• Her kan du se «Stolen»

Vår mann Nicolas Cage har jobbet for harde livet de siste årene, i et desperat forsøk på å betale gammel skattegjeld. Kjenner meg igjen akkurat der, ja. Overgrep fra futen kan gjøre oss alle til slaver, så jeg har full forståelse for at mange av filmene Cage har spilt inn de siste årene ikke akkurat har vært en talentfull Oscar-vinner verdig.

I fjor dukket han opp i fem filmer, og bare to av dem ble sluppet på kino: «The Sorcerer’s Apprentice» og den kaklende kalkunen «Ghost Rider: Spirit of Vengeance». Vi kommer tilbake til den fiaskoen i vår oppsummering av årets aller verste kinofilmer, vær sikker på det.

Tøffe tider for en gammel helt. I 2012 tok imidlertid Cage seg en velfortjent pustepause, og har bare vært aktuell med en eneste film: «Stolen». Som er et fullgodt synonym for «Taken». Dette er et prosjekt med forholdsvis høyt potensial, siden filmen gjenforener Nicolas Cage med regissøren Simon West.

De jobbet sist sammen på «Con Air», som (sammen med «The Rock») forvandler Nicolas Cage fra en eksentrisk karakterskuespiller og til en kommersielt gangbar actionstjerne. I alle noen år.

Snakk om majestetisk hockeysveis! Simon West hadde nylig en hitt med «The Expendables 2», så det er lov til å ha høye forventninger til «Stolen». Jeg gledet meg faktisk skikkelig til å se denne actionthrilleren, og fint lite hadde gledet meg mer enn å kunne si at dette er Nicolas Cage-filmen vi virkelig har ventet på.

Men dessverre ikke. «Stolen» er nok et venstrehåndsarbeid, som definitivt ikke fortjener en kinolansering. Noe den faktisk fikk i USA, der filmen ble en av årets store kassaflopper, og trukket tilbake fra kinoene etter knappe to uker.

Nicolas Cage er mestertyven Will Montgomery, som i filmens åpning utfører et snedig kupp mot en bank i New Orleans, sammen med kumpanene Riley (Malin Åkerman) og Vincent (Josh Lucas). Sistnevnte er en løs kanon som gjerne tyr til vold, og Vincent klarer egenhendig å føkke opp hele kuppet mens han skyter seg selv i beinet ved et uhell. Klossmajor!

Will etterlates alene med ti millioner dollar i kontanter, og FBI-agenten Harlend (Danny Huston) i hælene. Etter en vill biljakt i en stjålet politibil blir Will pågrepet, men uten pengene.

Åtte år senere er han ute av fengselet igjen, og klart til å bli gjenforent med datteren Alison (Sami Gayle). Den lille jenta hans har nå blitt en tenåring, men det forhindrer ikke at Will har kjøpt et kosedyr til henne. Hun er jo alt for gammel for sånne barnslige presanger, men Cage lærte åpenbart fint lite av «Con Air», der han kjøpte en blå kosekanin til datteren sin:

Datteren er ikke særlig glad for å se hverken kosebamsen eller pappa, og kort tid senere blir hun kidnappet av Wills gamle partner Vincent.

I løpet av de åtte årene som har gått siden sist har ikke Vincent klart seg særlig bra. Han fikk åpenbart en eller annen form for infeksjon etter skuddskaden i benet, og hopper nå rundt på et løsben av metall, av den typen sprintere i De paralympiske leker tidvis bruker.

Han har latt håret gro på lengde med sveisen Cage hadde i «Con Air» (bare i form av en veldig ukledelig parykk), og ser ut til å ha tilbrakt store deler av tiden på amfetamin. Han har også totalt mistet vettet.

Kanskje ikke så rart at de fleste tror at Vincent er død. Han klandrer Will for absolutt alt som har gått galt i livet, og holder datteren hans som gissel i det polstrede bagasjerommet på en taxi. Vincent krever utbyttet fra kuppet de begikk før Will ble buret inne: ti millioner dollar i kalde kontanter, ellers dreper han Alison om tolv timer.

Problemet er at Will brant opp pengene minutter før han ble arrestert, for å sikre seg en kortere fengselsstraff. Han har dermed to valgmuligheter: å begå et nytt kupp for å samle sammen pengene, for eksempel stjele en masse gullbarrer fra den samme banken han robbet tom for pengesedler.

Den andre muligheten er å spore opp datteren innen tidsfristen løper ut, og ta et skikkelig sluttoppgjør med Vincent. Fortrinnsvis i en nedlagt fornøyelsespark (kanskje akkurat den samme fornøyelsesparken som vi så i åpningen av «The Courier» – mens minst en av dem er i full brann. Altså, bare som et helt tilfeldig valgt eksempel tatt rett ut av løse luften.

Will bestemmer seg for å gjøre begge deler, og løper rundt som en villmann i New Orleans med FBI-agenten Harlend i hælene.

Alt utspiller seg selvsagt under Mardi Gras-feringen i New Orleans, akkurat som hver eneste film plassert i Rio utspiller seg under karnevalet der. Spilles det noen gang inn en amerikansk actionfilm i Oslo, kan du være bombesikker på at den utspiller seg på 17. mai.

Men uansett. Skulle egentlig ha trodd at Nicolas Cage hadde vett nok til å holde seg langt unna New Orleans, med tanke på hva som skjedde da han var der på begynnelsen av nittitallet:

Ellers får vi fornøyelsen av å høre Nicolas Cage snakke svensk, før han knekker sin egen tommel for å bryte ut av håndjern, og deretter bruker Cage-magi for å knekke tommelen på plass uten problemer.

Rent bortsett fra sånne fjollete høydepunkter er «Stolen» forholdsvis fri for Cages maniske mega-skuespill – så dette er en hovedrolle hvem som helst egentlig kunne ha spilt, uten at vi ville ha merket stor forskjell (før Cage takket ja var blant andre Jason Statham og Clive Owen inne i bildet).

Filmen hadde trolig blitt rundt 400 prosent bedre hvis Cage hadde byttet roller med Josh Lucas, siden det er skurken Vincent som har alle de megalomaniske enetalene, rabiate raserianfallene (i en minneverdig scene grisebanker han en kåt, australsk turist av rent prinsipielle årsaker) og muligheten til å kle seg ut med morsom parykk.

Kjekkasen Josh Lucas ser ut til å kose seg skikkelig i denne eksentriske rollen, men ingen tvil om at Cage kunne ha gitt den mye mer galskap og «pizazz».

Jeg har likt de siste prosjektene til den britiske actionregissøren Simon West, deriblant «The Mechanic» og «The Expendables 2», men «Stolen» går for det meste på tomgang – og kunne like gjerne ha vært pilotepisoden til en kansellert tv-serie.

Man kunne kanskje ha trodd at historien ledet opp til litt dobbeltspill og lureri mot slutten (potensielle spoilers ahoy), det hører jo ofte med i denne typen thrillere – men dessverre ikke. Alt er akkurat som det ser ut til å være, og langt fra like severdig som det burde være.

Helt akseptabel popkornunderholdning, men mest en skuffende bekreftelse på at Nicolas Cage mistet litt av livsgnisten etter skatteproblemene. Vi får håpe han gjenfinner den i løpet av neste år, siden han har solide ni filmer på gang i 2013.

Så med litt flaks blir kanskje en av dem en vinner. Vi har jo fortsatt troen på fyren! Siden «Stolen» har så skuffende lite villmannsagering fra Nicolas Cage, her er noen påminnelser om bedre tider:

La oss frike ut med Nicolas Cage:

Hundre minneverdige Cage-sitater:

Cage just being Cage:

Til slutt, la oss bare nyte stillheten med Cage noen minutter:

  • Her kan du se «Stolen»