Hei igjen, mine små skattepuser.
Kveldens episode heter «I krig og kjærlighet». Jeg anbefaler dere å søke opp resten av det uttrykket i en søkemotor som f.eks. Google.
Jeg vil ikke spoile for mye, men det vil kanskje gi dere en pekepinn på hvordan denne sesongen kommer til å utvikle seg. Blunkblunk.
Men aller først må jeg bare få blåse ut: Herlighet, så lettet jeg er over at serien er tilbake i rett spor. De forrige to episodene (les Tims mandagsrecap her, og Bolles tirsdagsrecap her) har holdt godt gammalt høyt nivå, og bare understreker at forrige uke var det største feilskjæret Pærra har gjort siden de hadde bløt- og skalldyruke i sesong tre og alle måtte kle seg ut som blåskjell og fikk verken lov å bevege seg eller snakke i fire dager.
Kjære Paradise Hotel: lov meg at du aldri finner på noe sånt tull igjen, så skal jeg love at vi aldri trenger å snakke om det mer. Jeg sier det bare fordi jeg elsker deg. Og som et plaster på såret kan du eventuelt få inn Labia igjen.
Og gjerne Eilif også, da i rolle som selvtilfreds og pretensiøs skuespiller som skylder både talent og selvinnsikt i bøtter og spann. Det er nok en rolle han vil mestre med glans.
Apropos glans. Christer, idrettsinstruktøren som liker å drapere seg i tettsittende lendekleder som viser peniskonturene i insisterende detalj, røyker som en skorstein, har BMI på 16, og ser mest ut som om Gareth fra «The Office» plutselig ble heroinist og gutteprostituert, har akkurat stått opp.
Han sier at det var ganske kleint, egentlig, å våkne med Maria. Ikke for ham, men for henne.
– Jeg kjente kleinheten hennes, sier han, og som en kleinhetens messias med hyperempati tar han hennes kleinhet på sine skuldre, slik at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes i kleinhet, men ha evig LOL. Amen.
Christer vil at Ann Marielle skal velge ham, og prøver å rasjonalisere håpet sitt med at hun virker som en man kan stole på, samtidig som han prøver å kvele ereksjonen sin like under bildekanten.
Alle guttene vil egentlig at Ann Marielle skal velge dem. Fordi hun har så fin personlighet. Bare derfor.
Casper, gutten som er så blass at han har hudfarget hår, har lurt Amy til å tro at han vil stå med henne, mens han gjorde sine hoser grønne for Ann Marielle i går, luringen.
Dette burde vært spennende, men jeg klarer bare ikke å gire meg opp over noe som helst av det Casper gjør.
Selv månelandingen hadde vært et gjesp om Casper var førstemann ned på den store, gule camemberten som er vår følgesvenn gjennom kosmos.
Ann Marielle kommer til frokost.
– Wroaff night? spør Aurora, og viser at hun snakker hund flytende.
– Som faen.
Casper tenker blasse tanker om Ann Marielle, og gjør alt han kan for å ligne på Siri.
Brev!BREV!!Breeeev!Brev???Brrrrrrrev!
Brev.
Og hva sier breven? Ikke hatti-hatti-hatti-ho, men at Ann Marielle må si hvem hun skal ha med på date. Lord Audun er sikker på at hun kommer til å velge ham.
Men hun velger Casper, og gir håp til alle unge, blasse gutter der ute som drømmer om å en gang bli brukt som en brikke i et spill av ballets skarrende dronning. De reiser seg for å gå, og Aurora fisker ned i den mentale faux-Louis Vuitton-vesken sin der hun har samlet et knippe kewle engelske fraser som fungerer til ABSOLUTT ALLE situasjoner og anledninger, uansett.
Denne gangen kommer hun opp med «It’s gonna be a bumpy ride!», som hun roper etter dem. Selvforklarende, egentlig.
Amy gråter, og tar seg en sigg.
Men stoler fortsatt blindt på sin pregløse kosegutt.
– Jeej, sier Casper.
Han og Ann Marielle går rundt hjørnet og kommer frem til en annen del av hotellet, hvor det er lagt frem en frisbee og litt musserende, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Casper setter seg ned med et veldig rart åååååh-stønn, og jeg tror kanskje han kom.
Ble komboen utspekulert backstabbing/oransje sendeplate/en flaske av hotellets nest billigste sjampis/polsk-bergensk duckface for mye for ham?
Seriøst, hør på det igjen (du må trykke på lydikonet øverst til venstre).
Hvis ikke dét er lyden av en blass og pregløs prematur ejakulasjon, så vet ikke jeg, men da er det sannsynligvis noe annet.
En skikkelse nærmer seg i det fjerne. Han har hvit skjorte, så det kan se ut som det bare er en av oompa-loompaene på hotellet, men så er skjorten åpen og han har på seg en megakul hatt, så da er det nok noe muffens i stedet.
– Her er det noe muffins, sier Ann Marielle. Vi tenker så likt.
– Nå begynte det å pumpe litterann, sier Casper.
Betyr det at han allerede er klar for en ny runde med dampende het og lidenskapelig ufrivillig sædavgang? Imponerende av hingsten fra Spydeberg.
– Jævla cowboy, sier han, og legger en blass og eiesyk arm rundt «jenta si».
Ny kis presenteres. Morten, 24, år. Kolbotn. Med andre ord der fjorårs-Mari (<3) var fra, og fjorårs-Tina lot som hun ikke var fra.
Han ser ut som han er førti, det er tydeligvis røffe kår der ute på bygda.
Taktikken er å «være som en blind mann i en orgi.»
Han hilser ikke på Casper og Ann Marielle, sier ikke et ord, men har med brev. Så da var han litt oompa-loompa likevel.
Ann Marielle leser så flatt og tonløst som bare bergensere kan. De får beskjed om å splitte et par.
Og så kan Morten hilse på dem, og alt er hyggelig. Shit, tøft at de lurte alle til å tro at han var skummel i starten, men så bare nooooot, og så var han egentlig hyggelig.
Tilbake på hotellet kjefter Ole Fredrick på de andre for at de sigger hele tiden. Eller så drar han en Narvestad-parodi, jeg vet ikke helt. «Veit du hva, jæ føler atte jæ æ på en tuuur, jæ. Med en gjeng panngjonsister som sitter åå PATTER på den derre siggggaretten heeele tia! Og atte dere bare pælmer røykstompane rundt.»
Setter man dette i sammenheng med da han nægga på Simone her forleden fordi hun gikk sakte i trappen, aner man en fyr som har et stykke igjen før han oppnår en zen-aktig toleranse og indre ro.
Av alle inne på hotellet er Ole Fredrick den som irriterer meg mest, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor.
Det kan nok ha noe med det åtte år gamle dra-til-trynet hans, de babyblå kammo-singletene, og at han er svaret på det tidløse, metafysiske spørsmålet som har plaget meg i årevis nå: Hvordan hadde David Silver fra Beverly Hills 90210 (originalserien assa, ikke de nye overfladiske greiene) sett ut om han var en buktalerdukke?
Sykt irriterende stavemåte, forresten, Ole Fredrick. Slutt med det.
Nok om ham. Breeeev osv.
Den mest nervøse gutten og den mest nysgjerrige jenta får gå og lete gjennom bagasjen til han nye. Det blir Christer og Siri.
Christer skjønte med en gang at den nye var en armyboy, fordi han fant en dogtag. Du er et geni, Sherlock. Kan du forklare meg hva som egentlig foregikk i «Mammon» også?
«Alle gutta i army’en får jeg god skjemi med, det er lett å starte en samtale med de og sånne ting.» Med «sånne ting» mener nok den unge gigoloen «å tilby sine seksuelle tjenester for å finansiere en heroinavhengighet som er totalt ute av kontroll».
Casper forteller Morten om de andre deltagerne, og prøver å få ham til å splitte Nico og Siri. «Han er det mest usikre på hotellet,» sier han, mens de redde, flakkende øynene hans vitner om at det er en annen på hotellet som er enda mer usikker enn Nico.
De diskuterer litt frem og tilbake, og så sier Ann Marielle «sånn blir det», og begge gutta er helt enige, fordi de har et håp om å en gang komme så nærme henne at de får anledning til å «tilfeldigvis» sveipe albuen borti den ene puppen hennes.
Casper får det nesten til.
Morten får en sommerfugl som gir fredning ut uken, og de drar tilbake til hotellet. Han presenterer seg, mens Casper sniker en arm rundt skulderen på Ann Marielle.
Det er tydeligvis ikke så viktig for ham å late som om han egentlig vil stå sammen med Amy lenger. Men Amy forsvarer ham: «Det er sånn han er, han er snill mot alle.»
Ja. Jeg fikk plutselig et flashforward til Amy om tjue år, med blåveis påført av en hissig ektemann, som hun gladelig innrømmer var noe hun fortjente, fordi «hun burde vite bedre enn å ikke ha middagen klar når han kommer sliten og sulten hjem fra jobb.»
De splitter Nico og Siri. «No hard feeling,» sier Casper, «du skjønner sikkert hva jeg mener.»
Jeg tror han mener «no hard feelings».
Nico fristiler en bitter, liten rap, og jeg blir minnet på hvor vanvittig taperaktig det høres ut når folk over 14 år skal uironisk improrappe på norsk. Forresten, Nico: Den Tjostolv Moland-looken du prøver på? Too soon, mann. Too soon.
Nico leser et brev på rim (eller så rapper han igjen – rimene og syntaksen kunne fort vært begått av den samme tolvåringen, i hvert fall), og det viser seg at det er «Pandoras dritt-eske,» som Aurora velger å kalle den.
De skal ikke stille spørsmål denne gangen, og alle får totalt pækkern og ingen skjønner noe som helst. Business as usual, med andre ord.
Det skal deles ut 10 svarte sommerfuglsmykker til den av de to på solo som folk mener skal forlate hotellet. De må holde en forsvarstale.
Amy bruker sin taletid på å snakke om at hun er en dårlig taler.
Nico sier det hadde vært skjedelig å dra hjem nå, og viser at talegavene er omtrent på nivå med raptalentet.
Casper, som på et eller annet merkelig vis har fått en sentral (dog blass) posisjon på hotellet, gir sommerfuglen sin til Nico.
Ditto Ole Fredrick og Audun.
Christer gir til Amy. Han øyner kanskje en potensiell kunde i Nico.
Alle jentene gir også til Nico, og Maria er den eneste som skjønner at det egentlig er å spenne bein på seg selv. Så gir hun sommerfuglen sin til ham, hun også.
Nico må dra, og folk gir totalt beng. ««Folk hadde ikke rekket å bli no sånn knytta til han,» sier Christer.
Idet han forsvinner inn i mørket legger producer på et pistolskudd på lydsporet. Det var sikkert meningen at det skulle være en sånn kewl hephop-greie, men det virker mest som om de antyder at Nico akkurat skjøt seg selv.
Fest.
Lærerstudenten Ole Fredrick snakker om å kaste kjønnshår i ansiktet på damer man har tryneknulla. De fremtidige generasjoner er i trygge hender.
Så er det allsang med Postgirobygget, og både Ann Marielle og jeg dør innvending.
Vi har så mye felles.
Casper lurer på om han har «skyti seg litt i leggen» ved å bytte til Ann Marielle, for hun kommer ikke noe godt overens med noen av de andre jentene. Hm, kan det ha noe å gjøre med at alle gutta blir til blasse, hormonelle, vandrende ståpeniser hver gang hun er i nærheten, kanskje?
Uansett, han vil ha tilbake Amy. Stabil type.
I en heroinabstinensindusert psykose prøver Christer å fange et usynlig insekt.
Og så er episoden ferdig.
Jeg gir denne episoden 428 av 633 mulige pærra-sommerfugler, mest fordi det var altfor lite Lord i den.
Hva tror dere skjer i morgen? På den ene siden så håper jeg Ann Marielle blir, men bare fordi hun har så utrolig fin personlighet.
På den annen side håper jeg Ann Marielle ryker, for jeg er utrolig lei av å skrive «Ann Marielle».
