Det første de gjorde var å ringe bestevenninnene, som hylte like mye, før de løp ned på kjøkkenet for å fortelle det til mamma.
– Mamma!
– Ja, vennen min?
– Jeg skal til Mexico!
Og mamma fikk tårer i øynene og snufset litt da hun sa hvor stolt hun var, men var også litt streng i stemmen da hun la til at det var mye som måtte forberedes, man kunne ikke sjekke inn på Paradise Hotel uten å ha pakket riktig.
Dagen etter fikk de penger av pappa og dro på shopping med bestevenninnene. Alt måtte kjøpes – topper, shorts, badetøy, foundation, mascara, lipgloss, føner, sko, shampo og balsam, solkrem, solbriller, parfyme, finklær og kule smykker.
Og det oppsto jo noen kriser underveis, men bestevenninnene støttet og oppmuntret.
– Jeg ser syyykt tykk ut i denne, ass.
– Nei, du er sjempefiiiin…!
– Skal jeg sjøpe den rosa eller den ferskengreia?
– Du kommer til å bli sjempebrun, det spiller ingen rolle.
– Jeg ser ikke horete ut med den utrigningen?
– Nei, du er sjempesexy! De kommer til å digge deg, ass…!
Så hadde mamma bestilt time på beautysalongen, slik at de kunne få nappet brynene, farget vippene, lagt inn extensions, samt vokset leggene og bikinilinjen.
Etter en liten debatt med bestevenninnene bestemte de seg for highlights, også, selv om alle var enige om at solen kom til å bleke håret etter hvert.
– Kanskje jeg burde ta litt sol før jeg drar?
– Sjempelurt. Dritteit å bli solbrent, da!
– Ja, ikke sant, jeg er bare så klar for flørte, ikke sant, også er det sånn “aaauuu, ikke ta der, jeg er så solbrent”, ikke sant, og det blir bare så flaut, ikke sant.
Dagen før avreise satt de sammen med bestevenninnene på rommet og planla strategi.
– Jeg må bare være sånn this is me, deal with it.
– Tenk om du får følelser for noen…!
– Ja, men jeg må bare spille spillet, ikke sant.
– Du må bli venner med alle, hvis ikke klarer du ikke å backstabbe de.
– Ja, og hvis det blir sånn drama, da bare hallo, talk to the hand, liksom.
– Men du må feste, da, det er nå sjansen bryr seg.
– Ja, det er bare nå jeg er ung, liksom.
– Det ganske utrolig å tenke på at for et år siden så satt vi og så på og sa “shit, for et douchebag program”.
– I know! Og nå er jeg endelig med!
Både mamma og pappa og bestevenninnene fulgte med til Gardermoen. Alle gråt litt og fortalte hvor mye de kom til å savne hverandre, og bestevenninnene hadde kjøpt en liten teddybjørn og laget kort med hjerter og “love U” på.
Mamma klemte hardt og lenge.
– Husk å være deg selv, vennen min! Pappa og jeg er så stolte!
– Spill leken, sa pappa.
– Det heter spill spillet, pappa…!
Så tok de et godt tak i den rosa kofferten og vandret mot det store eventyret.
Og da TV3 ringte jentene for å fortelle at de var plukket ut til å være med på Paradise Hotel, hylte de høyt, også.
