Stakkars Coca-Cola. Først kritiseres OL-sponsoren for å ikke ta et aktivt standpunkt mot diskriminering av homofile i Russland.

Deretter dukker det opp en sak hos BBC om at Coca-Cola driver et nettsted som lar brukerne skrive navnet sitt på cola-bokser men nekter dem å skrive Gay (som jo faktisk er både fornavn og etternavn), med følgende feilmelding:

– Oops… la oss late som om du ikke nettopp skrev det. Vennligst prøv et annet navn.

Å, og så var det den episoden hvor de ifølge AmericaBlog offentlig forsvarte arrestasjonen av en mann med regnbueflagg ved en av rutene til den olympiske fakkelen i Russland.

Så hva gjør Coca-Cola? Det ethvert multinasjonalt megaselskap med milliardomsetning ville gjort:

De pumper millioner av dollar inn i en reklameplass under årets Super Bowl for å vise akkurat hvor tolerante de er.

Til tonene av den patriotiske låten «America the Beautiful» sunget på både engelsk, tagalog, spansk og andre språk ser tv-seerne hijab-kledte kvinner kjøpe mat fra en kinesisk matvogn, to menn med yarmulke som ser på frihetstårnet sammen og folk av ørten etnisiteter som generelt koser seg med cola.

Cola1

Og, de ser for første gang se en homofil familie i en Super Bowl-reklame. To fedre, som tar med datteren ut på rulleskøyter.

Om Coca-Cola var en person, kunne man kanskje sett for seg en frustrert og litt tykkfallen mann fanget midt i en storm, ropende inn i vindkastene at «nå må det da vel være greiiiiit?» Nesten litt Roy Andersson-stil.

Resultatet?

Rettighetsorganisasjonen GLAAD, som jobber for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle, virket i hvert fall glade. I følge The Hollywood Reporter ga GLAAD-president Sarah Kate Ellis denne uttalelsen:

– Det å inkludere en homofil familie i denne reklamen er ikke bare et steg frem for reklameindustrien, men en refleksjon av den voksende majoriteten av amerikanere som er stolte av å støtte sine LHBT-venner, familier og naboer som innvevde deler av «America the Beautiful».

Og folk som kjente igjen språket sitt i sangen ble kjempefornøyde. GMA News trekker for eksempel frem en Twitter-bruker som skriver:

Og se, den kjente Village Voice-spaltisten Dan Savage tvitrer også:

Det er lett å se for seg at den tykkfalne mannen smiler. Så fint! Til og med Dan Savage elsker…. vent nå litt. Han nevnte Russland. Men har ikke den tykkfalne mannen nettopp støtta alle homofile i verden og dermed indirekte også vist støtte til homofile i Russland UTEN å faktisk risikere trøbbel med sponsinga si?

Den tykkfalne sukker og titter litt på uttalelsen fra GLAAD-presidenten som trøst. Å. Vent. Hun sa noe mer.

Coca-Cola har demonstrert for USAs næringsliv at det å være LHBT-vennlig er god forretning, men idet verden snur blikket mot Sotsji er det på tide for OL-sponosorer som Coca-Cola å vise hele verden hvor vakre LHBT-familier er.

Hvorfor tar vindpustene seg opp igjen? Og hva er greia med all kulingen fra høyre?

– Hvis vi ikke kan være stolte nok som nasjon til å synge «America the Beautiful» på engelsk i en reklame under Super Bowl, for et selskap som er så amerikansk som det blir – farsken, da er vi på vei mot fortapelsen.

Tidligere kongressmann Allen West der, som på bloggen sin kaller reklamen «forstyrrende».

Og det var en av de mer velformulerte responsene. Deadspin har samlet en rekke av de som ikke var fullt så velformulerte.

– Dette er fuckings Amerika! #fuckcoke, tvitrer en.

– Sorry, men du kan ikke synge om Amerika på andre språk. Det er rett og slett uamerikansk. #fuckcoke, tvitrer en annen.

– Syng på engelsk for faen! #FuckCoke, tvitrer en tredje.

Det fortsetter slik en stund.

Antagelig er det sånt den tykkfalne børster av seg som små støvkorn. For:

Coca-Cola visste akkurat hva de gjorde med denne reklamen. De visste at den ville provosere hvite konservative, men viktigere, at den ville rette Coke inn mot latinamerikanere og andre hurtig voksende grupper i USA, skriver Jill Filipiovic i gårsdagens The Guardian.

Samtidig som hun innrømmer å ha fått en tåre i øyekroken av reklamen, oppfordrer hun også dem som befinner seg på den liberale siden av det politiske landskapet til å bli provosert.

For, hva med helseaspektet?

Coca-Colas mangfoldsreklame ble ikke laget bare for å feire et multi-etnisk Amerika. Den ble laget for å selge brus til kjapt ekspanderende men sårbare befolkningsgrupper, selv om det betyr at man bidrar til alvorlige helseproblemer, utnytter skiller i klasse og utdanning og forverrer etniske ulikheter.

Filipiovic konstaterer til slutt:

– At Coke går etter latinamerikanere og andre innvandrergrupper er omtrent like progressivt som RJ Reynolds som markedsfører mentolsigaretter mot afroamerikanere eller Phillip Morris som markedsfører Virginia Slim-sigaretter mot kvinner – altså, ikke veldig.

Mens debatten om reklamen og Coca-Colas OL-sponsorat fortsetter er historiens moral uansett klar:

Sotsji og markedsføring er en veldig vanskelig planke å balansere utpå. Spesielt for tykkfalne menn når vinden blåser fra alle retninger.

Bedre å holde seg til reklamer som denne: