«Vi er kommet til høydepunktet i Norgeshistorien,» sier Triana, som har pyntet seg i rødt, hudfarget og sort for anledningen.
Kveldens episode heter «Don’t let the door hit you on the way out», og er vel spikeren i kista for alle dere som mener norsk populærkultur ikke er påvirket av «the English language».
Edvard Griegs vidunderlige «Morgenstemning» svever ut av høyttalerne i en flott montasje der vi får vi se deltakerne våkne opp. Lene-Angelica bruker morgenbrødet til Christer som vekkerklokke.
Som landets fremste komponist, korkemaestro og semiprofesjonelle skater ville Grieg vært stolt av deg, Chrissy. Og ikke minst BEÆRET av at musikken hans blir brukt til å akkompagnere den kaninaktige sexstilen din.
Simone er fortsatt kjempeglad for at hun meldte seg på Paradise. Dette er det syyykeste jeg har vært med på, tenker hun.
Ann-Marielle våkner opp alene, og Gabriel har vært frekk nok til å forlate hotellet UTEN å skrive en hilsen på speilet til henne.
Heldigvis har Vinni fra Paperboys vært der, og skrevet følgende hilsen på vegne av en velkjent radiofrekvens:
AM KOMMER TIL Å SAVNE DEG. HEIER PÅ DEG!
«Jeg var så heldig å faktisk forbli kjent med Gabriel, og det skjedde på en veldig naturlig og ekte måte,» forteller Ann-Marielle.
En liten stemningsrapport fra de meksikanske alpene:
Bildetags: Flott utsikt. Mountain Dew. Godt selskap. Sterk personlighet. Fine fliser.
De ikke-norske hotellansatte har dekket på til en skikkelig autentisk 17. mai-frokost.
De har blant annet dekorert med den muggen Lene-Angelica skal kaste opp i når hun forstår at typen går med gummistrikker rundt bicepsene sine UTEN ironi.
«Er det 17. mai i dag?» spør Christer, før han drikker en mikstur av sin egen svette og blod for å bli enda mer full av seg selv.
Samtalen rundt bordet går på hvorfor vi feirer 17. mai.
Og hvis dere lurte: DETTE er grunnen til at vi feirer 17. mai, folkens:
Vi fikk vår egen grunnlov så en fyr som heter Labinot kan sitte i kimono og prøve å forstå HVORFOR vi feirer 17. mai.
Jeg driter i hva dere sier, Labi er MIN konge. Sorry, Harald.
Jeg foreslår faktisk vi forandrer det norske flagget til et bilde av Labi.
HURRA!!! 😀
«Å vinne sekkeløp er veldig greit. Å vinne nokke… endelig…» sier Marius lakonisk, som aldri har vunnet noe før.
Dermed vinner også for ANDRE gang i livet sitt, nemlig prisen for den mest deprimerende vinnertalen verden noen gang har hørt.
Forresten, Marius. Du glemte pillene dine hos meg.
Så er det klart for taktikk. Joakim gets to work on Ann-Marielle.
«Jeg må jo innrømme at du står sterkere med meg enn med Marius,» sier Joakim. Utrolig flaks at den innrømmelsen kun gagner ham! Det er deilig med ærlige folk, dere.
«Jeg er villig til å gjøre ALT for å få Ann-Marielle til å stole på meg,» sier Joakim.
Alt, bortsett fra å oppføre seg som en normal person.
«Takk, mutters!» sier han etter endt samtale. Bra jobba, Jokkis! Denne dro du i land.
Så er det Chrissys tur til å bruse med gummistrikkfjøra.
Ved siden av en VIKTIG skulptur – den forestiller at Gustav Vigeland sparker sønnen sin i balla – hvisker Chrissy ekkelt i øret til Ann-Marielle: «Velg Joakim…!»
Basert på disse gode rådene bestemmer Ann-Marielle seg for at hun kommer til å velge… Joakim. Det sier hun i hvert fall til ham.
Så kommer Labi inn, legger seg i sengen med en Mountain Dew, chiller’n generelt MAX, og når Joakim og A-M er ferdig å prate ber han Ann-Marielle om å dra ham i fingeren.
Han promper og hun skriker «ÆSJ!». Nå koser vi oss, dere.
Stakkars Marius. Ikke bare er han på huet og ræva ut av Paradise Hotel. Han har også 0,0 % selvtillit og en Hitler-frisyre på vranga.
Så må vi gjøre oss rene og pene for parseremoni 🙂
Det kan gjøres på to måter:
1) Dusje i en skitten boxer – JOAKIM-STYLE!
2) Korke i dusjen – KNOKKEL-STYLE!
Hvilken ville du valgt? 😉
Labi har for øvrig flyttet på rom sammen med sensoren han hadde da han hadde eksamen i norsk muntlig på slutten av vgs.
Så er tiden kommet for den spennende / forutsigbare parseremonien.
Knokkelgutt velger DJ-jenta.
Nico velger Simone.
Labi er den eneste som gidder å diske opp med humor underveis:
«Proud to be albanian!» sier han på vei til Julie.
God bless his Balkan-halvøya heart <3
Så er det klart for Marius.
Han strutter av selvtillit der han spaserer bort til Ann-Marielle.
NAILED IT.
Så er det Joakim sin tur til å skinne. Han så suksessen Labi hadde da han utøvet humor på vei til Julie, og vil gjerne gjøre noe lignende. Derfor tar han en skikkelig artig dans på veien.
Ann-Marielle velger…
MARIUS!
Sjokkbølgene deiser over deltakerne. Legg merke til Labis strålende reaksjon i bakgrunnen.
Triana spør Joakim hva han tenker nå.
«Det er komisk,» svarer han.
Og som vi nettopp så på den morsomme dansen han tok på veien til sitt eget nederlag: Denna gutten VEIT en del om komikk.
Så fortsetter han: «Det er helt patetisk, bare for å bruke det ordet.»
Og som vi nettopp så på den morsomme dansen han tok på veien til sitt eget nederlag: Denna gutten VEIT en del om patetisk.
Etter at Joakim har brukt ordet «komisk» ca. hundre ganger ber Labi om å «steppe inn med noe her nå». Endelig.
Labi sier seg villig til å ofre plassen sin for Joakim. WHAAAAAAT!?
«Før jeg visste ordet av det begynte munnen min å snakke,» sier Labi, og demonstrerer med denne genialt formulerte setningen hva vi går glipp av hvis han forsvinner ut av hotellet. HEL*VE*TE.
En verdig avskjedsmontasje til ære for Labi ruller over skjermen.
Se på dette bildet, mine venner. Her ser vi en mann som tenker UTENFOR boksen. Ser dere boksen i bakgrunnen der? Han er ikke i fuckings nærheten av den beetchen.
BONUS: Han har en fuckings kondom tredd nedover trynet. Rå. Fyr.
Takk Gud for at Triana har et produksjonsapparatet på øret som kan fortelle henne at regler er regler. Både Labi er nødt til å respektere Komiske A-Ms valg om å sende hjem Jokke.
«Hvordan går det?» spør Triana, og gir med dette Joakim muligheten til en verdig exit.
Den muligheten tar han ikke, gitt.
Joakim velger heller å understreke hvor sint han er på Ann-Marielle ENDA en gang. Djeeses Føkkin Kraist. Gi deg a, kompis.
Tenk på alle tiradene Joakim har holdt foran venner og familie hver gang noen har tatt et valg som ikke gagnet ham. Eller enda bedre: IKKE tenk på det. For det er ekstremt flaut.
Om Jokkis er bitter for at han må dra?
«Sånn er rrreglene på dette brrrruket, det er det ikke noe å gjøre med,» sier egoet.
Det er bare å ønske Norges største whiner løkke tell i den virkelige verden. Der blir man dessverre ikke hyllet for å oppføre seg som en snurt 12-åring :’-(
Noe han av UFORSTÅELIGE årsaker blir her inne.
Så ber Labi gjengen sitte seg, han vil si «noen ord». JAAA!
Han adresserer det som skjedde da han prøvde å ofre seg for Joakim.
«Jeg har ikke blitt noen svakere spiller. Jeg kommer til å være her sterkt nok. Jeg kommer til å satse. Og prøve å komme helt til finalen. No piss, liksom. Jeg skal ikke ut herfra. Før jeg må.»
Noen ord ©
Simone nekter å høre på Ann-Marielles begrunnelse for å velge Marius, og med kun én side av saken er det heldigvis lett å komme til en konklusjon. «Det er ikke rettferdig det som skjedde,» konstaterer hun.
Herreguuud som jeg heier på Ann-Marielle etter dette her. De andre kunne ikke fremstått døllere om de prøvde.
Så gjør Østkantgutt den siste påstanden min til skamme ved å legge hånden på låret til Simone og uttrykke sin enighet. Yes, they can!
Det er ekstremt sjelden man ser SÅ mye døllhet samlet på så lite areal.
La oss håpe Norge finner en måte å EKSPORTERE døllhet, for da vet vi i hvert fall hva vi skal leve av etter oljen.
DETTE.
Hva faen skal man gjøre a? Savne Gabriel?
Jeg vet ikke hva jeg føler lenger.
Hva føler dere?
