kings» (2008). I seg selv en sånn passelig politithriller med Keanu Reeves, basert på et manus av krimlegenden James Ellroy. Av alle filmer i verden er ikke akkurat «Street Kings» den mest åpenbare til å få en oppfølger, men jeg tipper at noen fikk rasket til seg rettighetene for en billig slant.
«Street Kings 2» minner egentlig mest om den ti år gamle Joe Carnahan-thrilleren «Narc», som også hadde Ray Liotta i hovedrollen. Jeg liker Liotta, men fyren er ikke direkte kresen når det gjelder filmroller. Betaler du ham nok penger tropper Ray gladelig opp så fort forskuddet er på kontoen. Han har for eksempel et gjestespill i denne ukes VOD-premiere «Wanderlust», og der stiller han opp kliss naken på en Segway-scooter (kan sees her, om du har mage til det, red.anm.). «Street Kings 2» var en av sju filmer Liotta spilte inn i fjor, og siden den gangen har han rukket å spille inn sju til. Vel, til fyrens forsvar har han en ekskone og barnebidrag å betale.
For tre år siden ledet politimannen Marty Kingston (Ray Liotta) en undercover-operasjon som detonerte i en voldsom skuddveksling. Penger forsvant, folk ble drept og Kingston tok en kule i benet under basketaket. Han er nå tatt ut av aktiv tjeneste, mens han foreleser om at «crime never pays» til skolebarn. I mellomtiden er en ukjent morder travelt opptatt med å kverke Martys korrupte politipartner Quintana. Marty sverger på å finne gjerningsmannen, og som ny partner får han den uerfarne politidetektiven Dan Sullivan (Shawn Hatosy). En nygift jypling som egler på seg Quintanas korrupte kollega Tyrone Fowler (Clifton Powell, den eneste på rollelista som også var med i første «Street Kings»)
Mens Sullivan etterforsker mordsaken nærmere blir flere politifolk drept, og «Internal Affairs» blander seg inn i saken. Marty viser seg å være kompis med de fleste korrupte skittstøvlene i etaten, så det kommer ikke som noe stort sjokk at han selv har sine skjeletter i skapet. Men akkurat hvor korrupt og kriminell er Kingston egentlig? Vel, der har du det store spørsmålet i «Street Kings 2». Det er lett å gjette seg til vendingene historien tar, og allerede en halvtime uti filmen får vi vite morderens identitet. Slett ingen stor overraskelse, men jeg gjør mitt ytterste for å unngå spoilers – så det er nok tryggest å runde av handlingsreferatet her.
Jeg kan i alle fall fortelle at vi får fornøyelsen av å se Ray Liotta i et hundekostyme, en biljakt med skurk som er skutt i halsen, folk som blir kvalt med anker … og løklukt er et sentralt plottpoeng. Man merker at regissøren Chris Fisher for det meste har regissert episoder av TV-serier som «Cold Case» og «Hawaii Five-O» – men han sto også bak den ynkelige «Donnie Darko»-oppfølgeren «S. Darko». Fisher har i alle fall bra koll på det visuelle, og bruker de elegante bygningene i Detroit for alt de er verdt. Jeg kan ikke huske å ha sett en film som har større fokus på lekre takdekorasjoner. Detroit var allikevel mye livligere på den tiden RoboCop herjet rundt i byen, men han ble vel demontert sammen med bilbransjen.
Fisher har store ambisjoner om å lage en noir-thriller i gyllenbrune nyanser, så selv om historien foregår i dagens Detroit kunne den like gjerne ha utspilt seg på slutten av førtitallet. «Street King 2» har et overraskende bra filmfoto til å være en rett-på-hjemmekino-utgivelse – og Fisher får mye ut av det jeg regner med var et veldig lavt budsjett. Synd han ikke har et bedre manus å jobbe ut ifra. Dette er en stereotypisk historie vi har sett utallige ganger før i betydelig bedre filmer, og «Street Kings 2» har absolutt ingenting nytt å bidra med for å få klisjeene til å føles litt friskere. En enda større svakhet er det totale fraværet av spenning.
Mens vi får vite hvem morderen er etter det første halvtimen, famler politidetektiven Dan Sullivan rundt i blinde nesten en time til før han endelig finner ut det tilskueren allerede vet. Ikke akkurat den beste måten å gjøre oss interessert i handlingen. Så ja, dette er en helt standard krimthriller, som bare er noen pupper og blodige skuddsår unna å være en dobbeltepisode av en helt straight TV-krim. Jeg hatet ikke «Street Kings 2», men mistet gradvis interessen frem til det uinspirerte klimakset. Den starter helt brukbart, men dabber av desto lengre ut i historien man kommer, som en ballong som sakte mister luften. Det er vanskelig å skjønne poenget med å lage en så anonym, livløs og likegyldig film. Enda vanskeligere å legitimere hvorfor noen bør ta seg bryet med å se den.
