Islendingen Sigurdur «Siggi» Hjartarson samler ikke på frimerker. Derimot samler han på peniser, og det har han gjort i nesten 40 år.
På fallos-museet Icelandic Phallological Museum i Reykjavik har kuratoren plassert 280 lemmer av ymse støpning, hentet fra 93 forskjellige arter man kan finne på Island.
Inntil nylig manglet imidlertid én art: Menneske.
– Uten det riktige mennesket er ikke samlingen komplett, forteller han i den nye dokumentaren «The Last Member».
Filmskaperne Jonah Bekhor og Zach Math har fulgt Siggis smått bisarre jakt på den siste snoppen, som etter hvert koker ned til valget mellom to vidt forskjellige mannesnabel-donorer.
Den første er en 95 år gammel islandsk playboy ved navn Páll Arason som Siggi til Lonely Planet har beskrevet som «en politisk fascist, en berømt skjørtejeger» som ikke føler han har noe bruk for trompeten sin (begynner å gå tom for metaforer nå) når han vandrer heden.
Den andre er en eksentrisk 61 år gammel amerikaner som heter Tom Mitchell.
– Jeg har bestemt meg for å donere penisen min til det eneste penismuseet i verden, sier Mitchell i traileren.
Så får han litt galmannsøyne og legger til:
– Før jeg dør!
Han anser buksekompisen sin som en superhelt, har gitt den det sjarmerende navnet Elmo og tatovert den med et amerikansk flagg.
– Når besøkende kommer inn i penismuseet og først får øye på Elmo vil jeg de skal vite at den største og beste kom fra USA.
Drømmen er å ha (eller ikke ha, avhengig av hvordan du ser det) verdens mest berømte penis.
Problemet er at Siggi foretrekker Arason, siden samlingen tross alt er basert på arter som finnes på Island. Det har Mitchell og Elmo vanskelig for å godta.
Dermed er det duket for en konfliktfylt underlivsduell av de sjeldne, som tilsynelatende kan minne om den legendariske arkadespillduellen mellom Steve Wiebe og Billy Mitchell (er det tilfeldig at han deler etternavn med Tom?) i «The King of Kong».
Hvem som går seirende ut av striden skal ikke avsløres her, men det gikk ikke så alt for bra med organet som til slutt ble lagt på krukke.
Besøkende til museet vil riktignok få se en mannesabel, men den er gråhvit og grusom, nærmest råtten.
– Dessverre var ikke konserveringen av eksemplaret vellykket, innrømmer Siggi til Lonely Planet.
– Jeg burde lagt ham i litt eddik og jeg burde strukket ut penisen.
Dyrekjøpt visdong? Ja, noen vil kanskje til og med kalle det etterpåkukskap.
(ok det er de to verste ordspillene i menneskehetens historie)
Uansett, om vi skal foreslå en erstatning: Michael Fassbender? Ellers kan muligens også Joe Manganiello være en mulighet, om han er i det gavmilde hjørnet.
