Forrige gang han søkte, fikk han avslag, ifølge Aftenposten med begrunnelse i at konsulenten så lite internasjonalt potensiale i filmen, og at de kunstneriske og produksjonsmessige ambisjonene og planene var for lite konkrete.

Det til tross for at Ulrik Imtiaz Rolfsens «Islamisten» allerede hadde fått betydelig oppmerksomhet i inn-og utland etter at PST gjorde beslag i råopptak og filmskaperen kjempet hele veien til Høyesterett – og vant – for å få dem tilbake.

Nå er «Islamisten» imidertid inne i varmen og tildeles et produksjonstilskudd på 700 000 kroner fra Norsk Filminstitutt.

Bedre søknad

– I den nye søknaden framstår prosjektet som langt mer tydelig formulert hva gjelder dramaturgi, filmfortelling og om hvordan det aktruelle perspektivet skal flettes inn i den opprinnelige historien, som jo handlet om Ubaydullah Hussein. Det er rett og slett en langt bedre søknad, forklarer dokumentarfilmkonsulent KriStine Ann Skaret til Filter Film og TV.

(Dokumentaren er en av hele 19 nye prosjekter som får tilskudd, inkludert Joachim Triers overnaturlige thriller «Thelma», «Jeg er din»-regissør Iram Haq og «Kule kidz gråter ikke»-regissør Katarina Launings neste kinofilmer, en ny Anders Baasmo Christiansen-behandling av den moderne mannens eksistensielle angst, samt en kunstfilm NFI har eksplisitte Gullpalme-ambisjoner for.)

Siden sist runde er «Islamisten»  – som også er støttet av NRK og Fritt ord – videreutviklet til også være en film om filmskaperes kildevern og rettsprosessen i etterkant av PST-razziaen, forteller Ulrik Imtiaz Rolfsen selv på telefon fra Manchester, der han er i gang med opptakene til BBC-serien «In the Dark».

– Jeg er veldig glad for denne støtten, slik at vi nå kan ferdigstille filmen. Temaet er jo fortsatt aktuelt. Og så er jeg veldig glad for at enda flere har tro på dette prosjektet, som jeg har jobbet på sammen med medregissør Khan Farooq i mange år, sier Rolfsen.

Lukket miljø

«Islamisten» begynte som en film om det norske islamistmiljøet, og under filmingen traff teamet to norske konvertitter som ville reise til Syria for å delta i borgerkrigen (den ene døde, mens den andre ble arrestert på flyplassen i Gøteborg). I juni 2015 slo imidlertid PST til mot Rolfsens arbeidslokaler og tok beslag i opptak, i strid med journalisters sevanerett til å holde upubliserte intervjuer for seg selv.

Høyesterett slo til slutt fast at beslagene var ulovlige, med en kjennelse som uttalte at filmprosjektet er «i kjernen av undersøkende journalistikk», «griper fatt i et sentralt og presserende samfunnsproblem hvor allmenheten og myndighetene har behov for kunnskap og innsikt», og er gjort mulig fordi filmskaperen har «en særlig og tillitsbasert tilgang til et lukket islamistisk miljø».

Nå kan filmen komme på TV allerede til høsten.

– Vi er allerede i gang med å råklippe den nye historien, og gjør ferdig jobben når jeg er ferdig i Manchester om en måneds tid, sier Rolfsen.

Høyt nivå

De andre dokumentarene som har fått tilskudd, spenner i tema fra selfangst og religiøse ritualer til sensur i diktaturer, næringsutviking på Grønland og optometriens inntog i Moldova.

– Norske produsenter er blitt utrolig dyktige til å lansere på kino og finne finansiering internasjonalt, og de store prosjektene for kino og med internasjonalt potensiale er kostbare å lage. Derfor ligger lista veldig høyt, og det er blitt en utfordring for de mindre norske filmene å nå opp, sier KriStine Ann Skaret.