• Advarsel: Denne artikkelen er skrevet av en danske, og inneholder en bitteliten spoiler om Sarah Lunds kjærlighetsliv i en episode som ikke er vist på NRK ennå.

Sarah Lund fra «Forbrytelsen» er en helt spesiell karakter. Ikke fordi hun er kvinne – men mer det at hun er kvinne uten at vi hele tiden må gjøres oppmerksom på det.

Hun er medlem av en liten, men eksklusiv klubb av film- og tv-damer, som kan få lov til å spille rollen sin uten at det hele tiden må henvises til karakterens kjønn.

Hun er mer enn en interessant kvinnelig hovedrolle, hun er ganske enkelt en interessant hovedrolle – punktum.

På den måten følger hun i kjølvannet av en av de mest suksessrike actionkarakterene noensinne: Løytnant Ellen Ripley, spilt av Sigourney Weaver i fire «Alien»-filmer. Rollen som Ripley var faktisk opprinnelig skrevet til en mann, noe som var blant det som tiltalte Weaver ved rollen.

«Forbrytelsen»-manusforfatter Søren Svejstrup innrømmer også at det var en relativt ufeminin fyr som inspirerte mange av Sarah Lunds karaktertrekk – nemlig Dirty Harry.

Dette var tenkt som en motreaksjon mot måten kvinner ofte blir portrettert i krimserier, som Svejstrup selv beskriver: «høyhælte detektiver med masse maskara, som ser godt ut. Modelldamer som går på date med rettsmedisineren under etterforskningen».

Sarah Lund er derimot politietterforsker, først og fremst.

Det er veldig interessant å se likhetene i Sigourney Weaver og Sofie Gråbøls fortellinger om de to rollene. På samme måte som at Ripley opprinnelig var skrevet som en mannerolle, brukte Sofie Gråbøl ideen om å spille Sarah Lund som en mann for å gjøre karakteren mer renskåret.

På den måten blir Sarah Lund et helt annet beist enn for eksempel Saga Norén i den dansk/svenske krimserien «Broen». For selv om Saga og Sarah på overflaten deler mange personlighetstrekk, er det en grunnleggende forskjell på hvordan de framstår på skjermen.

De er begge to sosialt avstumpede, ensporede og uten større forståelse for omverdenens regler og konvensjoner. Men «Broen» velger å illustrere dette ved å la Saga Norén opptre som drømmen om det blonde, forpliktelsesløse ligget som ikke bryr seg om følelser.

Sarah Lunds kjærlighetsliv er derimot like lukket som resten av hennes person, og har hverken en spesiell mannlig eller kvinnelig side – bare en litt trist og utsultet en.

Når Sarah Lund får lov til å utfolde seg, uten konstant å skulle henvise til hennes kjønn, blir hun både en mer mystisk, men også en mer interessant person. Hele det menneskelige spekteret ligger åpent for henne, når hun ikke automatisk henvises til å skulle være den følsomme good cop, eller måtte forholde seg til en hel masse romantiske sidehistorier, kjønnspolitikk eller sexsjikane. Hun er fri til å agere, noe hun gjør, uten å ta hensyn til kjønnspolitisk sludder, og uten at serien i seg selv understreker de kjønnsroller hun enten retter seg etter eller bryter.

Det er ikke det at «Forbrytelsen» gjør noe stort opprør mot de normene som finnes for kvinner i tv-drama. Men serien lar normene forsvinne langsomt bort, så de mister sin betydning, og ikke står i veien for en av de klart mest interessante tv-rollene de seineste år. Det er modig gjort, og det virker.

Dog kan det også ha å gjøre med at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene alltid delegeres til birollene, som Nanna Birk Larsens familie i «Forbrytelsen 1», Raben-paret og deres barn i «Forbrytelsen 2» og endelig skilsmisseparet Zeuthen her i tredje og siste del. Men det er ok for meg, så lenge DR til gjengeld har kunnet dyrke fram en av de mest interessante og komplekse hovedrollene jeg har sett på lenge.

Derfor syns jeg det er dobbelt pinlig når Danmarks Radio, i dere egne incestuøse «nyheter» om egne produksjoner på dr.dk, insisterer på platte seksuelt orienterte vinklinger som denne:

DR har nettopp oppnådd å skape en hovedperson som for en gangs skyld har snodd seg unna tradisjonelle krav om at kvinneroller først og fremst er definert av  kjønn – og så kommer de likevel trekkende med «sweatersex» og «Sarah Lund naken». Man må jo riste litt på hodet.

Men, uansett: Dette skal ikke få lov til å ødelegge min fornøyelse når jeg skal nyte min lange avskjed med den genserkledde heltinnen gjennom de tre siste episodene.

Arrividerci, Lund, det var en fornøyelse.