Filmatiseringen av Mads Larsens balleroman «Pornopung» har fått svært god mottakelse, noe som igjen har trukket så mange som 61.000 folk til kino.

Det er såpass mange over grensen på 10.000 at filmen klart kvalifiserer til såkalt etterhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt. Noe som hadde sikret en utbetaling tilsvarende alle inntekter fra kinobilletter, dvd-salg og andre inntekter, opp til et tak på sju millioner.

Hadde det bare ikke vært for at produksjonsselskapet Feil Film hadde glemt å søke om etterhåndsstøtten.

Ifølge Aftenposten oppdaget produsentene at de hadde glemt å slenge inn søknaden først etter premieren den 19. juli, mens søknadsfristen gikk ut fire uker før premieren. Søknaden ble derfor først innlevert 22. juli.

Nå har filminstituttet avslått søknaden:

– Det står klart og tydelig i forskriften fra Kulturdepartementet at søknader skal være levert elektronisk til oss innen fire uker før premieren, sier avdelingsdirektør Ivar Køhn ved filminstituttet til Aftenposten.

Feil Film har nå innlevert en omfattende klage på vedtaket, med god juristhjelp fra Produsentforeningen.

–  Vi er unge og uerfarne, og dette skjedde midt i alt kaoset rundt ferdigstilling og premieremas. Reaksjonen fra filminstituttet står likevel ikke overhodet i forhold til konsekvensene og alle dem som blir rammet, sier regissør og produsent Johan Kaos til Aftenposten.

Han mener at flere andre filmer har fått støtte til tross for sen søknad, blant annet «Pelle politibil på sporet», «Sønner av Norge», «Thale», «Flukt» og deres egen «Bambieffekten».

Mye av finansieringen av «Pornopung» belaget seg nettopp på en etterhåndsstøtte, der denne ville gå med til å dekke arbeidskreditten fra de involverte og regningene fra levererandørene av utstyr og tekniske tjenester.