• Her kan du se «Seeking a Friend for the End of the World»

Noen ganger kan man nesten mistenke at filmselskapene bevisst slipper de beste romantiske komediene rett på hjemmekino, sånn at de kan torturere oss med bedritne drittfilmer på kino.

Det er i alle fall temmelig imponerende at både «Seeking a Friend for the End of the World» og «The Five-Year Engagement» (som også er ute denne uken) slippes rett på hjemmekino, mens graviditetshelvetet «What to Expect When You’re Expecting» og «Something Borrowed» kom på kino. La gå at denne apokalyptiske romansen ble en økonomisk katastrofe på amerikanske kinoer, der publikum muligens hadde fått mer enn sin dose dommedagsfilmer.

Så sånn ligger det an: verden kommer til å ende om tre uker, da den 112 kilometer brede asteroiden Mathilda deisen ned fra himmelen og utsletter alt liv på jorden. Det siste redningsforsøket har feilet, så nå er det ingen vei tilbake. Den deprimerte forsikringsselgeren Dogde (Steve Carell) får nyheten på bilradioen, og sekunder senere stikker kona hans (spilt av Steves virkelige kone Nancy Carell) av for å tilbringe den siste tiden sammen med sin hemmelige elsker.

I likhet med så mange andre prøver Dodge å opprettholde de trygge rutinene, mens samfunnet kollapser rundt ham. Han går på jobben hver dag, og stiller opp på vennemiddag hos ekteparet Diane (Connie Britton) og Warren (Rob Cordry) – der de småborgerlige gjestene tar heroin og har vill sex mens Dodge lukker seg inne på badet for å få fred fra desperasjonen deres.

Dommedagen bringer frem det verste i de aller fleste, men Dodge er bare trist, lei og ensom. Han gjør et halvhjertet forsøk på å begå selvmord ved å drikke en flaske vindusvask, men våkner bare opp i parken med en hangover og blandingshund bundet til benet. Dodge tar med seg bikkja hjem, og får seg en ny venn. Snart får han en til.

For en kveld oppdager Dodge naboen Penny (Keira Knightley) gråtende på verandaen sin, og slipper henne inn i leiligheten. Hun lover å ikke stjele noe, hvis han ikke voldtar henne. Den utadvendte bohemen Penny har slått opp med kjæresten, og savner familien sin i England – så de slår seg sammen for å dra ut av byen, før hele området blir rasert under voldsomme opptøyer.

Dodge har bestemt seg for å bruke de siste ukene på å finne ungdomskjæresten Olivia, som har sendt ham et brev der hun forteller at Dodge var «sitt livs store kjærlighet».

Deretter skal han hjelpe Penny med å finne en pilot som kan fly henne hjem til foreldrene i England. Herfra forvandler «Seeking a Friend for the End of the World» seg til en absurd «road movie», en melankolsk tragikomedie og en høvelig gripende romanse, der Penny og Dodge møter en rekke eksentriske mennesker mens de gradvis faller for hverandre.

William Petersen fra «CSI» dukker opp som en dødssyk truckfører som har betalt en leiemorder for å drepe seg selv, moromannen Patton Oswalt er en kåt drukkenbolt som har bestemt seg for å ha sex med alle damene han møter – mens Gillian Jacobs (fra «Community») er en sterkt rusa servitør på en «TGI Friday’s»-aktig restaurant, som holder åpent frem til dommedagen for å tilby gjestene mat, oppjaget moro og fri sex.

De stikker også innom Pennys militante ekskjæreste Speck (Derek Luke), som er fast bestemt på å overleve dommedagen i et velutstyrt bomberom. Som i de fleste «road movies» er det reisen som er målet, ikke endestasjonen. I motsetning til de fleste filmer om verdens ende dreier ikke «Seeking a Friend…» seg om den desperate kampen for å overleve katastrofen, men om å finne kjærligheten før det er for sent. Så hvis du venter deg en tradisjonelt lykkelig slutt vil du trolig bli litt skuffet. Dette er imidlertid en fin kjærlighetshistorie om to personer som finner hverandre når det teller som mest.

Steve Carell gjør en veldig dempet, sympatisk innsats her, og har faktisk bra kjemi med Keira Knightley. Jeg har ikke alltid vært like imponert over Knightley, som har en hang til overspill og tekniske teaterfakter – men også hun gjør en varm og naturlig prestasjon her. Penny er på grensen til å være en Manic Pixie Dream Girl, men Knightley gir henne nok særpreg til at Penny føles som en flerdimensjonal personlighet. De er et veldig ukonvensjonelt par, men kjemien mellom dem klaffer allikevel på et vis.

Dette er regidebuten til manusforfatteren Lorene Scafaria, som også skrev «Nick and Norah’s Infinite Playlist» (2009) – nok en romantisk komedie der søt musikk oppstår under en lang biltur. Hun virker litt usikker som regissør, og gir «Seeking a Friend…» en tone som virrer litt ustødig fra bred humor til melankolsk drama – men det er også dette som gjør filmen så uforutsigbar og stadig overraskende.

Selv de øyeblikkene som ikke helt fungerer bygger på interessante ideer, og de scenene som tærer på troverdigheten er fortsatt gripende. La gå at historien er i overkant influert av Don McKellars «Last Night» (1998):

«Seeking a Friend…» er til tider skikkelig morsom, og til andre tider oppriktig rørende – men fungerer bedre som romantisk dommedagsdrama enn som komedie. Smart skrevet, bra spilt og kledelig skranglete. En av disse eksentriske filmene som neppe vil appellere til det brede lag av publikum, men som med tiden forhåpentligvis vil bygge opp en større fanbase.

Forresten litt pussig at «Seeking a Friend» dukker opp på VOD en knapp måned før den planlagte Maya-apokalypsen. Så vi har omtrent like lang tid på oss til å finne meningen med livet som hovedpersonene i filmen har. Jeg tipper uansett at en del apokalypseentusiaster kommer til å være grådig skuffet da 21. desember kommer og går uten så mye som et poff, der de sitter molefonkent innelukket i sine hjemmelagde bomberom på lille julaften mens resten av oss er opptatte med å pynte treet.

«2012-fenomenet» har også sikkert skylda for disse apokalyptiske dramaene:

«Melancholia» (2011):

Se filmen her:

«Apocalypse, CA» (2011):

Abel Ferraras «4:44 Last Day of Earth» (2011):

«The Divide» (2012):

Chevy prøvde seg også med denne apokalyptiske Superbowl-reklamen:

  • Her kan du se «Seeking a Friend for the End of the World»