Årets Cannes-festival er over; ettertraktede trofeer er delt ut i festivalpalasset på Croisetten, her er en kjapp oppsummering av det viktigste du trenger å vite:

Årets jury – ledet av «Mad Max: Fury Road»-regissør George Miller og med skuespillerne Kirsten Dunst, Donald Sutherland og Mads Mikkelsen som de mest kjente medlemmene – gjorde alle bookmakerne og spåkonene til skamme. Storfavoritter som tyske Maren Ade, med sin komedie «Toni Erdmann», og Jim Jarmusch med Adam Driver-filmen «Paterson», må begge fly hjem uten noen av de store prisene i bagasjen.

Gullpalmen gikk istedet til den britiske 79-åringen Ken Loach, som også vant den i 2006 og egentlig hadde pensjonert seg fra sitt livslange kall til å filme fortellinger fra arbeiderklassen da han fant det maktpåliggende å lage «I, Daniel Blake». Filmen beskrives som en en grim historie om fattigdom, arbeidsløshet og velferdsstatens marerittaktige bakside, svøpt i rigide regler og druknet i ubegripelige skjemaer.

Loach – som har dokumentaren «Spirit of ’45» og krigsfilmen «Route Irish» på Netflix i Norge – brukte takketalen blant annet til å påpeke den absurde kontrasten mellom filmens tematikk og den overdådige glamouren på filmfestivalen.

Han advarte mot å la den ekstreme høyresidens utnytte fortvilelsen i befolkninga og minnet om at «en annen verden er mulig og nødvendig».

Mens enkelte kritikere – som i Los Angeles Times – mener juryen med sin avgjørelse vektet et aktuelt politisk budskap tyngre enn rent filmkunstneriske oppnåelser.

 

Hodet i høyttalerkassa

Enda høyere odds var det for at den nest mest prestisjetunge prisen, Grand Prix, gikk til 27 år gamle Xavier Dolans «It’s Only the End of the World», som har mottatt noen av de minst barmhjertige anmeldelsene i år (bare slått av av Sean Penns kritiker-maltrakterte flyktningfilm «The Last Place»).

Dolans film handler om en ung mann som må overbringe sin familie den lite hyggelige nyheten om at han er dødssyk. Å se filmen er «som å putte hodet inn i en høyttalerkasse på en Motorhead-konsert», ifølge The Guardian, som altså er blant dem som liker filmen.

Heller ikke det eneste norske innslaget på årets festival, Anders Danielsen Lies birolle i Olivier Assayas «Personal Shopper» – der Kristen Stewart kombinerer stylist-jobb i Paris med å jage spøkelser på høylys dag – så ut til å få noen hjerte-emojis i Cannes, med full pipekonsert på pressevisningen. Likevel mottok filmen regiprisen, som den riktignok måtte dele med rumenske Cristian Mungius «Graduation».

 

Å ja, du er norsk ja

«Drive»-regissør Nicolas Winding Refn var en annen mann som tydeligvis polariserte festivalpublikummet, med sin motebransje-sentrerte thriller «The Neon Demon». Det ble ingen priser på dansken, men han fortsatte sin tradisjon med å ha noen av de mest underholdende pressekonferansene i Cannes, der blant annet Aftenpostens utsendte fikk kjenne på litt deilig, dansk arroganse. Spol cirka 37 minutter her:

Helt uten nordisk ære ble likevel ikke årets Cannes-festival, da den finsk-svenske boksefilmen «The Happiest Day in the Life of Olli Mäki» av Juho Kuosmanen til slutt fikk hovedprisen i sideprogrammet Un Certain Regard. Det er første gang noensinne at en finsk film vinner denne prisen.