Først av alt: SPOILERE! Både for tv-serien så langt, tida etter fengselet i tegneserien og en Steinbeck-roman

Skaperne av «The Walking Dead» har aldri vært redde for å utforske de psykiske konsekvensene av skrekkuniverset de har plassert rollefigurene sine i, men den nyeste episoden traff litt ekstra hardt.

For: All verdens blod og gørr kan ikke måle seg med skrekken som oppstår av å se 11 år gamle Lizzie smile fordi hun har drept lillesøstera si.

Det verste er kanskje ikke engang handlingen, vi er vant til å se også unge mennesker dø i serien, men å se hvor totalt virkelighetsforståelsen hennes er brutt. Vissheten om at en slik feilkobling kan oppstå i hvem som helst, at man kan forsvinne i sitt eget hode uten å selv ane det.

I den virkelige verden kan man faktisk finne veien tilbake, man kan bli snakket frisk eller få piller som flater ut virkeligheten både på godt og vondt.

I «The Walking Dead» er imidlertid ikke psykiatrien helt hva den pleide å være, og det finnes ikke mange alternativer. Carol (Melissa McBride, som etter denne episoden kan være hakket nærmere en Emmy) og Tyreese (Chad Coleman) kan ikke ta Lizzie med seg. Både de og babyen Judith vil være sjanseløse om de splitter opp for at en av dem skal ta ansvar for Lizzie.

Dermed, før sjokket har rukket å legge seg, tar Carol Lizzie med seg ut og ber henne «se på blomstene». Mens Lizzie har ryggen mot henne tar Carol frem pistolen og skyter.

På Twitter har sjokkerte fans snakket om episoden i flere dager nå.

 

 

 

 

Parallellen til den vonde slutten på John Steinbecks «Of Mice and Men» er vanskelig å unngå (ComicBook.com har det relevante utdraget), faktisk førte Twitter-samtalene til at hashtaggen #ofmiceandmen begynte å trende.

 

 

 

I den fortellingens klimaks må karakteren George ta sin mentalt tilbakestående kompis Lennie av dage etter at han har drept en dame ved et uhell. Mens en lynsjemobb på jakt etter Lennie nærmer seg, ber George ham se ut over elva og tenke på gården de skal få sammen. Og så skyter han ham i bakhodet.

Episoden har imidlertid også en klar parallell i tegneserien, som fortsatt streker opp de store linjene for tv-seriens fremdrift. Der er det Carl som blir vitne til at en traumatisert liten gutt dreper broren sin, og deretter ender opp med å gjøre det som gjøres må.

– Dette er et eksempel på en fortelling jeg virkelig digga i tegneserien, men ikke hadde lyst til å gjøre helt på samme måte, sier seriesjef Scott M. Gimple til Entertainment Weekly.

Han har selv skrevet episoden og viser dermed nok en gang at han er mannen å gå til for seriens mest minneverdige øyeblikk, slik han også gjorde med episoden «Clear».

Gimple forteller videre at han hadde tegneserieskaper Robert Kirkmans velsignelse til å gjøre endringen i det som egentlig var et viktig steg i karakterutviklingen til Rick’s sønn Carl.

Samtidig beholdt han andre ting som de utspilte seg i kildematerialet, for eksempel at Mikas død ikke skildres men at Carol og Tyreese i stedet oppdager barna etter at det har skjedd.

– Jeg hadde likt å kunne ta æren for det, men det er hovedsaklig sånn det skjedde i boka. Det ble oppdaget, ikke vist. Det var veldig effektivt da, det virka på meg da jeg leste det og jeg visste det ville være effektivt på den måten også. Det er et tilfelle hvor publikums fantasi vil være mye grusommere enn noe vi kunne gjort.

Selv om mange fokuserer på scenen hvor Carol skyter Lizzie, er kanskje den påfølgende scenen med Carols innrømmelse (et indirekte selvmordsforsøk?) om å ha drept Karen og David og reaksjonen og tilgivelsen fra Tyreese vel så sterk for all nerven som ligger i blikket hans.

– Jeg er ikke så glad i ting som kun er håpløst mørke, som bare er én ting, sier Gimple i Entertainment Weekly-intervjuet.

– Det som tenner entusiasmen min er fortellinger som virkelig viser alle sider av det å være menneske. Selv i den forferdelige, forferdelige, forferdelige situasjonen kom det noe godt ut av det.

Han lover samtidig at de to siste episodene vil ta sesongen, Gimples første som seriesjef, til sin følelsesmessige konklusjon med både tragiske, sinnsyke og håpefulle elementer.

Som de fleste andre episodene i serien, altså.