Det var en gang, for ikke alt for lenge siden, at navnet Johnny Depp var ensbetydende med en original og folkesky skuespiller, som mente at kjendisspetakkelet var en like kjærkommen del av jobben som gnagsår er det for en maratonløper.

Det ser derimot ut som Johnny Depp har omfavnet femtiårskrisa med åpne armer, der han nå velvillig poserer foran kameraet med sin 22 år yngre kjæreste, Amber Heard.

Ringen hun strategisk viser fram på alle bildene har gjort at de seneste månedenes overskrifter om Johnny Depp stort sett går i tralten «Guuud, nå han har fridd! Nå blir det bryllup! O!M!G!»

Karrieren har gått litt samme veien som integriteten. «Dark Shadows», den siste filmen hans sammen med bestevennen Tim Burton, ble en film som dessverre gjorde det klart at de har nådd bunnen i den brønnen de to tidligere har hentet sin geniale galskap .

Med fjorårets «Lone Ranger» ble Depps karakteristiske scenepersona «eksentrisk fyr med mye sminke» et kvalmende stykke av den bløtkaka som egentlig var veldig god, men som man har blitt servert alt for mye av.

Hva er det som har skjedd med Johnny? Han pleide da å være en av verdens kuleste menn?

Historien til Johnny Depp er en historie som er prefekt for en Hollywood-legende. Han kom fra beskjedne kår og sluttet på skolen som femtenåring for å være musiker i Los Angeles. Dette er et scenario som oftere enn ikke er starten på en tragisk historie om rusmisbruk og elendighet, men for Depp sin del var dette starten på noe bra.

Hans sti var ikke fri for dop og kriminalitet, men med biinntekt som telefonselger klarte han å få det så noenlunde til å gå rundt som frontmann i The Kids. Som sånn for ordens skyld var et helt annet band en det med samme navn fra Trøndelag. Dessverre.

De første rollene han tok, deriblant i «Nightmare on Elm Street» i 1984 og kultserien «21st Jump Street» var mer trigget av et behov for å betale regninger enn ambisjonen om å være skuespiller.

Ifølge legenden var det en biografi om James Dean som fikk med-rebell Johnny til å virkelig fascinere seg for skuespilleryrket. En annen virkelig stor inspirasjonskilde for ham ble Marlon Brando.

Brando var på den tiden godt over middagshøyden og i den delen av karrieren der man ofte bare referer til ham som «fat-Brando». De to gjorde to filmer sammen på 90-tallet med «Don Juan Demarco» og «Brave» som om ikke annet ga grunnlaget for en gjensidig beundring mellom dem.

Depp skulle senere beskrive Brando som «en stor lærer, en stor mentor og en god venn». Kanskje burde Depp ha hørt på Brando da han ytret bekymring for at Depp en gang kom til å gå tom for rollefigurer.

Det er allikevel en person som har betydd mer en noen andre for Johnny Depps karriere: Tim Burton. De to fikk sitt store gjennombrudd sammen med «Edward Scissorhands» i 1990.

De utviklet et dypt vennskap da de ikke bare deler fasinasjonen for solbriller med fargede glass, men også begeistringen for absurde karakterer som lever på grensen til galskap. Tilsammen har de to rukket å gjøre hele åtte filmer sammen.

Burton og Depp er så godt som jevnaldrene og det er lett å se dem for seg som to sukkerhøye unger med ubegrenset tilgang til ulovlig fyrverkeri når de er på settet sammen. For selv om de skildrer personer og miljøer som liksminkede og fremmede er det alltid et drag av barnslig glede og naiv nostalgi over det de gjør sammen.

Depp opparbeidet seg også til å bli et anerkjent navn utenfor Burton-universet med filmer som «What’s Eating Gilbert Grape» og «Fear and Loathing in Las Vegas», men han ble forsatt regnet som for spiss i kantene til å innlemmes blant de virkelig store stjernene i Hollywood.

Han har heller ikke ønsket å gjøre seg mer spiselig ved å bruke det faktum at han er en over gjennomsnittet pen mann til sin fordel. I årevis har han forsøkt å dekke til sitt appellerende ytre med å kle seg som en middelaldrene kvinne på vei til en feministisk litteraturfestival.

Og Depp passer nok best litt på siden, langt nok ute i skyggen til å beholde mystikken.

Slikt sett burde han kanskje ha holdt seg unna «Pirates of the Caribbean», der hans egenart som skuespiller fikk sitt virkelige store folkelige gjennombrudd som Jack Sparrow. «Pirates»-filmene er riktignok severdige filmer med masser av sjarm, men det er litt bittert at en av sin generasjons dyktigste skuespillere brukes til å filmatisere en av attraksjonene i Disney-land.

For hvor kult hadde det ikke vært om han hadde ristet av seg den barnslige sjarmen og kastet seg hen til det mørke som de fleste av rollefigurene hans balanserer på kanten av?

Hva om han skildret noe som var så dystopisk og forstyrret at tenåringsjenter som «som er litt rare og spesielle og nerdete og sånn» overhodet ikke kunne relatere seg til det?

At han tolket noen som var så usympatisk at han slapp å bli ufrivillig hovedaktør i forferdelige påleggsreklamer der mor og datter snakker om hvor «trist og deilig han ser ut»?

Når Depp har hentet så mye inspirasjon fra Dean og Brando, burde han jo ta et lite notis fra Jack Nicholson også. Kjøre fullt på med ondskap og «here’s Johnny» uten avvæpnede rariteter og overdrevne gestikulasjoner.

Depp har tross alt en lang liste med filmer som viser at han har langt flere strenger å spille på som skuespiller.

Johnny Depp kunne kanskje ha trengt en tv-serie. En historie som var lang nok til at klovnesminken falmet av. Et univers som var stort nok til at han krype rundt og være merkelig uten å bli for påtrengende.

Siden tv ikke lenger fungerer slik at man må signere kontrakter for sju brede og sju lange år, men kan dedikere tid til et prosjekt ikke stort lenger enn en filminnspilling kan man jo håpe på at det er noen nyskapende hoder som plukker han med seg.

Slik blir det neppe. Foruten om det kommende midtlivskrisebryllupet er Depp klar for å gjøre repriser av rollene sine som både Mad Hatter fra «Alice in Wonderland» og Jack Sparrow.

Om ikke annet bærer kommende «Transcendence» smått bud på at man får se Johnny Depp fra en litt annen side enn vi har gjort i det siste.

For selv om Johnny Depp beundret Brando så kan han jo være så inderlig snill prøve å unngå at slutten av karrieren på samme note.