Hva gjør en streamingtjeneste med enorme budsjetter og abonnenter over hele verden når det setter seg fore å ta opp kampen om de aller gjeveste filmprisene?

Jo, den gir tidligere Oscar-vinner og publikumsyndling Alfonso Cuarón («Harry Potter og fangen fra Ashkaban», «Gravity») penger til å realisere sin mest personlige film – en lavmælt, men dramatisk gjenfortelling av en rekke av filmskaperens barndomsminner fra sin middelklasseoppvekst i Mexico by.

Resultatet – filmen «Roma», som er oppkalt etter bydelen Colonia Roma og ikke den italienske hovedstaden – var blant filmene Netflix trakk fra filmfestivalen i Cannes i år i protest mot kravet om at den må gå kino i Frankrike for å være med og konkurrere om Gullpalmen.

Het Oscar-kandidat

Men da den omsider fikk sin verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia i august gikk den hen og tok selve Gull-løven, ble bejublet av kritikerne og nå mumles det om at «Roma» kan være en utfordrer til Oscar-priser i flere prestisjetunge kategorier enn «beste fremmedspråklige».

Neste uke slippes den på strømmetjenesten (i Norge etter noen få kinovisninger i Oslo, Trondheim og Tromsø til helga).

La oss komme til poenget: Omtrent midtveis i filmen er det en sekvens som kommer til å bli lagt godt merke til av norske seere. Vi spoiler ikke filmen ved å avsløre at det dukker opp en norsk karakter, «Ove Larsen», som spiller en begrenset, men bemerkelsesverdig rolle i et surrealistisk og ikke så rent lite humoristisk, lite hvileskjær i filmen.

Og der andre, utenlandske filmskapere bare tar en hvilken-som-helst utlending, gir ham en utskrift av noen Google-oversatte fraser og lar det stå til, fikk Cuarón tak i en vaskeekte nordmann til rollen, som blant annet innebærer et helt spesielt kostyme og en a cappella-framføring av den gamle sangen «Barndomsminne frå Nordland».

Altså denne her:

Skuespiller Kjartan Halvorsen (46) er et tidligere helt ubeskrevet blad i filmsammenheng, og det skyldes at han egentlig er professor, ikke skuespiller. Han ble rekruttert til filmen på den offisielle 17. mai-festen til den norske ambassaden i Mexico by for to og et halvt år siden.

– Jeg underviser i reguleringsteknikk ved det største, private universitetet i Mexico og har bodd her i tre år siden frua er halvt meksikansk. Barna og jeg var med på 17. mai-festen, der filmens castingdirektør sto og delte ut flygeblader om at de lette etter nordmenn til en film, forteller Halvorsen til Filter Film og TV.

– Det var åpenbart at castingdirektøren brant etter fortelle hvilken regissør det var snakk om, men det fikk vi ikke vite før mye senere i prosessen, sier han.

«Roma» bygger på Alfonso Cuarons egne barndomsminner, og er fotografert av regissøren selv. Foto: Carlos Somonte/Netflix

Fikk sjokk da han så opening credits

Han sier han smått registrerte flygeblad-utdelingen som en kuriositet før han forsvant inn til nasjonaldagsfeiringa. Barna hans insisterte imidlertid at det ikke gikk an å la en slik sjanse gå fra seg, og Halvorsen endte med å både snakke med castingdirektøren og registrerte sin interesse.

Flere audition-runder senere var det klart at ikke bare han, men hele familien var ønsket til sekvensen, som foregår under og etter en stor fest på en hacienda utenfor storbyen.

Den ble spilt inn på sju innspillingsdager, ikke medregnet lydpålegg i etterkant.

– Det var tydelig at akkurat denne scenen betydde mye for Alfonso. Allerede i starten av castingprosessen var de veldig opptatt av om jeg kunne synge – så jeg forsikret dem om at, joda, jeg synger godnattsanger for barna hver kveld! Og regissøren selv spurte stadig om jeg hadde husket å øve på denne sangen. Da jeg møtte ham igjen et halvt år senere for å legge på lyd var han åpenbart veldig fornøyd med hvordan scenen var blitt, forteller Kjartan Halvorsen.

Regissør Alfonso Cuarón og hovedrolleinnehaver Yalitza Aparicio på settet. Heller ikke hun hadde spilt i noen film tidligere. (Foto: Netflix)

Den norske professoren var likevel ikke forberedt på hvor sentral scenen skulle bli i den ferdige filmen – eller at hans eget navn kommer opp på skjermen i store bokstaver under innledningen.

– Det oppdaget jeg først da alle birolle-innehaverne ble samlet for en visning av filmen i september. Og det var et sjokk, for det hadde jeg absolutt ikke forventet eller hørt noe om verken fra Alfonso eller produsenten. Jeg synes ikke min innsats var så stor at det var nødvendig å kreditere meg slik, men det er jo bare å takke og bukke, sier han beskjedent.

Eventyrlig opplevelse

Vi er naturligvis nysgjerrige på historien til denne «Ove Larsen», og hva han gjør på den meksikanske landsbygda på starten av 70-tallet.

– Jeg vet ikke mer enn at filmen er basert på Alfonsos egne barndomsminner, og at han har et minne av at det var en norsk-meksikansk familie på denne herregården familien hans pleide å reise til for å feire nyttår. Det var hvertfall slik han husket det – i etterkant har han stusset på det og lurt på om det kan ha vært en svenske, ler Halvorsen, som opprinnelig er fra Stavern i Vestfold.

En helt vanlig, norsk familie. Bortsett fra at de bor i Mexico. Og er med i den nye Alfonso Cuaron-filmen… Foto: Privat

 

For ham, kona og ungene var innspillingen av filmen likevel et eneste stort eventyr.

– Det var utrolig å oppleve en kunstner som Alfonso Cuarón i aksjon, og se hvor mye arbeid han legger i hver minste, lille detalj. Han var svært hyggelig mot oss amatørskuespillere, som det jo er mange av i filmen. Men overfor de profesjonelle folka bak kamera var han knalltøff. Slik må det jo være, når lyset er rett og alle er klare kan ikke et opptak spoleres av at ei bildør ikke lar seg åpne som den skal, sier Halvorsen.

Holdt tett om filmdebuten

Selv har han tenkt at om alle kan relatere seg til kjernehistorien i «Roma» – om to kvinner som på hver sin kant blir sviktet av sine menn – så vil deler av det politiske bakteppet i filmen fly over hodene på den som ikke kjenner nyere meksikansk historie.

Først etter Venezia-premieren gikk det opp for debut-skuespilleren at «Roma» har kraft i seg til å bli et globalt fenomen.

– Jeg har nesten ikke fortalt det til noen at jeg er med i filmen. Men nå har den hatt kinopremiere her i Mexico, så nå renner det inn mail fra studentene mine: «Professor, jeg så deg i en film!», ler han.