Da tv-serien «Utopia» dukket opp på britiske Channel 4 i fjor var det spesielt to ting folk merket seg ved.
1. Den var mørk og voldelig.
2. Den så utrolig bra ut.
Som The Guardian skrev i sin oppsummering av tv-året:
It looked like nothing else on British TV and was was the most successful example this year of a drama making its own fully realised world. It resembled the graphic novels it referenced. Every shot, every frame was carefully designed to echo the layout of a comic book, without things ever getting too cartoony or distracting. Action often happened centre-frame in an almost theatrical style, making the TV screen more like a proscenium arch.
Mye av æren for dette går til norske Ole Bratt Birkeland, som har vært fotoansvarlig for konspirasjonsthrillerens første sesong.
Birkeland fikk jobben av regissør Marc Munden etter at han jobbet på indiefilmene «The Arbor» og «Helen».
– Før jobbintervjuet fikk jeg manusene til de tre første episodene, de var noe av det beste for tv jeg har lest på veldig lang tid, om ikke noensinne, forteller Birkeland til Filter.
«Utopia» er skrevet av Dennis Kelly og dreier seg rundt en mystisk organisasjon, The Network, som er på leting etter et forsvunnet tegneseriemanus som skjuler en temmelig kjip hemmelighet.
Manuset havner i hendene til en forsamling mer eller mindre merkelige utskudd, anført av beinharde Jessica Hyde, som jages på flukt.
Da han hadde lest manusene og skulle møte regissør Munden tok Birkeland med seg tegneserien «Planetary» av Warren Ellis og John Cassaday.
– Veldig mye av den er illustrert i widescreen, og jeg følte det var ganske relevant til det vi skulle gjøre. I dagens tv-verden er det såpass mange som har 50-tommersskjermer og projektører hjemme at man ikke trenger å ha nærbilder og innklipp, men i stedet kan få alt i større rammer og likevel skjønne hva som skjer.
Birkeland føler regissørene i hovedsak ga ham lov til å gjøre som han ville.
– Det jeg forsøkte å gjøre mye var å utfordre konvensjonene for hva et bilde på tv skal eller bør være. Jeg prøvde å bryte mange av de klassiske reglene for hva som er godt fotografi. Ved å gjøre det konsistent skaper det sin egen lille fotografiske identitet.
Her er noen utvalgte øyeblikk (spoilere, selvsagt):
Åpningen
Det første man legger merke til i «Utopia» er de nesten overnaturlig sterke fargene.
– Veldig mange tv-serier, spesielt engelske, føles litt fargeløse. Vi følte at det var interessant å ha en motpol til det som i bunn og grunn er en gangske voldelig og skummel affære, sier Birkeland.
– Man må bestemme seg på forhånd for at man skal ha de fargene. Veldig mye handler om å velge rette kostymer, rett location og rett farge på veggene. Så brukte vi mye blandede farger i lyssettingen, for eksempel prøvde jeg å mikse dagslys og innendørslys, så det så varmere ut innendørs og kaldere utendørs.
For en serie med så sterkt fargefokus er det overraskende få av fargene som har en klar symbolsk betydning. Unntaket er gult, som introduseres med bagen.
– Det ble et slags kjennetegn for vold og ubehag. Sakte men sikkert la vi inn mer av disse temaene, men det som av og til skjer med tv i forhold til spillefilm er at man ikke har nok forberedelsestid til å være så detaljert som man skulle ønske.
Videre forsøkte Birkeland å ramme inn bildene med en flat stil.
– Det er omtrent som å sitte foran en flat vegg og se på den rett frem, uten å ha vinkler. Det er et kontrapunkt til vanlig fotografisk teknikk, men Wes Anderson bruker det veldig mye.
Samtidig forsøkte man også å holde seeren litt i bakgrunnen.
– Da blir man en observatør i stedet for å prøve å si at «dette skal du føle» med en gang. Dermed håpet vi å kunne skape overraskelsesmomentet når volden skjedde.
Når den først skjer, skjer den kjapt. Mens Arby, kanskje den skumleste skurken siden Anton Chighur i «No Country For Old Men», tar en prat med fyren i kassa, slår partneren hans en av kundene i hodet med et stålrør.
– Det skjer i bakgrunnen uten at vi gjør noe stort ut av det. Vi fulgte elementene, som føttene og bagen og vet at det kanskje kan skje, men det kommer overraskende på både kunden og oss.
Dette er det første hintet om at «Utopia» kommer til å bli en særdeles brutal affære.
– Det er nesten hyperrealistisk voldelig, men man fetisjerer det ikke. Mye amerikansk film gjør sakte film eller kommer inn i nærbilder med flere vinkler. Da faller det inn i en kategori hvor du vet det er falskt, fordi du klipper mellom volden og andre bilder. Publikum i dag har sett såpass mye film at de vet når de blir lurt. Om det skjer uten at det er klippa får det en umiddelbarhet som gjør at man blir litt sånn «oi, det føles virkelig».
Filmfotografen tror dette er mye av årsaken til at folk kan føle et visst ubehag når de ser «Utopia».
– Disse to morderne må føles som de mest skremmende menneskene du har noensinne truffet, hvis ikke føler du ikke trusselen stort nok senere i historien.
Jessica prater med Grant
(Du ser scena fra 3.46 i denne videoen)
– Dette er en relativt lang nesten-monolog fra Jessica Hyde, og vi ville gjerne den skulle føles litt uvanlig, at seeren skulle være littegrann usikker på hva man skulle føle om Jessica Hyde på dette tidspunktet.
Det viste seg at rommet de filmet i hadde mye støv, og etter å ha lyssatt scenen fant Birkeland ut at det kunne brukes.
– Det ga en viss atmosfære. Jeg tror at om man prøver å kontrollere for mye kan det fort bli litt dødt.
Samtidig spilte også andre tilfeldigheter inn.
– Idet vi gikk nærmere og nærmere med kameraet ble det mer og mer lys inn i linsen. Til slutt kunne vi ikke se henne i det hele tatt. Det var en tilfeldighet vi ikke planla men syntes var veldig fin og passet til scenen, så vi prøvde å bruke det mer etter hvert som vi gjorde flere og flere tagninger til vi hadde funnet den rette balansen.
Michaels utflukt
(Du ser scena fra 8.20 i denne videoen)
Dette er en av scenene Birkeland liker best.
– Det er ikke noe spesielt som gjør at den skiller seg ut, bortsett fra at det kom tåke inn den dagen.
Selv om tåka ikke var planlagt viste den seg å matche historien til rollefiguren godt.
– Han går inn til helvete og kommer ut igjen, og det funka dobbelt så bra på grunn av tåka. Det er gøy når man kan ta bruk av happy accidents og gjøre det til noe positivt.
Michaels klossete fomling, og måten han blir så liten i det store landskapet, er typisk for måten Munden og Birkeland forsøkte å skape visuell humor også i dystre situasjoner.
– Det som skjer når folk er redde eller nervøse er at de begynner å le, det blir en forsvarsmekanisme. Det er interessant om vi kan bruke det som en del av ubehaget.
Skolen
Denne scenen ble vist kort tid etter Sandy Hook-tragedien, og skapte en grei porsjon rabalder i Storbritannia. Ifølge Birkeland ble scenen filmet lenge før skoleskytingen fant sted.
– Vi visste jo ikke at det skulle skje. Vi ville vise at Arby og The Network var såpass brutale til at de var villige til å gå gjennom alt dette bare for å få tak i manuset. Igjen er det basert på ideen om at hvis du ikke tror de er villige til å gjøre det, blir du ikke redd for hovedpersonene dine.
Ifølge Birkeland var målet å gjøre scenen ubehagelig, men ikke så voldelig som mulig.
– Mesteparten av volden skjer bak kamera. Vi viser veldig lite, men det føles som man ser mye. Sånn er det også med de beste skrekkfilmene, «Rosemary’s Baby» viser så lite som mulig men akkurat nok til å få fantasien i sving. Og «Alien» er i bunn og grunn noen mennesker som kryper rundt i ganger.
Slutten
For Birkeland handlet de siste bildene i sesongavslutningen mye om å opprettholde det han allerede hadde bygget opp visuelt.
– Veldig mye handlet om å prøve å lage noe som var realistisk, men allikevel føltes grafisk. På tv og film er mye avhengig av at skuespillerne snakker. Snakker de ikke er de bare et ansikt foran deg. Det vi forsøkte å gjøre i veldig mye i «Utopia» var at bildene i seg selv skulle ha nok verdi uten at noen snakket.
Det er ikke bare britiske tv-seere som liker «Utopia».
Nylig ble det klart at regissør David Fincher og forfatter Gillian Flynn skal samarbeide om en amerikansk versjon av serien.
– Om det er nødvendig vet jeg ikke, men jeg tror det blir interessant. Fincher er en glimrende regissør som har gjort utrolig mye bra, han er det nærmeste man kommer en auteur i det amerikanske systemet i dag.
Hvordan det går videre vet ikke Birkeland.
Andre sesong av «Utopia» er riktignok i produksjon med blant annet Rose Leslie («Game of Thrones»-Ygritte) i en av rollene, men selv er han nå i Brüssel for å filme thrillerserien «The Missing» for BBC1, som er planlagt til høsten.
