Først av alt: En tv-godbit fra nabolandet:

For mange musikkelskere gjorde Lou Reeds dødsfall gårsdagen til en spesiell dag.

Mange kan si mye smartere ting enn oss om den enorme musikalske arven han etterlater seg – i stedet tenkte vi å ta et lite dypdykk i artistens filmhistoriske bidrag.

Det er ikke en veldig rikholdig katalog – selv om Reed omga seg med mange filmskapere, satset han aldri tungt på en karriere innen film selv.

Men noe er det blitt, og både Reeds egen musikk og en rekke Velvet Underground-låter er jo brukt i en flere ikoniske filmscener.

Aller først: Reed har faktisk gjort en liten gjesteopptreden i en film regissert av en nordmann, nemlig Erik Skjoldbjærgs kritikerslaktede «Prozac Nation». Her spiller han en intimkonsert på Harvard (særlig),  som hovedkarakteren, den aspirerende skribenten Elizabeth Wurtzel (Christina Ricci), overværer mens hun er høy på ecstacy.

Anmeldelsen hun skriver av konserten i etterkant – som ender med ordene «Lou Reed should be dead» (oops) – gir henne et stipend fra Rolling Stone.

Apropos «Perfect Day» – det ble selvfølgelig veldig lett å gå lei den etter «Trainspotting». Likevel passer den fint inn her, syns jeg:

«Trainspotting»-regissør Danny Boyle unngikk fristelsen til å bruke  Velvet Undergrounds «Heroin», men den er i stedet blitt brukt for å lydlegge en rekke andre russcener.

For eksempel i Oliver Stones «The Doors» (finner dessverre ikke scenen på nett) og i fjorårets «Killing them Softly»:

Skuespillerdebuten gjorde Lou Reed i Paul Simons delvis selvbiografiske platebransjesatire «One-Trick Pony» (1980), der han spiller en plateprodusent med egne ideer om hva som selger:

Den dype snakkerøsten hans ble brukt i et par animasjonsfilmer, blant annet «Arthur og Maltazards hevn» – men også i «Rock & Rule» (1983), som jeg ikke har sett, men som virker artig:

Filmrollen jeg personlig husker Reed best for, var gjesteopptredenen i «Smoke»-oppfølgeren «Blue in the Face» (1995) – som jeg elsket som tenåring på 90-tallet (men som jeg nå ser at kritikerne bare likte sånn måtelig da den kom):

For alle som er interessert i dokumentarer om Lou Reed anbefales «Rock and Roll Heart» (1988), som du kan se i sin helhet her:

Av konsertfilmer kan du jo for eksempel sjekke ut Julian Schnabels «Berlin» (2007), som jeg mener ble vist på et par filmfestivaler her til lands:

Til slutt et par bonusscener fra filmer som bruker Lou Reeds musikk (et par av disse er rappet fra The Playlists artikkel her):

 

PS: Lou Reed regisserte faktisk en kortfilm, «Red Shirley», om hans kusine Shirley Novick – en 99 år gammel kvinne som var aktiv i fagforeninger og borgerrettighetskampen: