Et av mine aller største julegaveønsker var tur til London i februar/mars for å se West End-oppsetningen av Matt Stone, Trey Parker og Robert Lopez‘ musikal «Book of Mormon». Men fikk jeg det? Neida!
Men nå blir det kanskje muligheter for å se historien likevel, selv om jeg er blakk og billettene sikkert er utsolgt.
New York Times rapporterer nemlig at Parker og Stone har startet opp sitt eget produksjonselskap, kalt Important Pictures, og at et av produksjonshusets første oppgaver blir en filmversjon av nettopp «Book of Mormon».
Stone og Parker har bra med kapital, etter 15 år med solid «South Park»-inntjening. Broadway-versjonen av «Book of Mormon» har også tjent inn drøyt 200 millioner dollar, og hanket inn ni Tony Awards i 2011.
«Book of Mormon» er imidlertid ikke det eneste prosjektet Important Pictures skal jobbe med – planen er også å investere og produsere flere tv-serier og filmer.
– Etter å ha jobbet med flere ulike studioer gjennom årene, kom vil til erkjennelsen at våre favorittfolk i denne verden er oss selv, skriver Parker og Stone i en pressemelding.
I et intervju med New York Times sier Matt Stone at de ønsker å modellere selskapet etter George Lucas‘ Lucasfilm eller Steven Spielbergs DreamWorks.
– Men på en annen side er det en teit sammenlikning siden de er enorme. Vi ønsker å være en mindre og mer beskjeden versjon av disse.
Bra! Men tilbake til «Book of Mormon», som ofte beskrives som en musikal for folk som ikke liker musikaler. Noe som egentlig er ganske merkelig, siden Parker og Stone beviselig elsker sjangeren, og siden «Book of Mormon» er catchy og positiv som musikaler flest.
Men hei, vi snakker likevel om en oppsetning hvor et av signaturnumrene kulminerer i et kor som synger «Fuck you God in the ass, mouth and cunt, fuck you in the eye!»
Det siste har jeg plukket opp fra kollega Martin Bjørnersens anmeldelse av plata i Morgenbladet.
– Åpningsnummeret «Hello» kan være den beste åpningen på noen Broadway-musikal siden Spelemann på takets «Tradition». Og der historien fokuserer mye på de unge mormonernes naive, disneyfiserte bilde av Afrika, følger de opp med en parodi som på langt nær overgår originalen på musikalsk Lion King-eksotika i glansnummeret «Hasa Diga Eebowai», skriver Martin i sin anmeldelse.
