Da George Lucas nylig solgte LucasFilm til Disney for fire milliarder dollar, var det den største personlige lønningsdagen i Hollywoods historie.

Men et annet studio i Hollywood må ha gremmet seg voldsomt. Det Disney betalte så klekkelig for, var nemlig de samme verdiene som Twentieth Century Fox ga fra seg frivillig nesten 40 år tidligere.

Dette er historien om hvordan Lucas lurte Fox, og samtidig ble mangemilliardær.

Denne fortellingen kan for eksempel starte i februar 1972. George Lucas hadde akkurat ferdigstilt sin andre spillefilm «American Graffiti», en personlig og hjertevarm ungdomsfilm om oppvekst og bilkjøring, og en film som var diametralt motsatt av den kjølige og stilistiske sci-fi-debuten «THX 1138» (1971).

Det var hans gode venn og mentor Francis Ford Coppola som hadde oppfordret Lucas til å lage en mer positiv film, et drama som kapret hjertene og ikke hodene. Vinteren 1972 var det fremdeles over ett år til «American Graffiti» var klar for amerikanske kinoer – og bli en av de mest lønnsomme filmene noensinne. Men opplevelsen med å lage en positiv film hadde gitt Lucas mersmak.

Nå ville han lage film for de enda yngre. Nå ville han lage «Star Wars»:

– Jeg tenkte, kanskje jeg burde lage en film for barn. Graffiti var for 16-åringer, mens dette ville være for 10-12-åringer. Disney hadde gitt fra seg sitt herredømme over barnemarkedet, og ingen hadde tatt deres plass, observerte Lucas i et intervju med Rolling Stone i 1977.

Så i februar 1972 begynte han å skrive på det som skulle bli en av de største filmsuksessene noensinne. Han leste seg opp på eventyr og legender. Men selve skrivingen kom ikke lett for ham. Etter over ett års jobbing hadde han ikke mer enn et synopsis klart.

Agenten hans Jeff Berg prøvde å selge ideen til Universal (som hadde produsert Graffiti) uten å lykkes. Men Alan Ladd hos Fox hadde på forsommeren i 1973 fått en sniktitt på «American Graffiti» og var begeistret. Lucas pitchet «Star Wars» til ham som en blanding av «Buck Rogers» og «Captain Blood». Stemningen var god mellom de to.

I juli 1973 signerte Twentieth Century Fox en intensjonsavtale om å finansiere og distribuere «Star Wars». Avtalen ble reforhandlet i september, noen uker etter at det var klart at «American Graffiti» ville bli en stor kommersiell suksess. Nå satt Lucas med gode kort på hånden, og utnyttet det til det fulle. Han skulle få 40 prosent av bruttoinntekten, og filmen skulle produseres av hans eget selskap Star Wars Corporation (som senere ble LucasFilm).

Dette var allerede en oppsiktsvekkende god avtale. Men den viktigste klausulen kom til sist, og var samtidig den delen av avtalen Fox hadde minst problemer med å godta: Lucas skulle beholde alle musikkrettigheter, alle inntekter ved salg av soundtracket, samt rettigheter til eventuelle oppfølgere. Dessuten skulle han ha eksklusive rettigheter til å lage produkter og leketøy med utgangspunkt i «Star Wars»-universet. For Fox var disse betingelsene enkle å godta fordi ingen i Hollywood fram til da hadde tjent store summer på noen av delene.

Oppfølgere hadde til gode å gjøre mer enn lunken suksess. Leketøy var det vanskelig å få ut i butikkene før det hadde gått så lang tid at filmene allerede var glemt. Og salg av soundtrack var en minimal bransje. «Star Wars» skulle snu opp ned på alt dette.

For Lucas var avtalen en mulighet til å bli sin egen herre. Erfaringene hans fra filmskaping hadde gjort ham mindre og mindre interessert i å være regissør, og mer interessert i å være en mer tilbaketrukket produsent. En forretningsmann. Innspillingen av «Star Wars» skulle gjøre ham enda mer sikker i sin sak.

Produksjonen var full av problemer. Selskapet Industrial Light and Magic ble etablert for å lage spesialeffektene, men slet med å få til overbevisende scener fra verdensrommet. Robotene i filmen fungerte ikke som de skulle, mens Lucas hadde store vanskeligheter med personinstruksjon på settet.

I det samme intervjuet med Rolling Stone innrømmer Lucas at Star Wars på mange måter ble reddet av genial klipping (utført for det meste av hans kone Marcia Lucas):

– Jeg slet gjennom hele denne filmen, jeg hadde en forferdelig tid og det hele var svært ubehagelig. Det var store problemer underveis, og vi måtte jukse hele tiden. Mye ble gjort i klippen.

Juksing eller ei, «Star Wars» ble en umiddelbar hit og spilte inn nesten 200 millioner dollar (en uhørt høy sum i 1977). Lucas var plutselig søkkrik. Hva skulle han gjøre?

Jo, pensjonere seg. Bare noen uker etter premieren, uttalte han følgende til Rolling Stone:

– En av grunnene til at jeg ville lage Star Wars er at jeg elsker leker og spill, og med denne filmen kan jeg generere mye av dette. Dessuten tenkte jeg at salg av Star Wars-produkter i tillegg til oppfølgere, vil gi meg nok inntekter til at jeg kan pensjonere meg fra filmskaping. Når jeg sier ’pensjonere meg’ så tenker alle at jeg skal flytte til Hawaii og bo der resten av livet. Det skal jeg ikke. Jeg skal starte en slags leketøysforretning, samtidig som jeg skal være eksekutivprodusent for fremtidige Star Wars-filmer.

Med avtalen med Disney kan Lucas endelig pensjonere seg fra leketøysbutikken også.

Noen milliarder dollar rikere.