Hei igjen. Aller først: Et par kjappe tanker jeg gjorde meg forrige uke, som jeg bare MÅ få ut.
- Haralds klesstil er en krysning mellom en mannlig stripper og love interest’en i en Mary-Kate og Ashley Olsen-film.
- Mathias tror ukens Eyes Wide Shut-tema vil bli kinky, og får overtenning og ser for seg «analkuler i kjeften, det hadde vært så sjukt…» Før han trekker seg igjen, og sier liksom-alvorlig at det ikke hadde vært noe kult likevel. Men hvorfor er han ironisk på at det ikke hadde vært kult? Vil han egentlig ha analkuler i kjeften? Eller har han rotet seg bort i sitt eget ironiske villniss og vet ikke lenger selv om han faktisk mener det han sier? Kan noen hjelpe denne fortapte gutten å finne veien hjem?
- Haralds første spørsmål til den hemmelige gjesten Dr. Bill er «jobber du som PT?»
- Martine får det for seg at det er fjorårets Ole Friedrich som skjuler seg bak masken til Dr. Bill. Det er han her:
Så vidt jeg kan skjønne baserer hun hunchen sin på overhodet ingenting, og rent TV-episkmessig sett hadde vel et Ole Fröedrich-inntog vært omtrent som om Trond Andersen skulle gjøre comeback på landslaget. «Hæ? Hvaaaa. Faaaaen. Trond HVEM?» tenker du kanskje nå. Mitt poeng eksaktamundo.
- Pierre havner i et eksistensielt dilemma under flasketuten-peker-på da han må kysse CF på munnen. På den ene siden «hånglar han inte med en kille», på den andre siden kan han ikke bryte de hellige reglene i flasketuten-peker-på.
- «Jeg liker Mats veldig godt, selv om han på en måte bytta meg ut», sier Emilie, og vil nusse med ham. «Jeg kunne pult deg lett.» Alle hennes tidligere forhold har også vært tuftet på et fundament av Stockholmsyndrom.
- På tirsdagen sier Emilie at Mats ikke fortjente gårsdagens wankathon som hun var så elskverdig å beære ham med, sånn som han har behandlet henne. Håndjobber er jo som kjent en belønning, og noe man gjør seg fortjent til. Det gir helt ny mening til hva som foregår rett under bildekanten i denne scenen fra Saving Private Ryan.
- Dr. Bill viser seg å være Lord Audun! Det er ekstremt gledelig. Alle behandler ham som om det var selveste Staysmann og Lazz eller Anders Nilsen som kom inn. Og Lorden er uironisk kul. Alle digger ham, og kniser når han sier noe, selv om det ikke er morsomt. Fakan heller, jeg kniser når han sier noe, selv om det ikke er morsomt.
- Isabel og Audun har en forhistorie. De møttes sist på Grabbarna Grus’ franchiseavdeling på Rhodos, og fikk ikke tatt ordentlig adjø, en dag bare dro Audun. Akkurat som i Casablanca (filmen, ikke byen – den delen av filmen foregår i Paris), bare motsatt! Bogart og Bergman er ingenting mot disse to førsteelskerne her, ass.
- CF brukte ikke beskyttelse da han puttet guttetissen sin inn i jentetissen til Elin, og siden hun har og/eller akkurat har hatt mensen er alle sikre på at hun er gravid – som kjent er kvinner på sitt mest fruktbare mens de blør. CF forsvarer seg med at hun ikke ville at han skulle bruke kondom, og at han ikke akkurat kunne tvinge henne, heller. Moderne mann, som er opptatt av samtykke, her altså. Boy power.
- Lorden forteller til gutta at Emilie ville kline i natt, men at han ikke gadd. Gutta ser på ham som om han akkurat har gitt bort hele oljefondet til trengende sauebønder på Island, men siden han er hotellets nye alfa aksepterer de det absurde i å takke nei til klinings, og skjønner at det er det ekte menn gjør. «Viktig å være selektiv. Tar ikke alt som har puls», sier Mats, som enten har glemt hva han selv gjorde med Emilie kvelden før, eller kanskje trodde hun ikke hadde puls akkurat da.
- Hva er mest irriterende: bestemorshatten til Mathias, eller den leopard-capsflappen som flagrer rundt i pannen hans?
- Og ligner Mathias litt på Cogsworth fra Skjønnheten og Udyret med den nye, supermorsomme barten sin?
Forrige uke var det Stanley Kubrick-uke på hotellet.
Da tenker jeg ikke bare på Eyes Wide Shut-orgiereferansene, Sjostakovitsj-musikken, den mystiske Dr. Bill (hovedpersonen i EWS er, som vi selvsagt husker, lege og heter Bill, så you do the mathematicians…) osv, som sikkert traff kjernemålgruppen til Pærra mitt i arthousefilmentusiasthjertet deres, men også denne fabelaktige tributen til 2001: En Romodyssé, som vi fikk da gjengen prøvde å dechiffrere anagrammet ved bassenget.
Så. Mange. Lag. U-an-sett. Kubrick-temaet fortsetter, og denne uken skal vi til Ondskapens Hotell.
Neste uke satser vi på at det blir Barry Lyndon-uke, der alle deltagerne må være irske oppkomlinger som forelsker seg i kusinen sin, desserterer fra den prøyssiske armé, gifter seg inn i europeisk adel, ødsler vekk konas formue, og må amputere benet som følge av en duell med sin stesønn. Fortrinnsvis tonesatt til Georg «Ole» Friedrich Händel.
Kult. Jeg har brukt 800 ord til nå og har ikke startet på mandagsepisoden engang. Godt dere har påskeferie. Godt det er noe rart med mobilen min som gjør at alle partyinvitasjonene fra de på ingen måte fiktive vennene mine ikke har kommet frem.
MANDAG
Mats våkner på solo sammen med Mathias, etter at sistnevnte sendte Martine hjem på torsdag. Han er sitt vante jeg, tverr og selvmedlidende, og snakker i korte, tverre og selvmedlidende støt.
«Det å våkne med Mathias i daa, det vakke så jævla artig. Ville heller våkna med Martine. Førr å si det sånn.»
Lorden og Isabel diskuterer om Hemsedal er et fylke – Audun mener det er det, og vinner diskusjonen.
Til Lordens forsvar er det umulig å vite om han tuller eller ikke bak pokerfjeset sitt. Isabel er dessverre ikke like heldig.
Isabel vil ha massasje.
Audun: Du kan sikkert få nån te å gi deg massasje.
Isabel: Hæ?
Audun: Du kan sikkert få nån te å gi deg massasje.
Isabel: … någe…?
Audun: Du kan sikkert få nån te å gi deg massasje.
Isabel: Hææææ????
Audun: You can probably get someone to give you a massage.
Isabel: Nei, du skagjør det.
Audun: Å, ka fin du va med sånn flætt i håret.
Isabel: Takk.
Gud, så søte de er sammen. Hvis disse stjernekryssa elskerne kan overvinne så tunge språkbarrierer som dette kan ingenting stoppe dem. Og hvis ikke…
Vel, we’ll always have Grabbarna Grus på Rhodos.
På frokostrommet henger det blodtilsølte bilder av, som Emilie sier «alle de gamle guttene på veggen: Fredrik, Jonas, Tina…»
Alle er superskremt, bortsett fra Elin, som er mest opptatt av at Kevin var snygg. Pass opp, Elin, sannsynligvis kan han lukte kjønnssykdommer fra hinsides graven også!
Isabel mener bildene på veggen ikke er der uten en grunn. Det er en dristig påstand, det skal bli spennende å se om hun får rett i løpet av uken. På tavla står det skrevet «Murder, she wrote».
Som høres skummelt ut inntil man kommer på at det er originaltittelen på TV3-institusjonen Jessica Fletcher, som gikk døgnet rundt hele 90-tallet, og handler om den søte gamle bestemorsdetektiven som løste søte mordmysterier i en søt liten by på USAs søtøstkyst.
Et brev som inneholder de nydeligste verseføtter leses opp.
Kjære gjester. Ti små gjester på ondskapens hotell. En vil bli myrdet innen uken er på hell. Så kanskje burde alle små gjester passe seg For hotellet skal bli hjemsøkt og en kjenning er på vei.
Her har vi altså en referanse til Agatha Christies krim And Then There Were None – en tittel som ble for sterk kost for norske forlag, og som følgelig ble endret til noe litt mer spiselig:
Ok, så da har vi Kubrick/Jessica Fletcher/Agatha Christie-uke. Begynner å bli litt trangt om plassen, men fair enough.
Gjengen chillaxer foran bassenget. CF og Sara diskuterer marinbiologi.
CF: Det fins ikka havfroe!
Sara: Hvordan vett du deh? Vi har utforska fæm prosent av haaavet.
Og du har utforsket fem prosent av hjernen din, Sara. BOYAH!! Neida. Jeg digger Sara.
Sara: Delfiner, vett du hvorfor de liker mennesker? På grunn av havfruer.
Emilie: Ååååja. Det…mhm. Det var smart.
Og vet du hvorfo- Nei, dette blir for enkelt. For ytterligere diskusjon rundt dette henviser jeg dere til pærrabloggen til Ingerborg Heldal.
Et spøkelse skal komme inn. Alle håper det er Martine. Jeg også.
Triana: Mathias, angrer du på at du sendte hjem Martine?
Mathias: Nei, man må stå for det man har gjort.
DET ER IKKE ET SVAR, MATHIAS! DET ER FULLT MULIG Å ENDRE OPPFATNING OM NOE, ELLER Å ANGRE PÅ NOE!!! DET ER IKKE ET TEGN PÅ INTEGRITET ELLER HØY MORAL ALDRI Å REVURDERE VALGENE SINE BARE FORDI «MAN MÅ STÅ FOR DET MAN HAR GJORT» SOM OM DET ER EN EVIG, UOMTVISTELIG SANNHET!!!
OG KAN DU SE TIL Å LÆRE DEG Å HA ØYNENE ÅPNE SAMTIDIG SOM DU SNAKKER!!?!?!? HERLIGHET, DU SER UT SOM HAN HAMBURGERGLADE SIDEKICKEN TIL SKIPPERN!!!!
Spøkelset er Fredrik. Forkledd som zombie. Hipp-hu-føkkings-ra. Føkk dere og alt dere står for, producer. CF er enten kjempeglad for å se Fredrik, eller vil drikke blodet hans.
-Nå æ e tilbage hejlt loco!
Nei, nei, nei. Nei. Nei.
Katherine Knight, som drepte og ovnsstekte ektemannen sin og prøvde å mate ham til barna hans, var «hejlt loco». Du er ikke engang «un poco loco», samme hvor mye du går med hatt og peker på hodet ditt.
Fredrik velger Emilie som partner, Pierre må på solo.
Tri: Pierre, føler du det er utrygt å bo på solo?
Pierre: Det er klart det er utrygt. Det e inte like säkert som å ha en partner, liksom.
Og SÅNN skal et revolverintervju gjennomføres. Move over Fredrik Skavlan, du er ikke den eneste programlederen her i landet som vet å stille vriene spørsmål til tungsindige svensker.
Gjengen får «gøyale» kostymer, inspirert av brettspillet Cluedo.
Så det er Kubrick/Jessica Fletcher/Agatha Christie/Zombie/Cluedo-uke? My bad.
Emilie: Kostymet mitt er veldig frekt. Det er litt meg, da. Litt sånn skitten.
Ingenting skjer på festen. Absolutt ingenting, bortsett fra at Fredrik greier å si «Keep your friends close but your enemies closer» helt riktig. Ræva.
Jo, CF får et brev hvor det står «I see you.»
Som vi husker var catchphrasen til na’viene i Avatar, oppsummert i denne smakfulle låta.
Så da har vi Kubrick/Jessica Fletcher/Agatha Christie/Zombie/Cluedo/Avatar-uke.
Det burde jeg skjønt. Jeg er visst litt treig i oppfatningen i dag, dumme meg.
– Jeg blir så kåt når jeg blir full, sier Emilie.
– Jeg og. Det er kjempejobbigt, sier Elin.
Emilie synes det er mistenksomt at ingen vil kysse henne.
«Hvis jeg skal være helt ærlig med deg, Mats. Du får lett Emilie nå, hvis du er hypp,» sier Mathias, kvinneconnoisseuren.
Noen skriver «rectum» på døra til solo.
Så er det natta.
Hvor fet er ikke sveisen til Mats?
TIRSDAG
«Elleve små gjester på ondskapens hotell En som bor på solo vil bli moürdet i kveld,» leser Isabel, og skriver seg inn i historiebøkene ved å finne opp en ny vokal.
Emilie: Hvis jeg sku myrde noen så går jeg ikke og skriver murder på dems dør.
Mathias: Jo, selvfølgelig gjør man det.
Hold kjeft a, Mathias.
Har dere lagt merke til at Pierre alltid har noe som sitter fast bak i en jeksel?
Og enda viktigere: har dere lagt merke til at Pierres yrke i grafikken er «arbetare»? På svensk?
Her har vi klipperhumor på sitt aller, aller nydeligste. Nå er jeg faktisk helt seriøs. Du bare vet at klipperen har kost seg så vanvittig da h*n fant på dette.
De sitter der inne i de lufttette sardinboksene sine og stirrer på en skjerm 17 timer i døgnet, og de simpelthen ELSKER å få inn sånne bittesmå vitser som dette som ingen andre enn dem legger merke til.
Derfor synes jeg vi nå skal benytte anledningen til å trekke klipperne frem på scenen (bare demp spottlightsa litt, de smelter i skarpt lys) og gi dem en aldri så liten hyllest.
Fra nå av erklærer jeg 2. april å være Klippernes Dag.
Pierre og Harald manchrusher på hverandre. Her, for eksempel, excuser Pierre tan’en til Harald. Rørende.
Sologutta får i oppdrag å stjele et av mordvåpnene til de andre (eller «mordervåpenet» som Mathias kaller det).
Pierre synes det er kjipt.
– Jag vill inte facka CF, jag vil inte facka Harald, sier han, garantert i overført betydning – for det er jo ingen tvil om at han egentlig vil facka Harald.
«Deh æ baaadedyr. Deh æ vin. Og øl og deh kunne faktisk ikke blitt bedre akkurat nåh,» sier husnissen fra Stavanger rett før han oppdager at han har mistet pistolen sin.
En av klipperne morer seg med å gjøre en ytterst halvhjerta fortellerstemmen-fra-Brødrene-Dal-greie da det spekuleres i hvem som tok pistolen til Fredrik.
Herlighet, folkens: Tom Mathisen hadde stilt opp på dette gratis og tilbudt seg å ta med kaffe til hele hurven bare for muligheten til å komme tilbake til rampelyset. Dere trengte ikke å synke til dette nivået. Også på selveste Klippernes Dag, da. 🙁
Fredrik synes det er kjipt å kunne ryke. Først og fremst fordi han ikke har fått brukt noen av klærne sine, han har bare måttet gå rundt «i ditta Rasmus på loffen-kostymet» (nei, han sikter ikke til et nytt, helsprøtt brød-relatert påfunn fra kristenleirgøyale webprogramleder Rasmus Wold, men til Astrid Lindgrens romanhelt.)
Han mener altså at dette kostymet:
er MER loffete enn det han hadde på seg før i dag:
– Velkommen til mordseremoni på ondskapens hotell. La oss starte med en kjekk liten prat med vestlendingene, tenker Triana:
Tri: En av guttene på solo skal jo myrdes. Hva tenker du om det?
CF: Det e jokje kjekt i det heila tatt. Alle tri guttane som står der er jo kjempekjekke såeh…
Tri: Hvordan har det vært å kjekke inn på ondskapens hotell?
Fredrik: E syns det va kjempekjekt.
Tri: I dag har det vært dagsfylla. Hva har du brukt dagen til?
Fredrik: E ha hatt det litt for kjekt, tror jeg.
Nei, nei, Fredrik. Det GÅR IKKE AN å ha det «for kjekt».
Triana: En av dere gutta på solo skal jo myrdes. Pierre, hva tror du den her beskjeden her betyr?
Pierre: Jag tror faktisk det som brevet sa sen, at det er nån ut av oss som skal dø, så da tolker jeg det vel på det settet.
Triana: Ja, hvordan føles det?
Pierre: Inte så veldig bra, så klart.
Rolig nå, Triana. Dette ække Holmgang.
I et flashback avsløres tvisten. Vi hører Mathias, andpusten, som et barn som leser høyt. «Skjære sologutter. Før sulen går ned. Har dere. Mulighet til å stjele hvert deres mordervåpen.»
Jeg nekter å tro at dette er et ord produksjonen faktisk har skrevet i brevet, så det betyr at han korrigerer det til mordervåpen. Hver. Jævla. Gang.
Hele pistoltyveriet viser seg å ha vært overflødig, for Mats blir sendt hjem på bekostning av han i Rasmus på loffen-kostymet.
DETTE ER TULL! KUN TULL!
Mats er så bitter, trumpete og selvrettferdig som bare en 22-åring som bor hjemme hos mammaen sin kan være. Produksjonen spiller «Mama, I’m coming home.» Tommel opp.
Har dere lagt merke til at Emilie snakker som om hun er med i en norsk film, forresten?
ONSDAG
Emilie savner Mats litt, men samtidig ikke.
– Mats er litt dum. Og snur kappen etter vinden, sier hun, med begrenset gjennomslagskraft.
Det blir litt som om Tina fra sesong 5 skulle anklage de andre for å drive med freestyledans.
Av alle enfoldige samtaler som har vært inne på solo, tror jeg denne til Fredrik og Mats er min aller favoritteste:
Mathias klør seg på hudposen sin som oppbevarer kjønnskjertlene.
Enten har produksjonsteamet lagt på en krafselydeffekt, eller så har de skjult en mikrofon i trusa hans.
Naturlig nok håper jeg på det siste.
Forresten, kan noen lære Triana hvordan man uttaler «hjemsøke»? Pierre og CF har tatt på seg de matchende «Parental Advisory – Explicit Lyrics»-tanktoppene sine. Temmelig kult i grunn.
Noe svært rulles inn på hotellet. Enten er det en kake, eller landingskapselen til Apollo 11.
CF skriker. Hans gamle frykt for kunstige kaker vekkes til live. Alle disse årene med terapi – bortkastet nå.
«D’e kaga», er alt han makter å si. Men også alt han trenger å si. De 2,5 ordene rommer så uendelig mye smerte.
Isabel tror det er KriRè (gjør vi ikke alle, Fisabel, gjør vi ikke alle…), men håper «det e Bartine». Jeg tror Bartine er polyppstavangersk for Martine.
Mens vi er inne på det: jeg har nevnt det før, men de tre siddisene i år tar rogalandsknirking til nye, irriterende høyder, med en foreløpig peak da Fredrik skulle lese dette brevet:
Det er kødd, ikke sant? Kan noen forklare meg hvorfor ABSOLUTT ALLE PH-deltagere fra stavangerområdet høres ut som en rusten dørhengsel?
Kaken åpnes og så er det bare Leirskole-Rasmus og Vida-Lill som dro en «aldri så liten» aprilsnarr.
Dette blir altfor ellevilt og helsprøtt. Vida, pliiiis, ikke tving meg til å revurdere det evige frikortet du fikk hos meg da du slapp kula foran Miguel. <3
Vi får en nydelig dansemontasje. Jentene danser blant annet macarena. Igjen.
All honnør til dansemontasjeansvarlig i år. Hittil har du gjort en glimrende jobb. Beste siden Tinas sinnadansing i s05.
Mathias lager verdens døveste stupebrett, og hopper verdens døveste hopp.
Fredrik og Mathias drar til et øde og mystisk område, der partyhotellene drar for å dø. Der bestemmer de seg for ikke å få inn Mats igjen, men TV3 fikk i det minste brukt opp ti minutter av sendeskjemaet sitt, dah.
Elin er vippestylist.
Er det en ting? Og hvordan klarer hun å style vipper uten å klore ut klientenes øyne med velociraptorklørne sine?
Som vanlig er onsdagsepisoden maksidøll. Men legger opp til et spanande dilemma for Pierre: skal han dolke Harald i ryggen for å blidgjøre jentene, eller skal han gjøre noe annet, f.eks. udolke ham i ryggen?
Forresten, jeg må bare si at jeg digger Pierre. Han er kanskje den mest uironisk beinseriøse deltageren hotellet har hatt, og leverer ALLE setninger med like tungt og gnagende gravalvor – enten han snakker om meningen med livet eller om at Mathias er en bajs. <3
TORSDAG
– Emilie er som en pannekake, sier Pierre. Hver gang hun blir brent på den ene siden så snur hun seg. Fakan, for en metafor.
Med forbehold om at det er et etablert uttrykk i Sverige, så må jeg bare erkjenne at jeg har feilvurdert Pierre (ser du Mathias, det går an å endre oppfatning!). Jeg trodde han var litt, vel…kort, men til å være en ødelagt klokke har han en fabelaktig evne til å gå riktig langt mer enn to ganger i døgnet.
Kanskje han er en eller annen slags idiot savant? I alle tilfeller er han en poet uten at han vet.
Fredrik finner et sort påskeegg og tar med seg Harald ut av hotellet. Har årets solbrillemote mutert seg skjempestore i mexicosolen, eller er jentene her inne rett og slett bittesmå mennesker?
Sara spiller på Emilie som var a ei kjøttfløyte (nei, nå må dere gi dere…), og manipulerer henne til å velge Fredrik foran Pierre.
Det fascinerende med Emilie er at hun skjønner at hun blir manipulert, men likevel lar seg manipulere.
Har vi noen gang hatt en deltager som mer bevisst og villig vekk velger å lyve for seg selv?
En solbrent Sara er dritfornøyd med planen så langt.
«Planlegger-Sara» kaller hun seg. Ingen grunn til å gå en ekstra drodlerunde på dét superheltnavnet.
Isabel snakker konstant på gjesp.
Harald og Fredrik kommer tilbake. De forteller at de har vært på påskeferie og spist kvikklunsj. Jeg gidder ikke gå inn på TV3.no for å sjekke om de lyver, så vi satser på at de gjorde det, og at Web-Rasmus fant på noen helsprø måter å emulere norsk påske på i tropiske strøk.
Oooog akkurat da du trodde ansiktet hans ikke kunne bli mer irriterende så skjer dette i fjeset til Mathias.
Spøkelset kommer og gir CF og Elin et innholdsløst brev. Hun kom nok mest for å skremme vekk ereksjonen hans.
Alle er helt sikre på at spøkelset er Martine, og i en uforutsett tvist viser det seg at det er Martine.
– The queen is back in Paradise, sier hun, og gjør alle drammensfordommer til skamme med den 70-år-gammel-Frognerfrue-stemmen sin.
Martine går rett inn i g-streng-og-taktikk-modus med Sara og Isabel, og jeg merker at ja, dette er de jentene jeg heier på i år.
There, I said it. Fyr løs i kommentarfeltet, normcore Fredrik og Emilie-fans.
Svenskene sniker seg unna for å prate.
Pierre foreslår at de skal starte en Deli de Luca eller Espresso House sammen når de kommer hjem til Norge, og Elin blir så rørt at hun begynner å grine.
I uke to lærte vi at Sara er en hyperventileringsgråter. Nå finner vi ut at Elin er en grynte-/miste bikinioverdelen-gråter. Interessant, spesielt for oss som er opptatt av gråteteknikker. Hvordan gråter dere?
Mathias er overbevist om at Elin kommer til å sende ham hjem i kveld.
«Jeg orker ikke gå og sleike ræv, ass. Det ække min greie. Da skal jeg i hvert fall ha det litt gøy før jeg må reise hjem», sier han tappert.
«Og med ‘gøy’ mener jeg ‘desperat rope etter oppmerksomhet og bekreftelse fra dere andre ved å tulledanse alene med en treskulptur uten at noen av dere gidder å anerkjenne min eksistens med noe mer enn et høflig smil.»
Parseremoni. Triana har på seg nøyaktig det samme goth-kostymet hun hadde på seg under sexsekt-uken forrige uke, men til gjengjeld er det noen skikkelig skumle blomster bak henne.
De er enorme! DET ER NATURSTRIDIG!
Harald har hatt en skikkelig vekstspurt siden han pakket ned klærne sine hjemme.
Pubertet <3
Det småprates. Triana og Mathias prater om Entourage og det utrolig døve skokremsmultringprosjektet han har gående rundt kjeften. ALDRI gå bort fra cue-cardsene dine igjen, Tri. Aldri.
CF og Sara, og Audun og Isabel er låst til hverandre.
Godt å se at Fredrik endelig har fått av seg Rasmus på loffen-kostymet sitt, og byttet tilbake til Klabb og Babb-klærne sine.
Vi må bare stoppe opp. Dette kan ikke gå upåaktet hen. Han var altså cranky for at han måtte gå i disse klærne:
Som skiller seg negativt ut fra disse klærne på hvilken måte, egentlig?
Harald går til Elin.
Pierre går til Martine. Fredrik går til Emilie. Mathias går til reklamepause.
Så går han til Elin.
Som gråter litt til. Heldigvis muter lydmannen gryntingen hennes. Uklart om bikinien faller av.
Mathias: Elin er den eneste jenta jeg har lyst til å stå med, så det var den eneste jeg kunne stelle meg til i dag, uansett.
Typisk Mathias – han sleiker ikke ræv, verken for verb eller preposisjoner.
Triana: Elin, da er det dessverre sånn at du må velge mellom Harald eller Mathias. Må eg ta et val? spør Elin gråtkvalt.
Triana: Neida, selvfølgelig ikke. Jeg bare kødda. Det er egentlig ingen av dere som må kastes ut av hotellet. Nå avslørte du et gigantisk smutthull i programkonseptet vårt. Du er bare den første som har spurt om det. Egentlig kan dere bare bli her alle sammen, uten at konkurranseelementet i programmet trenger å fortsette. Det viktigste for oss i produksjonen er at ingen av dere gjør noe som dere opplever som vanskelig. Vi er her for dere.
Men Elin får det ikke med seg, så hun velger Mathias.
Det er vel egentlig helt greit. Intet raseri å spore fra min side i hvert fall. Harald hadde en relativt sterk førsteuke som hitlerjugendposterboyquarterback, men har fadet litt ut siden da.
Trønderarrogansen hans er uansett bare en blek skygge av Auduns. Tan not excused.
«Æ går ut for en fyr med donutskjægg!», sier han.
Ser den, ass. Den må svi. Pierre tilgir Elin for å sende ut den lille prinsen hans.
Det er hennes valg, det dreier som om hennes trivsel. Det er lugnt.
Du er for god for denne verden, Pierre.
Pierre finner ut at Sara hadde en finger med i spillet for å få ut Harald. Han blir forbanna.
«Nu tycker jag det er dags vi begynner møblera om her lite», sier han, som den svenske actionhelten han er.
Martine sier seg enig. Dette kan bli gøy, Pierre og Martine er i ferd med å danne et superpar, og går i krig mot Martines gamle BFF, som nå har blitt til superskurken Planlegger-Sara.
Kubrick/Jessica Fletcher/Agatha Christie/Zombie/Cluedo/Avatar-uken er offisielt over for i år, og som den lille Juan Antonio Samaranchen jeg er, erklærer jeg herved dette «the best Kubrick/Jessica Fletcher/Agatha Christie/Zombie/Cluedo/Avatar-week ever.»
I see you.
