- Les alle våre tidligere skriverier om «Prometheus» her
Så er beistet endelig ute av buret – Ridley Scotts «Prometheus» (med norgespremiere fredag) er vist til pressen, og reaksjonene strømmer nå inn.
Jevnt over kan vi vel si at de første filmsynserne er positive, men ikke på langt nær så overveldende som man kanskje kunne håpe med tanke på de enorme forventningene. Gjennomgangstonen synes å være at den visuelt er helt overveldende, men at historiene og karakterene er i overkant klisjétunge.
Her er noen av reaksjonene vi har sett til nå:
It is a muddled, intricate, spectacular film, but more or less in control of all its craziness and is very watchable. It lacks the central killer punch of Alien: it doesn’t have its satirical brilliance and its tough, rationalist attack on human agency and guilt. But there’s a driving narrative impulse, and, however silly, a kind of idealism, a sense that it’s exciting to make contact with whatever’s out there.
Flawlessly designed, with the beautiful 3D cinematography contrasting the clean white futurism of Prometheus’ interiors with the black corporeal surfaces of the alien catacombs. It might not pack the unbearable menace or blazing horror of the saga’s first two movies, but it utterly eclipses the last two. It’s exciting, tense and fully impregnated for sequels.
Ridley Scott‘s third venture into science fiction, after Alien in 1979 and Blade Runner in 1982, won’t become a genre benchmark like those classics despite its equivalent seriousness and ambition, but it does supply enough visual spectacle, tense action and sticky, slithery monster attacks to hit the spot with thrill-seeking audiences worldwide.
Todd McCarthy, The Hollywood Reporter
Det er også lett å hisse seg opp over i overkant amatørmessige og godtroende forskerne, det virker som de verken har sett scifi-film eller har den minste anelse om at befatning med utenomjordiske er forbundet med fare og smitte. Neida, her buses det på, fullstendig uten forhåndsregler. Det gjør også noe med sympatien og følelsen for de medvirkende. Man kunne brydd seg mer, for å si det forsiktig. At karakterene til tider ser ut som de data-animerte hjelper heller ikke på
Scott’s been claiming this prequel (…) is a game-changer, connecting with only a few strands of the original Alien’s DNA, offering something completely unexpected. That’s not true. What we have here is the same, only more so.
David Sexton, Evening Standard
Det er et skoleeksempel på hvordan man skal parre kommersiell blockbuster-tenkning med rendyrket filmkunst og vektig tankegods. Det ene øyeblikket knuger du deg fast til setet i sitrende spenning mens blodet spruter og innvoller vrenges, det andre øyeblikket overvelmes du av bilder som er så vakre at du bare vil henge på dem på veggen, det tredje øyeblikket presenteres du for kompleks livsfilosofi. Det er den komplette science fiction-opplevelsen.
Hva tror du? Gleder du deg mer eller mindre, eller gir du blaffen i anmeldere?
