Sander har, som dere vet, masken som gir ham makt. Men Triana kan fortelle at guttene kan spille om muligheten til å stjele masken.

Sander tror at han player Amir og Mads, «fordi de to clincher jævlig godt overens. Tight. Ikke så tight å fortelle det til Amir på fylla dagen før.

Mari syns Mads er «så cocky. Hacky? Tacky? Harry?» Hun vet ikke hva det heter. Jeg trodde også en stund at hun var blant de mer oppegående der inne.

Gjengen spiser frokost og Birger forteller at han «måtte gå meg en tur, fordi det ligger en naken dame ved siden av meg».

Brev? Joda, det er et brev. Jentene skal på jentetur.

Gleder seg til å «chillen og bade og sole seg». Det blir jo en avkobling fra det stressende hotellet uten ettermiddagssol og bademuligheter.

Sander syns «Volvo 240 er en jævla snerten bil» og prøver vel å spille på rånerklisjéen uten at jeg helt kjøper det. Det er litt som om en undercover politimann går plystrende bort til noen kriminelle og gjesper og bare «jeg digger kriminalitet, jeg.»

Birger er glad for å få seg en Corona med guttene mens «masekjærringene e borte, slipper det gnålet.» Magne syns det er deilig å leke seg med ball i bassenget og minner ikke om en glad og homofil hund i det hele tatt.

Sander får brev. Guttene vil få mulighet til å stjele makten gjennom et spill.

Jentene sitter i en jacuzzi på et annet hotell og chiller rimelig hardt. Blir enige om at det bor 37 milliarder mennesker på jorden. Så kjeder de seg og snakker om hvor mye de koser seg når de får bade i et annet basseng enn vanligvis.

Brev i boblebadet. Tina leser selvfølgelig ikke høyt fra start, sykt irri. De får beskjed om at guttene får mulighet til å ofre partneren sin mot makt, stoler de på gutta?

«Jeg visste det!» roper Tina. Hvordan i alle dager kunne hun vite det?

Mari er overbevist om at Thomas setter nok pris på å i det hele tatt ha en partner til at hun føler seg trygg.

På hotellet tror Birger at han leker en lek på det tyske flagget, men det er ikke det. Fire farger, hver farge representerer en påstand:

Grønt: Ville du sendt ut din største fiende om du fikk muligheten?

Gult: Ville du lurt din beste venn hvis det var til begges fordel?

Rødt: Ville du gått imot flertallet for å sikre deg selv?

Svart: Ofrer du herved din partner mot makt over hotellet?

Mads på gult

Thomas på grønt

Amir på gult og gir bones til Mads, som den nørden han er.

Magne vet ikke forskjellen på rødt og gult, men velger gult fordi det er det de fleste gjør.

Birger på gult. Og syns det er greit at Thomas har stilt seg på grønt, fordi Thomas ikke har noen bestevenn. Observasjonen gir ingen mening.

Jentene kommer tilbake og gjengen samles i loungen. Sander leser nytt brev. Ingen av guttene turte å utfordre seg selv, så masken blir hos ham.

«Pandoras blir mongoloid. Sander er vel freda. Tippern får en parsplitt», sier Mads kontant. Som om det er gammel rutine for ham, tøffen.

Det er tid for Pandoras eske. Vi har blitt teaset med at denne runden skulle bli bedre enn de forrige. La oss håpe det innfrir.

Sander, hva syns du om Ariel? Flott jente, blitt godt kjent med hun på forskjellige måter, kjenner henne ut og inn hehe.

Mads, hvor glad er du i Amir? Glad i’n. Bra fyr.

Sander, tenker du på gruppa eller solo? Jeg tenker på gruppa. Jeg inkluderer dem jeg snakker mye med. Snakker mye med alle, alle.

Amir, hvorfor ser du på deg selv som kongen her inne? Gjør ikke det, har det kjekt, men man må spille. Mads og jeg er ærlig, sier hva vi mener, har ikke backstabba noen, at folk baksnakker oss syns jeg er piss og bullshit (han svarer vel på alt bortsett fra hva han blir spurt om, men greier likevel å sette seg selv i et svært lite flatterende lys, som den respektavhengige og selvhøytidelige tyskeren han er.)

Sander må åpne en ny eske.

Makten bak masken sier at du nå skal bestemme hvem av guttene som umiddelbart må sjekke ut av hotellet. Fy faen så rått! Du blir låst med vedkommendes partner under morgendagens parseremoni. Resten av guttene må kjempe å med en forsvarstale for hvorfor de bør få bli. Dette er utrolig gøy.

Magne ser på Sander som en god venn.

Mads står for det han har sagt, vil ha gutta sine der.

Birger trives jævlig godt og digger alle. Vil ha et langt fint opphold her inne.

Amir har vært ærlig, kommer godt overens, ikke fan av å dolke folk i ryggen, er ærlig, er ærlig, er ærlig.

Thomas, vært ærlig med deg. Vi har merket selv at ikke alle er ærlige, men vi har vært det med hverandre. Jeg tar en kule for deg, Sander.

Thomas vant talekonkurransen og dette er grusomt spennende.

Sander gjør sitt valg, han sender hjem Amir. Så sinnssykt fett.

No fucking way. Sier Mads.

Haters gonna hate, sier Amir.

Er det mulig? Jeg er målløs. Ikke si «haters gonna hate». Ikke skriv det. Ikke på internett eller noe annet sted. Ikke ha på deg klær som sier det. Ikke mal det på veggen din. Ikke ta de ordene i din munn.

Amir påstår at folk har prøvd å overtale ham til å backstabbe Sander. Han har mistet respekten for Sander, han mener Sander lar seg blende.

Godt at du ikke hadde deg der inne, Amir.

På festen etterpå gråter Ariel. «Det blir ikke det samme å være her uten han.»

Tina spør hvordan Thomas kan mene at folk baksnakket hverandre og han svarer: «Fordi Amir gjorde det.» Og Thomas begynner å seile opp som en aldri så liten favoritt blant guttene. Står mellom ham og Magne for min del.

Ariel legger seg og er helt knust etter å bli adskilt for maksimalt fem uker fra en hun har bodd på rom med i syv dager. Jeg skjønner det, jo.

Jeg hadde det sånn med en nederlender jeg bodde på et vandrehjem sammen med i Wien i 2005. Jeg glemmer ham aldri, og resten av interrailen ble ikke den samme uten ham, selv om vi ikke hadde avtalt å reise sammen. Det var mer det å se kofferten hans der hver morgen, hvordan han brettet klærne sine, hvordan han pusset tennene med roterende bevegelser. Ah, Nickolai. For en skrullebukk du var.

Tina er i konkurransemodus «Skjipt hvis jeg må såre meg selv og kanskje den personen jeg er aller mest glad i her inne, men hvis det er er game on, så er det game on.»

Og hun får avslutte kveldens eppis med den kraftsalven. Til ettertanke.

Les alle Paradise-oppsummeringene fra Jazzgeir her!