Hei igjen og velkommen til siste episode i nest siste uke av Norges femte sesong av realityserien Paradise Hotel, som gjengis skriftlig her på Comoyo Filter, av meg, Jazzgeir.

Nok formalia. Hva skjedde i går? Ko faen? Nå er det på ordentlig ingen gutter igjen å heie på.

Det var det heller ikke da Patrik fortsatt var med, men da var det i hvert fall flere å velge mellom.

«I dag får Loke et lite, men vanskelig oppdrag.» Triana bare chillern.

En som ikke akkurat chillern er en hyper Tina som «føler at jeg kan spille enda mer på en positiv og negativ måte.»

Jeg vet ikke om det er et uttrykk for selvinnsikt eller manglende selvkontroll at dette faller ut av munnen hennes.

«Æ hadde mareritt, æ trudde nån hadde tatt hammern.» Remis raspete røst vet ikke hvor rett den har.

Et pergament ((?) jada, jeg vet at Fiselin har skrevet om dette før) forklarer at Ragnarok nærmer seg. Isabell løper for å hente hjelmen sin til frokosten. Holder seg på puppsa når hun løper.

 

«Vakje Loke en person fra helvete..» Starter Remi og får seg en historielekse av Pia. «Loke var Gud og ble kastet ut av der Gudene var.» Er ikke det ganske riktig a?

«Ta en fest», sier brevet ved frokostbordet. Gjengen jubler.

Glenn får brev på rommet. «Det virker logisk at det var noe mer enn bare en kappe ved å være Loke.» Ja, helt riktig. «Louis, gjør du alt for i?»

«Ja, seffern». Glenn viser henne brevet. «Du kan stjele en av gjenstandene og gi dem til hvem du vil under seremonien.»

«Det blir skjempegøy, det er en perfekt mulighet å fokusere på noe annet», sier Pia, som ser frem til avkoblingsfest og endelig få tenke på noe annet enn taktikken som hun ikke er involvert i. 

«Det e like umulig som å få Magne te å bli homo», klager Glenn over oppdraget sitt. Jeg har hørt at det er en ganske enkel sak, jeg. Ikke oppdraget.

Gjengen hopper rundt og koser seg. Hammeren liger ubeskyttet på bordet, Pia har lagt den fra seg og Remi er ikke tilstede.

Han hadde én jævla oppgave. Glenn hopper på muligheten, som om det var Magne.

Han løper tilbake på rommet med Isabell med hammeren i boksershortsen, men de går hver til sitt. Han klarte det. Gjemmer den oppunder taket på rommet.

Remi sitter forvirret i loungen og lurer på hvor hammeren hans er. Pia Loka den. «Come an, Pia.» Come on, Remi.

Lurer på hvor mye labutstyr forskningsteknikeren har loka opp gjennom.

«Hadde du hammeren, Pia? Remi tror noen kødder med ham.» Pia tror Remi kødder. «Æ føle mæ dum.» Jeg føler han dum, jeg også.

Til og med Spellernes Speller vet ikke råd. «Man må greie å ta vare på en gjenstand. Æ hadde ikke gjedd den te Tina en gang.» Jeg hadde aldri gitt noe som helst til Tina.

Nytt brev. Alle må pakke koffertene sine.

Glenn løfter Louis opp for å hente Tors hammer. Noe det ser ut som han glemmer i et par sekunder.

«Det blir den mest spennende parseremonien jeg har deltatt i», greier Pia så vidt å uttale.

«Æ føle mæ utsatt», Remi tenker så det knaker i fundamentet på hele hotellet.

«Velkommen til den aller siste parseremonien.» Triana spankulerer rundt som vanlig og er rimelig chill og casual.

«Er dere spent?» Lurer hun.

«Ja», svarer gjengen.

«To stykker må sjekke uti dag.»

«Det e så herlig å vær tebake. Det e ikke mange som har egenskapan te å temme mæ, men Tina klare det.»

«Hva har skjedd», lurer Triana.

«Æ klara ikke å holde ringen på min egen finger, så i dag førlova vi oss.» KriRe har altså gitt (tommel?)ringen sin til sin utkårede. Det er jo ikke så rart at Spellernes Speller velger nettopp spellehotellet som sitt sted å gjøre dette. Når jeg tenker over det finner jeg faktisk ikke noe mer passende.

«Kjærlighet gjør blind», sier Remi sobert. Iskaldt.

Tina «var helt sånn okei, så hva skjer nå, så jeg bare ja. Så nå skal vi gifte oss.»

Tilbake til seremonien. «Alle tviholdt på gavan sine, men i klarte det til slutt.»

Remi er imponert over at noen klarte å stjele noe uten at hans årvåkne øyne fikk det med seg. Men det har ikke noe å si, for nå mister han plassen sin til Glenn.

KriRe til Tina. Med bryllupssangen i bakgrunnen. Ar10.

Sander til Isabell.

Louis til Glenn.

Remi til Tina.

Pia til Glenn.

Det.er.vel.ikke.akkurat.noen.bombe.atte.Tina.velger.KriRe.

Remi ønsker gjengen «Løkke tel, håpe Kri Re går hele veien.» Ha det, Remi. Håper ikke den enorme døren treffer deg i rassen på vei ut.

Glenn velger Louis. Pia må hjem. Hun «er blitt veldig glad i alle. Dere er alle verdige vinnere.» Hun er kanskje ikke så forbanna smart, men hennes avskjedstale går Charlottas en høy gang.

Finaleukegjengen klemmer og er gigafornøyd. Spretter champagne og skåler. «Det.er.bare.helt.sinn.sykt»

Ordet fantastisk gjentas like mange ganger som det er deltagere, litt flere faktisk.

Fantastisk håper jeg at alle helgene deres blir også, kjære lesere. Jeg digger dere, alle som en.