Louis sitt svik er dypt og vondt

«Trist å våkne opp uten Birger, skummelt med de tre demonene som løper rundt», syns Pia. Eventuelt omvendt, skummelt uten Birger og trist med demoner. Neida, nå tøyser jeg fælt.

Remi og Charlotta slår hjernekraften sin sammen og kommer frem til at det sikkert er en jente som må sjekke ut.

Glenn føler seg dratt imellom lagene. Selv om det bare var Louis som dro i ham i går. Louis snøgler i armkroken hans.

Birger har visst lagt igjen hele tre gensere til Pia. Lurer på om Sander vil legge igjen luene sine til Isabell, siden det blir litt overflødig å ha dem med tilbake til kalde Norge.

Brev: «En av jentene skal sjekke ut. Velkommen til epleseremoni. Isabell eller Pia blir Idun, eplenes eier.» Slemmelaget syns det er tryggest å gi makten til Pia.

Hun kler på seg noe eventyraktig. «Du er nesten litt sexy,» sier Sander. Typisk negging, for de taperne der ute som har lest The Game. Hun skal frede to jenter på kveldens seremoni.

«Jeg er så jævelig redd. Faen heller. Jeg.kan.ikke.ryke.i.dag.» Men ved frokostbordet smiler Tina for første gang, hun vil jo gjerne ha fredning, og gir Pia ti komplimenter på et halvt minutt til de lånte klærne som hun blir tvunget inn i.

Isabell, Pia og Sander går fra bordet. Igjen sitter Tina med venninnen sin. «Går det an å gjøre det mer obvious?» Spør hun.

Går det an å:

Være en mer negativ bitch?

Sminke bryna før frokost?

Dedikere all sin fritid til å konkurrere i spastiske bevegelser?

Bli forelsket i Sander første dag?

Dusje med Mats andre dag?

Bli fingret av Amir tredje dag?

Forelske seg i Spellernes Speller åttende dag?

Bruke ungdomsskoleretorikk som «går det an å …», i en alder av 22? Jeg føler i hvert fall jeg får det til.

Pia sliter med å velge hvem hun skal frede i tillegg til Isabell. I tillegg «vet jeg ikke hvor jeg selv står.» Det høres ut som om hun alltid har et drops i munnen.

Tre skikkelser med hodeskallemasker står og ser på deltagerne. Tina mener at det er Mangne, Lauretta og Kri Re. Noe som i så fall vitner om at det ikke har noe å si hvordan man spiller.

«Tror jeg må tenke litt taktisk», tenker Pia, nå når hun skal gjøre et taktisk valg.

«Jeg tror de ser meg som en stor konkurranse, men det er lov å håpe på fredning.» Jeg hater hvordan Tina plutselig leker søt foran kamera.

Triana sprer armene og ønsker velkommen.

«Tusen takk for fredningen», smatter Pia. Hun snakker som den gamle mannen i «Åpen Post».

Ett eple til Isabell.

Det andre eplet går til Louis, som er det eneste riktige.

Remi erkjenner at han selvfølgelig ikke forstår det. Stønner og klør seg i hodet.

De tre dauingene kommer gående bort til gjengen. Remi forstår fortsatt ingen ting. Isabell og Louis gir makten til Mangne, istedenfor Kri Re eller Lauretta (som er de to andre dauingene), som alle tre står med maske.

Tina rister oppgitt på hodet som vanlig.

Skal han gjøre kjendisbestevennhelten sin stolt eller forsøke seg med en egen mening for første gang på hotellet, og likvidere psykopatdanseren en gang for alle? Gjett hva han velger.

Han sender Dragen tilbake til hulen sin. «Jeg er så klart lei meg. Det er noen verdige vinnere her, ikke alle.» Benytter selvfølgelig sjansen til å slenge litt bitter dritt til fiendene sine.

Remi er lei seg. Remi er den kjedeligste deltageren, muligens slått av Mats. Han som var så lei seg fordi det ikke ble noe Paradise-Mats kallenvan på ham.

«Jeg skal vinne i ære for de andre som står nær meg og Remi.» Pretensiøse Tina.

Patrik spør om Tina vil til Remi, hun lover ham troskap. Lyver.

Nytt brev til gjengen. Det blir etegilde. «Gleder me te å være på fest som om e akkurat har voldtatt.» Er det lov å si på tv, Wee Man?

Det blir vikingfest og mer voldtektssnakk. Bortsett fra Remi som stirrer tomt på de andre deltagerne som klarer å leve seg inn i en rolle.

Lurer på om produksjonen rett og slett tar ansvar for historieopplæringen der skolesystemet sviktet.

Patrik og Louis står og snakker i baren. Tina kommer løpende. «Hvis dere prøver å buttfucke meg nå ass.»

Hun har tenkt til å vinne ved å «bruke min egen overbevisthet til å overbevise de andre om at jeg fortjener å vinne.» Smiler tilfreds.

Sander og Patrik avtaler å samarbeide om å komme til finalen.

Remis spill er å gå til Patrik og si at han har lyst til å bli en Gud, hvis en slik mulighet skulle dukke opp. Han skisserer altså opp nøyaktig samme scenario som dagens. Her setter bare fantasien grensene. Han er ikke spellernes spellers bestevenn for ingen ting.

Sander sier det samme til alle guttene og planlegger tydeligvis en ren guttefinale. Akkurat det er mitt største mareritt akkurat nå.

Det er veldig få å heie på nå. Hvordan skal dette gå? Følg med på neste episode og finn ut, da vel! Digger dere.