Når du omtaler en afroamerikansk medborger for «avkommet til Det muslimske brorskap og Planet of the Apes» er det heldigvis ingen plass for deg på tv.

Det er klart etter at toppene i den Disney-eide tv-kanalen ABC tirsdag kansellerte den svært populære situasjonskomedien «Roseanne».Serien hadde svært gode seertall etter å ha blitt gjenopplivet tidligere i år etter 21 års pause, og var opprinnelig en banebrytende tv-serie om en «vanlig», ubemidlet arbeiderklassefamilie i Midtvesten.

Beslutningen om å avslutte den kom bare noen timer etter at hovedrolleinnehaver Roseanne Barr liret av seg den overfor gjengitte harangen om president Barack Obamas tidligere rådgiver Valerie Jarrett. 

Tweeten er siden slettet og Barr har forklart den med at hun hadde tatt sovemiddelet Ambien, noe som selvsagt er en lissepasning til USAs komikerstand:

Det er imidlertid ikke første gang Roseanne Barr har skapt kontroverser, og det har ikke manglet tegn på at skuespilleren i beste fall er en løs kanon på dekk – med en forbløffende evne til å provosere folk av alle politiske avskygninger.

Den tidligste Roseanne-skandalen stammer fra 1990, og den gangen var det de patriotisk anlagte amerikanerne som fikk henne i vrangstrupen – med en hånd i skrittet og en kontant spytteklyse i det som skulle være en hyllest av USA:

I 2009 vakte det oppsikt at Barr, som har jødisk bakgrunn, selv tok initiativ til å kle seg ut som Hitler i et jødisk satiremagasin og at hun i den medfølgende artikkelen sier hun tror hun er en reinkarnasjon av nazi-føreren (hvilket, i all rettferdighet, man må være relativt surmaget for ikke å tolke som spøk).

Det var først i 2012 at Barr gikk inn i politikken på ordentlig – først med en kampanje for å bli presidentkandidat for De Grønne, som hun tapte med liten margin, og deretter som kandidat for det venstreorienterte Peace and Freedom-partiet. I samme periode uttrykte hun støtte til Occupy Wall Street-bevegelsen.

Presidentkampanjen ble til en dokumentarfilm som blant annet ble vist på Sundance-festivalen:

Omtrent samtidig oppdaget Barr Twitter, der hun fort fikk et sekssifret antall følgere. I 2013 oppdaget disse at skuespilleren som flere ganger tidligere hadde forsvart det palestinske folket mot israelsk undertrykking – til og med kalt Israel en «nazi-stat» i et blogginnlegg – nå mente at det fantes en «pedofil voldtektskultur» i islam.

Ikke at hun var blitt forutsigbar. I 2014 brukte hun Twitter til å formidle bostedsadressen til vaktmannen som skjøt og drepte den ubevæpnede, svarte tenåringen Trayvon Martin, og ble saksøkt av vaktmannens familie.

I forkant av presidentvalget i 2016 utmerket hun seg som en skarp kritiker av Hillary Clinton, selv om hun presiserte at hun ikke støttet Donald Trumps kandidatur og blant annet deltok i en anti-Trump-kampanje i samarbeid med Michael Moore.

Men fort ble det klart at Clinton-antipatiene hadde ført henne lukt inn blant de mørkeste delene av den nyvalgte presidentens tilhengerskare. Det kom retweets fra ytre høyre-profiler som Milo Yannopoulis og bloggen The Gateway Pundit, typisk altright-språk i utfall mot «libtards» og transpersoner, og omtaler av muslimske innvandrere som «barbarer». 

Snart dukket også konspirasjonsteoriene opp:

Hun videreformidlet påstander fra konspi-nettstedet InfoWars om at millioner av ikke stemmeberettigede hadde avlagt stemme i valget, påsto at den ungarsk-amerikanske finansmannen George Soros var nazi-kollaboratør under krigen, og og twitret en rekke falske nyheter som hevdet Clintons apparat sto bak drapet på valgkampmedarbeideren Seth Rich sommeren 2016.

Så seint som etter skoleskytingen i Florida tidligere i år twitret hun rent oppspinn om at en av de overlevende elevene hadde saluttert på nazi-vis under en demonstrasjon for strengere våpenlover.

Alt dette valgte ABC å se bort fra da de valgte å gjenopplive komikerens tv-serie. Til gjengjeld fikk de en av årets store seermagneter på amerikansk lineær-tv – helt til de brått ikke hadde det lenger.