Mens både fyrens familie og norske myndigheter jobbet febrilsk for å få ham løslatt fra kongolesisk fengsel, spilte Aksel Hennie i hemmelighet rollen som Joshua French i en filminnspilling i Sør-Afrika. «Mordene i Kongo» er, som du muuuligens har fått med deg, kinoklar denne helga.

Rollen var en Hennie gikk usedvanlig langt for å få riktig – selv til ham å være. Bare den fysiske forvandlingen er egnet til å imponere, eventuelt forskrekke:

Aksel Hennie har satt seg i tannlegestolen for en rolle. Foto: Aksel Hennie/Instagram
  • For scenene der French, på slutten av sine åtte år som dødsdømt i fengsel i Kongo, er sjuk og avmagret, gikk Hennie ned mellom 15 og 16 kilo. Det skjedde ved hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog, og innebar at Hennie i en periode levde på under 1500 kalorier per dag («det handler ikke om hva du spiser, bare du spiser lite nok», sier han). Dermed så den vanligvis velbygde 42-åringen i en periode i 2016 slik ut:

  • For å få en sveis som liknet på French’ satte Hennie dessuten botox-sprøyter i panna. Dette for å få en lavere hårlinje, slik at parykken passet.

Og så kommer den omfattende researchen, såklart – Hennie hevder å ha snakket med hundrevis av mennesker, inkludert French selv, på cella i Kinshasa, for å danne seg et så sannferdig som mulig inntrykk av hva som skjedde den skjebnesvangre natta den 47 år gamle familiefaren Abedi Kasongo ble skutt og drept i nærheten av Bafwsende, dypt inne i det krigsherjede landet.

På ett tidspunkt smuglet Hennie dessuten et videokamera inn på cella til French, for at han skulle kunne gjøre sine egne opptak av forklaringer. Skuespilleren smuglet også sine egne notater ut av fengselet (han mener mellom 80 og 90 prosent av replikkene han har i filmen, er ordrette sitater fra French – fra egne opptak, utsagn til journalister og  tekstmeldinger).

– Jeg var så opptatt av å finne sannheten at jeg tok sjanser for å innhente informasjon. Jeg har satt både meg selv og andre i fare, sa Hennie på pressekonferanse onsdag i forbindelse med filmens kinopremiere.

Etterpå utdypet han overfor Filter Film og TV:

– Jeg har ikke satt livet mitt i fare – tror jeg. Men jeg har satt meg selv i en farlig situasjon. Jeg kunne selv ha blitt fengslet i Kongo, sier han.

– Er det verdt det?

– Ja, når filmen nå er ferdig, opplever jeg det slik. Hadde jeg blitt tatt – kanskje ikke, sier han.

«Sannheten» om drapet

Så, hva er sannheten om selve drapshandlingen i Kongo, som Hennie på talkshowet Lindmo forrige helg sa at finnes i filmen?

Tja. Det vises flere versjoner av handlingsforløpet. De har nyanserte forskjeller det kan være vanskelig å få med seg. Noen av dem kan tolkes som mer eller mindre pålitelige gjenfortellinger, snarere enn flashbacks. Vi tolket det slik at filmen legger sin autoritet bak forklaringen om at de to nordmennene ikke var skyldige i drapet; at det skjedde da bilen deres havnet i et bakholdsangrep.

– Jeg har dekning for å si at det er detaljer i denne filmen, som er sanne og som ikke har kommet fram før. Som jeg vet er sanne, sier Hennie.

– Men du sier også at filmen, til en viss grad, handler om spørsmålet «hva er sannhet, og hvem eier den»?

– Det kongolesiske rettssystemet har sin sannhet. Joshua French har sin sannhet, og alle de hundrevis av menneskene jeg har snakket med har sin sannhet. Min sannhet er ikke mer verdt enn deres. Det jeg opplever er sannheten, finnes i filmen – men jeg kan ikke sette meg over det kongolesiske rettssystemet eller Joshua French, og si det uten at de blir lyttet til. Jeg sier bare at hvis det finnes en objektiv sannhet om skuddet, tror jeg at den finnes i filmen, sier han.

Deler ikke tankegodset

– Hva tenker du personlig om utsagn fra French i filmen, som at «krig er sunt» og at det finnes en viss type mennesker, voldsmenn, som ikke kan finne seg til rette i et samfunn som det norske?

– Jeg registerer at det er Joshuas mening, at det er det han står for. Han ytrer også at det er flere enn ham som står for dette, og det har han nok rett i. Det er et tankegods jeg ikke deler, men jeg kjenner beveggrunnene hans og tankegodset hans så godt at jeg vet hvor det kommer fra og i hvilken kontekst det står. Generelt dømmer jeg ingen for hva de tenker. Det er heller ikke min jobb; min jobb er å portettere et menneske med et annet tankegods enn mange andre, sier Hennie.

 

Hennie i en scene fra filmen. Foto: Friland Produksjon / Nordisk Film Distribusjon

 

– Føler du, etter all denne researchen, at du har fått en forståelse for at Tjostolv Moland og Joshua French tok de livsvalgene de gjorde?

– Jeg forstår det, uten å forsvare det. En av de viktigste oppgavene mine har vært å sette meg inn i hvordan de tenker, deres verdensbilde og deres kjerne, sier skuespilleren.

Pårørende til de berørte av saken har alle fått tilbud om å se filmen før den distribueres til kinoene – French og moren hans gjorde det fredag, uten å bekjentgjøre hva de syntes om den, ifølge VG.

Enken har ikke sett filmen

Fordi den endelige filmen ble ferdigstilt så sent som fredag formiddag har ikke Abedi Kasongos enke fått anledning til å se «Mordene i Kongo», opplyser produsentene til Filter Film og TV. De har imidlertid vært kontakt med henne under filmens tilblivelse.

Kasongos enke figurerer i filmen, men er ingen sentral karakter.

– For henne var hun nok ferdig med saken når den kom dit den kom, hun selv gikk ut i pressen i 2016 og mente det hele måtte komme til en ende. Jeg hadde kontakt med henne både i forkant og etterkant av det. Hun ønsket ikke selv å være en stor del av dialogen med oss, sier produsent Christian Fredrik Martin.

– Hvordan var det å vise filmen for de pårørende?

– Jeg vil ikke kommentere deres reaksjoner, men for meg var det selvsagt spesielt. Jeg har jobbet med dette prosjektet siden 2011 og vært i dialog med pårørend  gjennom hele produksjonsprosessen, å vise hvordan filmen var blitt til slutt, var spesielt, sier han.