• Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her

Tusen takk for følget gjennom to måneder, alle dere kjære lesere som er så søte og greie å tenke på. Tenk at vi har funnet hverandre gjennom noe så merkelig som det vi faktisk har. Det er jeg glad for. Tusen takk. På særra.

I morgen skal jeg lage en topp ti Pærra-øyeblikk, så får vi sette punktum. Det var et punktum.

Pompøs intro med de samme bildene vi vanligvis ser, men de har kostet på seg noen litt sånn filmaktige farger i etterarbeidet.

Et kor synger lysere enn de vanligvis gjør. Cymbaler. Orkester. Dramatisk. Spennende. Camilla syns «det har vært verdt å ha vært med. Kan ikke byttes i en sum i det hele tatt. Fått opplevelser jeg aldri i hele mitt liv ville fått uten Paradise Hotel, møtt en jeg aldri i hele mitt liv ville møtt uten Paradise Hotel».

Årets sesong har utviklet seg til en slags slowspeeddatingarena med lav treffprosent for folk som sliter med å få til de helt grunnleggende tingene i livet.

Andreas mener han «fortjener det aleine mer enn Miguel og Vida til sammen». Andreas ber Camilla spise. «Nei, Andreas, jeg er kvalm».

Det aner meg hvordan dynamikken er i forholdet deres akkurat nå, og jeg fylles med varme. Hele juryen, bestående av ni tidligere deltagere, er fortsatt tilstede på hotellet. Stian «vet at Vida hadde vunni om hun hadde sitti ved siden av meg». Christina «aner ikke hva de andre i juryen tenker. De har sine meninger og favoritter og avgjørelser å ta». Nå skal vel alle strengt tatt ta samme avgjørelse.

Trina forteller at de fire deltagerne skal holde en «angrepstale» foran juryen. Miguel tror at det er fordi han selv har blitt angrepet så mye at det er på tide at han skal si det han mener. Morsom vri, at de nå skal slenge dritt om motstanderen, istedenfor å forsvare seg selv.

Juryen står klare for å høre talene. De skal snart avgjøre hvem som skal stå i troskapstesten. Det er når to partnere står og ser på hverandre, med hver sin kule i hånden. Det telles fra 150.000 til 300.000 og når klokken maks-summen, deler partnerne pengene, men hvem som helst kan slippe og stikke av med penga.

Andreas: «Dette er min mening, de to andre har ikke hatt de samme partnerne. Miguel har vært ute før, og da valgte noen å sende ham ut, Camilla har ryki på to tvister, Miguel har ryki fordi noen ville det».

Camilla: «Miguel og Vida har ikke gitt så mye av seg selv til fellesskapet, de har byttet partnere. Miguel har tatt valg som har gått i hans egen vinning. Jeg og Andreas har prioritert gruppa og oss selv».

Vida: «Kjære jury (tuller det bort med skarre-r), nå må dere ikke misforstå meg. Jeg er kjempeglad for å være i finalen, jeg har lyst til å vinne. Men jeg kan rett og slett ikke angripe folk, så jeg har ikke noen angrepstale. Det har jeg ikke lyst til. Men jeg har vært ærlig og hyggelig».

Andreas blir sint og kjefter fordi hun sniker seg unna ved å bare forsvare seg, istedenfor å følge oppgaven.

Forståelig nok, men kanskje ikke så rått med tanke på imaget hans. Som er ødelagt for lenge siden.

Miguel: «Jeg føler Andreas og Camilla har glidd igjennom, vært kalde mot nye folk. De har tatt kontakt med folk med fredning. Andreas har klikka på folk i fylla».

Christina syns Miguel var teit som tok opp så konkrete og gode eksempler på hvor ræva motstanderne var. Andreas, Camilla og Christina er så fantastisk usympatiske når de står og rister på hodet og slenger dritt mens Miguel gjennomfører talen sin, som var overraskende poengtert og god.

Tilbake på rommet sier Andreas at han «aldri ville sleppi kula om jeg stod med deg». Han er også sikker på at Camilla ikke gjør det mot ham. Kjipern det, pølsa, for det har hun skrevet kontrakt på at hun skal gjøre.

Nå er det opp til juryen å bestemme hvem som skal stå i troskapstesten. Christina smiler som en stolt mor på 17. mai. Vida føler de alle er et vinnerpar. «Det skal godt gjøres å stå fra dag en til finalen», sier Andreas. Om seg selv.

Athena går til Andreas og Camilla

Tommy går til Andreas og Camilla

Kristian går til Andreas og Camilla

Maria går til Miguel og Vida

Kristian René danser seg bort til Miguel og Vida

Christina går til Andreas og Camilla

Mads går til Vida og Miguel

Mali går til Miguel og Vida

Nå er det altså likt, Stian avgjør hele ballet. Dette er jo helt megaspennende. Jeg småtripper i hele reklamepausen.

Stian går til midten. Da blir det litt rar stemning. «Jeg har vært her siden starten. Andreas er fantastisk. Jeg har gitt mitt ord til Vida. Vinnerene av Paradise Hotel 2012 er Vida og Miguel».

Jeg skriker faktisk litt selv og tar meg selv i å ha nøyaktig samme tanketomme blikk som Miguel. Det går ikke opp for noen av oss. Andreas stirrer hardt ut i luften. «Jeg finner ikke ord». Kanskje like greit. Neida, Andreas: «Jeg er jævlig skuffa. Nå har jeg kastet 48 dager av livet mitt rett i spøla. Jeg kan se valget til Stian litt, men for meg er det rart å sette en som kom inn i uke åtte foran en som har vært bestevenn siden dag én. Nå kunne jeg like gjerne ryki første uke».

Camilla forklarer at hun har skrevet kontrakt på at hun ville ha sluppet kula. «Det tenker jeg ikke noe spesielt om, hun skal jo ikke holde den jævla kula». «Men dere vant kjærligheten», sier Triana. Andreas fortsetter å stirre ut i lufta.

Men nå er det klart for troskapstesten. Vida og Miguel skal holde en kule mens Triana heller penger i et fat. Men hvis én slipper kulen, får vedkommende pengene i fatet selv og deler pengene med et valgfritt medlem av juryen! Ooh la fucking la!

50.000…

100.000…

150.000…

200.000…

Og Vida slipper kula!

Miguel skvetter til.

Han ser vantro mot henne.

Så kaster han sin egen kule og begynner å skrike ut i luften.

«Det er Stians fortjeneste at jeg vant, det er han jeg vil dele pengene med».

Stian begynner å gråte.

Jeg og. Litt.

Vi sees i morgen for en mimreaften, kjære dere. Glad i dere. Nå stikker jeg på finalefest og druser noe boblevann. Hehe, neida. Joda.