Ett døgn etter at japanske Sony 15. november lanserte spillkonsollen PlayStation 4 i USA og Canada, var over én million maskiner revet bort (riktignok var nesten alle forhåndsbestilt). Da konkurrenten Microsoft en uke senere kjørte ut Xbox 360-oppfølgeren Xbox One i USA og 12 andre land, ble også mer enn én million maskiner snappet opp første døgnet (men ikke i Norge – her lanseres ikke Xbox One før tidlig neste år).

Begge aktørene fikk dermed en rekordgod start på den neste konsollgenerasjonen. Samt en bekreftelse på at svært mange spillere fortsatt er opptatt av bedre grafikk og kraftigere ytelse i stua i en tid der smarttelefoner og nettbrett får stadig mer dominans.

Sony har selv satt et salgsmål på tre millioner PS4-maskiner i år. Med en allerede utsolgt salgsstart i Norge og resten av Europa 29. november kan det godt tenkes at selskapet lykkes med det. Hvordan salgsutviklingen fortsetter i de kommende månedene og årene, er imidlertid mer i det blå.

De siste årene har ikke pilene bare pekt oppover for de tradisjonelle spillkonsollene, noe Nintendo – den tredje av de «tre store» – smertelig har fått erfare. Fra mars til september i år hadde det japanske selskapet bare solgt 460.000 WiiU-konsoller; siden lanseringen før jul i fjor har totalsalget ennå ikke oversteget fire millioner.

Til sammenligning kunne forgjengeren Wii vise til over 20 millioner solgte enheter i løpet av sitt første år.

På de sju-åtte årene som er gått siden PlayStation 3 og Xbox 360 meldte sin ankomst, har spillbransjen gått gjennom en rekke fundamentale endringer. Mest merkbart er nok det nevnte inntoget av apper, etterhvert så omfangsrike og på stadig flere plattformer at vi forlengst har sluttet å lett nedlatende omtale dem som «mobilspill».

Hvordan denne utviklingen vil fortsette (ennå er ikke Apples tilstedeværelse på tv-skjermene våre spesielt merkbar) er garantert et internt spenningsmoment hos konsollfabrikantene.

Inn fra sidelinjen kommer dessuten en aktør bedre egnet til å gå mer målrettet i strupen på de tradisjonelle spillkonsollene enn appene foreløpig kan.

Den amerikanske spillutvikleren Valve, som driver verdens største digitale (og til nå pc-baserte) spillbutikk Steam, annonserte nylig sine planer om å erobre folks stuer med egne tv-tilpassede spillmaskiner i løpet av 2014. Med en håndkontroller som (ifølge dem som har prøvd den) går utenpå alt vi tidligere har sett.

Spillet om spillingen i stua går dermed potensielt inn i en ny fase straks Valve endrer konsollenes hjemmebane med over 65 millioner aktive Steam-kunder på lur, bevæpnet med forholdsvis rimelige priser på store mengder toppspill. Til sammenlikning har Xbox Live 48 millioner kontoer, mens PlayStation Network har 110 millioner (hvor mange av disse som er aktive, er usikkert).

I tillegg til å produsere en egen spillmaskin, åpner Valve også opp for at andre produsenter kan lage sine egne varianter av Steam-boksen. Selve (det Linux-baserte) operativsystemet er gratis og fritt tilgjengelig, noe som gjør at hvem som helst kan bygge egne varianter av maskinen.

Fra både Sony og Microsoft kommer selvsikre uttalelser om at selskapene aldri har hatt større tro på spillkonsollenes posisjon – men det innrømmes også at potensielle konkurrenter holdes under oppsikt.

For oss spillere er denne høyteknologiske knivingen uansett gode nyheter. Med forholdsvis lik innmat i de forskjellige maskinene er det heldigvis ikke på det tekniske noe avgjøres, men hvordan kraften utnyttes.

Uansett hvilket navn som står utenpå en maskin, vil det alltid være opplevelsene alt handler om: Det er med gode spill spillet vinnes.

Denne teksten har tidligere stått på trykk i Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv.