Salget av dvd-er stuper over stort sett hele verden, mens det knapt finnes kiosker som leier ut film lenger. Likevel har ikke filmbransjen klart å kompensere inntektstapet med video on demand (utleie via nettjenester eller dekoderboksene til tv-leverandørene).

Nå håper filmleietjenesten Video2Home, som var blant de første i sitt slag i Norden, at de har knekt koden.

De innfører nå en prismodell som gjør at hundrevis av klassikere, norske titler og kritikerroste smalere filmer kan ses for bare tre kroner. Kun et fåtall nye og populære titler leies ut til fullpris (kr. 49,-). Hurra! Eller?

Her er Film2Homes begrunnelse for prisdumpingen (via Moviezine):

«Vi vil at filmbransjen skal overleve, at det fortsatt skal lages nye filmer, og at man fremdeles – på lovlig vis – skal konsumere like mye bra (og ny) film som man tidligere har gjort».

Tanken er ikke at billigtittel nødvendigvis skal koste tre kroner til evig tid, men at prisen kan stige om den er veldig populær. Slik får man en dynamisk prismodell – et betydelig prisskille mellom de populære filmene og de som bare et fåtall vil se.

Foreløpig ligger over sju hundre filmer ute til tre kroner – blant annet en hel haug dritbra dokumentarer («Palme», «Room 237», «Exit Through the Giftshop»), klassikere som «Memento», en sesong av «Dag» (som koster tre kroner per episode) osv.

Film2Home rekrutterte Ulrika Lindwall fra Spotify før jul, og vi tar en råsjans på at det er hun som er hjernen bak den nye prismodellen.

Til Moviezine sier Lindwall at de vil gå med tap på utleie av de billigste filmene, da royalties må betales til filmleverandørene uansett.

– Vi vil skape et alternativ til piratmarkedet, der det ikke føles som at man brenner hull i lommeboka hvis man bare vil sjekke ut en «vanlig» film, sier hun.

Så gjenstår det å se om filmstrømmetjenestenes problemer med å tjene penger virkelig henger sammen med at folk føler at filmene er for dyre.

Selv tror jeg det er andre ting enn pris som gjør at jeg og mine kompiser så sjelden leier film på nett eller via tv-boksen. Så skal jeg selvsagt ta alle mulige forbehold om at jeg er en snobb hvis brukervaner kanskje ikke er helt representative for befolkningen for øvrig:

1) Utvalget: Jeg kan absolutt leve med at det tar tre måneder fra en blockbuster har gått på kino til den kommer på vod, men mange smalere kvalitetstitler kommer fremdeles altfor seint til utleie. Her har man fremdeles langt igjen før man kan konkurrere med pirattjenestene. Dessuten er det enorme mangler når det kommer til katalog og klassikere – hva som finnes av eldre titler i filmleietjenestene er fremdeles helt bingo.

2) Brukervennlighet: Det er utrolig vanskelig å dykke ned i katalogen til filmleietjenestene på tv-boksene, og å søke etter noe med fjernkontrollen er et mareritt. På nett virker filmleietjenestene ofte veldig tilfeldig redigert, og takket være Hollywood sliter de fleste fremdeles med en Silverlight-teknologi et fåtall av brukerne ønsker.

3) Kjøpsopplevelsen: Jeg husker fremdeles mange i norsk filmbransje var kjempeskeptiske til Netflix fordi innholdet var så svakt. Vel, Netflix-lanseringen viste i hvert fall at en tjenestes merkevare har vel så mye å si. Netflix føltes nytt, som noe helt annet og kundene strømmet til selv om filmutvalget i hovedsak er eldgammelt. Er det noen i denne verden som har noe forhold til merkevaren SF Anytime? Hva forbinder du med Film2Home?

Vi får se hvordan prisstuntet til Film2Home slår ut. Har du kyssesyken, er arbeidsledig eller mangler bra ting å se er jo mange av trekroners-filmene definitivt verdt å se.

Men var jeg produsenten av Iram Haqs «Jeg er din», som var Norges Oscar-kandidat i fjor, og som koster 129 kroner på Platekompaniet, ville jeg vært mer enn LITT skeptisk om den ble liggende på Film2Home altfor lenge til ni kroner.