Vi har kommet frem til siste eppis, med 55 bak oss. Hvem skulle trodd at akkurat vi skulle kjempe oss gjennom dette helvete og nå sitte her. Sammen. For siste gang, kanskje, hvis jeg ikke orker til neste år. Tusen hjertelig takk for følget, alle kommentarer og alle varme tanker som jeg har merket at dere har tenkt, alle sammen.

Tilbakeblikk fra foregående sesonger. Triana med lommelykt. De har stort sett droppet minnene fra Paris, bortsett fra et minilydklipp. Lurer på hvorfor. Lurer på om produksjonen er fornøyd med det pengesluket.

«Paradis og helvete er langt fra hverandre, men kanskje nærmere enn man tror.» Triana er i det poetiske hjørnet. «I dag skal spillet avsluttes og ett par skal stå igjen som vinnere av Paradise Hotel 2013.»

For siste gang strekker hun armene sine til siden og i mitt hode går begge to rundt ekvator så høyre hånd kan klø det venstre øret og omvendt. Men samma det, hallo, det går i ikke an en gang. 

«Æ ska ikke drite mæ ut. Bare vær en grei fyr.» Birger ligger på senga og beundrer Isabell, som mener at hun ikke har vært ute av hotellet, bortsett fra tidligere i uken.

«Det er skikkelig deilig å komme hit, men trist å ikke skulle være her, jeg vil bare holde i puta og aldri gå.» Kjære produksjon, ikke la det skje. Og forresten, ikke send inn KriRe heller.

Den siste frokosten. «Man drar med seg en flokk med venner herfra.» Charlottas blogg begs to differ, Tina.

Brev. «Finalen står for tur. Dere skal snart stå til rette for deres tid på hotellet.»

En seremoni av ett eller annet slag. Juryen består for det meste av slemme-alliansen. «Nå er det siste sjanse. Det ingen av dem vet er at juryen har ekstra makt.» Ooh, ekstra makt. Triana smiler skikkelig lurt, så jeg forventer meg noen saftige greier.

«Æ har tenkt å vær så jævelig som mulig, for det riktige hadde vært at æ sku stådd der.» KriRe har altså ikke tenkt til å forlate hotellet med verdigheten i behold, som han tapte for så lenge siden.

«Buhu, han har tydeligvis ikke spelt riktig.» Birger er megakul som vanlig. For kul til å vinne, føler jeg.

Sander og Tina går på talerstolen for å bli grillet av juryen.

«Du mente at æ ikke hadde noe å gjøre på hotellet. Mener du at du hadde mer?»

«Det var feil å si.»

«Tina, hvordan føles det å ha ligget seg til topps?»

«Jeg har hatt… Jeg mener HAR følelser for KriRe, det var en bom av oss begge to, jeg var heldig som var først. Det var en bom, og det var jo ikke bare meg.» En liten bom å si at du hadde følelser også, kanskje?

Isabel og Birger trer frem foran hyenene.

«Isabell, fortjener ikke noen andre det mer når du bare er her for å ha det kult? Andre vil det mer.»

«Jeg klarer ikke prate, blir så nervøs.»

Det er så forferdelig trist at hun er så utrolig ræva når det gjelder som mest.

«Birger, du har skjøvet mye skyld på partneren, har du vært feig?»

«Spillet mitt har fungert så langt.»

Louis og Glenn skal i ilden.

«Louis, du er en falsk person. Hvorfor har du lovet alle guttene å stå i finalen.»

«Du har også sagt det. Jeg tror ikke jeg får en eneste stemme i finalen.»

«Spillet holder ikke lenger.»

«Ikke ditt heller, Lauretta.»

Juryen skal nå stemme over hvem de mener fortjener en plass i finalen i tillegg til Tina og Sander.

Triana tar med seg krukken med stemmene. Ego Maradona, ass. Neida, bare kødder.

Gjengen gjør seg klar. Birger og Isabell pinkysverger til hverandre å ikke slippe kulen.

Til og med brystvortene til Tina er forbanna. Står ut som spisepinner. (Takk, mige i kommentarfeltet.)

Triana sier en ting, snur seg, sier noe annet og ønsker i all hovedsak velkommen til finale.

Louis har et lite håp om å klare det, men det ser ikke lyst ut. 

«E føle vi er verdige på lik linje med dem andre.» Sander selger seg inn så smart han bare kan.

En stemme til Glenn og Louis. En til Birger og Isabell. Det ender på Birger og Isabell. Takk og lov.

«Det e selvfølgelig surt, men unner alle det beste.» Glenn viser storsinn.

Louis not so much.

«Det kan gå veldig fifty fifty. Men er det noe jeg liker så er det sterk motstand.» Jævla Tina og den liksom kjekke og greie holdningen hennes.

En etter en skal juryen gå bak det paret de mener skal vinne.

Charlotta til Tina og Sander. «Det betydde sinn.sykt.mye.»

Mangne «må alltid lage litt show» danser rundt og er idiot. Går til slutt til Tina og Sander, gir fra seg en blomst og er generelt ufyselig. Dette handler ikke om deg, Mangne. Lurer på hvor mange show han som lydmann har ødelagt ved å gå på scenen.

Pia går til Birger og Isabell, selvfølgelig.

Louis går til Tina og Sander. Bitch.

Glenn til Birger og Isabell. Deilig.

Patrik til Sander og Tina. Ettersom at KriRe ikke har gått enda blir det jo ikke særlig spennende.

KriRe jazzer fram. En liten svingom og går til eksen sin.

Sander og Tina har vunnet. Ballefaen.

Birger «er glad, for æ ville stilt mæ der sjæl.» Det er så grusomt trist at han ikke vinner.

Tid for troskapstest.

Triana teller opp femti tusen av (ad?) gangen. Hvis de slipper kulen får de beløpet de er på, resten går til henholdsvis KriRe eller Isabell, fordi Tina og Sander velger nettopp dem.

Kulene er i hendene deres.

50 000.

100 000.

150 000.

200 000. Det er uutholdelig spennende.

250 000. Nå klarer jeg ikke mer.

300 000. «E e så frista, men e velje å stole på a Tina.» Triana snur et timeglass som varer i seksti sekunder. Nå er det forhåpentligvis avgjort, hvis ingen av dem er så forbanna idiotspontane at de gjør det lenge etter at en sum er oppnådd.

Der er det over. Begge er glade. Tina «var usikker på Sander, men det føles godt.» Sikkert deilig å kunne stole skikkelig på noen, kanskje forlovingsmateriale?

KriRe «er ikke fornøyd. Syns det er jævlig kjipt.»

 

Jeg syns det er litt kjipt selv.

Jeg blir også minnet på hvor ekstremt liten premien er, sett i forhold til hvor mye tid de bruker der borte. Nå er jeg sliten i hodet.

Nå er det altså over. Slutt. Finito. Fin. Kan ikke ordet på flere språk. The end. Digger dere. Natta. Sees på Rhodos.

Hilsen

Bjørn