• Her kan du leie «Piranha 2» (og den strålende førstefilmen)

Undertegnede fikk litt pepper fra iltre feminizter etter at jeg ga den første «Piranha»-filmen god kritikk, og kalte den «et forskrudd B-mesterverk» – mens jeg samtidig ønsket at Julia Roberts rollefigur i mensfilmen «Eat Pray Love» fikk kreft. Men jeg står hundre prosent for begge deler. Alexandre Ajas 3D-nyinnspilling av «Pirahna» hadde akkurat den rette, satiriske tonen og mangelen på måtehold som kan opphøye en film som dette til stor underholdning – og ren popkunst.

Som franskmann hadde Aja en velutviklet sans for sarkastisk humor, og en spydig attityde til amerikanere. Han samlet sammen det verste av USAs hedonistiske forbrukskultur og dumpet det i ferieparadiset Lake Victoria – sånn at hele kjøttmarkedet kunne bli spist levende av glupsk fortidsfisk. Gøy! Oppfølgeren «Piranha 2» er imidlertid en skuffende tøysefilm, som prøver alt for hardt å være morsom – og er laget av en ubegavet klovn. For all del, filmen er langt fra kjedelig, men den er enda lengre fra severdig.

«Piranha 2» legger seg på en mer sleazy, ondsinnet og gjøglete linje, men fungerer ikke brøkdelen så bra som den første.

Historien utspiller seg et år etter pirajamassakren under spring break-feiringen i Lake Victoria, og siden sist har dette ferieparadiset blitt en spøkelsesby. De fleste har forlatt ferieboligene sine, Victoriasjøen er i karantene, og lokaløkonomien er ødelagt. Den er faktisk så lav at de ikke lenger har råd til å betale Elisabeth Shue til å spille sheriff, så hun er skrevet ut av handlingen. De glupske fiskene har denne gangen forflyttet seg til Cross Lake i Arizonas Merkin County, som ikke stiller det samme kravet til produksjonsverdier – eller antallet spenstige statister i små bikinier.

Til gjengjeld er langt flere av dem kliss nakne.

I filmens prolog dukker villmannen Gary Busey og veteranen Clu Gulager (tilfeldigvis faren til regissøren) opp i gjestespill som to bønder, mens de sprenger i stykker en dø ku full av promp og piraja-egg. Begge blir spist opp av sint fisk, men før Busey stryker med biter han hodet av en piraja – og spytter det mot kamera. En effekt som sikkert var artigere i 3D. Da filmen gikk på kino i USA under tittelen «Piranha 3DD» (ja, en referanse til puppestørrelse!) var den i tre dimensjoner, men på VOD må vi nøye oss med bare to.

Deretter forflytter vi oss til vannparken «The Big Wet», som skal åpne om to dager. Et snuskete badeland full av bikinidamer med silikonpupper, der alle badevaktene er byttet ut med lystige strippere. Parken har en egen «adult pool» full av kliss nakne pornomodeller, og et «kusekamera» plassert i bassenget. Stay classy. Parken drives av slimålen Chet (David Koechner fra «Anchorman»), som er stefaren til Maddy (Danielle Panabaker). En søt ungpike som studerer marinebiologi, men det kommer sikkert ikke til nytte her.

Den nerdete bestevennen Barry (Matt Bush) er veldig glad for å se Maddy igjen, for han har vært forelsket i henne siden barneskolen. Dessverre brøyter den bråkjekke ekskjæresten Josh (Jean-Luc Bilodeau) seg mellom dem, og han har siden sist blitt en korrupt politimann. I mellomtiden får den naive blondinen Shelby en liten pirajafisk opp i sitt aller helligste mens hun nakenbader på natten. Den kommer senere ut igjen mens hun har sitt første samleie, og biter seg fast i tissen til kjæresten hennes – som kutter av seg utstyret med en kjøkkenkniv.

Ja, det er en sånn film. Så hvordan kommer pirajafiskene seg inn i vannparken? Vel, Chet har boret en hemmelig brønn for å snyte vannverket for penger, og det er yngleplassen til de sultne monsterfiskene. Sier seg selv.

«Piranha 2» pøser på med ironiske gjestespill, og noen av dem er litt fornøyelige. Tilbake fra første film er den eksentriske fiskeprofessoren Mr. Goodman (Christopher Lloyd), og et par andre kjenninger som ikke er oppført på rollelista (med dukker opp i traileren), så jeg skal ikke spolere overraskelsen. Men søtnosen Elizabeth Shue er ikke en av dem.

David Hasselhoff blir introdusert mens han drikker whisky og synger at han er «the greatest star on TV», med to billige tøser ventende i sengen på hotellrommet sitt. The Hoff er i byen for å kaste glans over åpningen av «The Big Wet». Eller, som han selv sier: «welcome to rock bottom!». Hasselhoff har gjort disse selvironiske gjestespillene som seg selv gjentatte ganger før, i alt fra «The SpongeBob SquarePants Movie» til påskeharekomedien «Hop», men han er fortsatt temmelig artig. Vi får mer Hasselhoff midtveis i rulleteksten, sammen med en «gag reel» for å forlenge spilletiden – som fortsatt bare er på litt over åtti minutter.

Den siste halvtimen er veldig tøysete, og balanserer ustødig mellom «se, vi tar ikke noe av dette seriøst!» til «ha ha, vi gir helt faen!». Noe som for så vidt hadde vært helt greit hvis filmen var oppriktig morsom, fremfor bare fjollete. All verdens ironi kan ikke forkle de forferdelige dataeffektene, mangelen på splatter eller at pirajafiskene ser ut som patetiske leketøy.

Mens den første «Piranha»-filmen var laget av smarte folk som lekte seg med sjangerklisjeer, holder oppfølgeren seg på den grunne siden av barnebassenget. Jeg burde kanskje sette større pris på en film som så til de grader ikke tar seg selv alvorlig – men latskap som dette bør neppe oppmuntres, uansett hvor befriende smakløst det er. «Piranha 2» byr på mye pupper, hopping i oppkast, piraja opp i rumpa og rølpete klovning. På plussiden blir barn halshugget mens Hasselhoff gjør narr av dem. På minussiden: resten.

Alt dette startet med Joe Dantes «Piranha» (1978):

… som ble etterfulgt av James Camerons regidebut «Piranha Part Two: The Spawning» (1981):

Så kom TV-nyinnspillingen «Piranha» (1995):

Sirkelen startet på nytt med Alexandre Ajas nyinnspilling «Pirahna» (2010):

Mens lavbudsjett-luringene i The Asylum lagde den fjollete kopien «Mega Piranha» (2010):

Eller hva med «Piranhaconda» (2011)? «Part snake, part fish! All killer!»

Hasselhoff, motherfucker!

  • Her kan du leie «Piranha 2» (og den strålende førstefilmen)