• Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her

I helgen har jeg hatt pinse, det håper jeg dere også har hatt. Den har jeg brukt til å tilbe pinnsvinet. Et lugubert og taggete troll som ble sendt til jorden for å distrahere hageeiere fra å bruke kveldene til å se på «Paradise Hotel», men istedet legge ut en skål med melk til det lille faenskapet. Jo, også møtte jeg Kanye West på Tilt.

Som vi vet har Christina backstabbet Camilla, Camilla måtte gå. Så hooket Camillas eks, Andreas, opp med Christina og tenker seg å vinne finalen med henne, slippe kulen og i steden dele pengene med Camilla.

Mads, den lille gutten med underbittet, har fått Vida for seg selv, etter at Stian måtte gå. «Et par skal stå overfor hverandre i Troskapstesten», forteller Triana.

«Det er en litt sånn rar følelse å våkne opp i finaleuken, man er liksom konstant spent», sier Andreas. «Det er helt uvirkelig, sier Miguel. Mads syns det er en rar følelse å ha kommet så langt.

Jeg syns det er rart at de har rare følelser fordi de tilfeldigvis har fått lov til å bli værende på ferie lenger enn noen andre. Vida peller seg i nesa.

Brev: «Kjære gjester, guttene skal nå på guttetur, kos dere enn så lenge». Andreas tror at «ett eller annet dritt kommer til å skje på den daten». Miguel sier ha det til Maria og det virker som han tror han skal klatre Mount Everest: «Jeg skal aldri gi opp, Maria. I’ll be strong».

Guttene drar og igjen på hotellet sitter Vida, Christina og Maria (det låter som en Woody Allen-film) og er redde for en ørn. «Jeg er egentlig ikke redd for fugler, men akkurat den fuglen der er sketchy. Like før jeg tisser på meg».

Guttene får servert noen birras og Miguel er tydelig imponert. «Sender du meg en Corona». Med amerikansk aksent.

Men alle er forberedt på det kjipe som mest sannsynlig vil skje. Og helt riktig, et brev blir servert, guttene skal velge hvem av jentene som skal ut. Jentas partner får en fordel.

Andreas: «Christina vil jeg ikke sende hjem. Henne er den eneste jeg vil stå med». «Men Christina backstabba Camilla i ryggen», sier Miguel. Mads parerer med at «Maria har jo dolket deg i ryggen, Miguel, hvorfor skal ikke hun ut»?

På hotellet får jentene kost seg og drikker smoothies. Helt til de også får et brev: «Kjære jenter, i dette øyeblikk bestemmer guttene hvem av jentene som skal ut, jentas partner får en fordel». «Andreas e god å argumentere før sæ, og Miguel kommer ikke te å gi sæ så lætt», sier Maria. Og tar dobbelt feil.

Andreas argumenterer svært svakt, men overbeviser Miguel. Han er selvfølgelig fristet av fordelen, som den egoisten han er.

Guttene bestemmer seg for å sende hjem Maria. Gjengen møtes og Triana hinter om at jenta som sendes hjem sitt siste ord nødvendigvis ikke er sagt.

Triana spør Mads om han er opptatt av å vinne. «Nei, for meg har det ikke noe å si å vinne, men jeg vil gjerne vinne for Vidas skyld». Stoler Maria på Miguel? Ja, det gjør hun.

Christina tror at Andreas har tilgitt henne.

Miguel forteller: «Mads sa at han absolutt ikke ville sende hjem Vida, Andreas hang seg på å sende hjem Maria, jeg argumenterte litt imot og litt for, så valget falt på Maria. Jeg sa at jeg ikke ville sende hu hjem, men de hadde mer anledning til at jeg skulle sende hjem Maria. Christina dolket Camilla, mens Maria dolket meg personlig, det er stor forskjell. Jeg kjempet, men hadde ikke sjans».

Maria syns Miguel sin forklaring var tynn. Mens Maria kysser Miguel på truten, forteller Miguel at han ikke har dårlig samvittighet.

«Du e helt fantastisk, æ e glad i dæ, vi ses snart». Miguel lukker øynene og tilter hodet mot himmelen. Slik som faren i «7th Heaven» alltid gjør når han takker Gud. Men Maria får et brev. Hun skal bestemme hvilken gutt som skal ut i morgen, men kan ikke velge Miguel.

Marias liksomemosjonelle avskjedsmontasje preges av at Maria stort sett har vært drita og trodd hun har vært med i en pornofilm siden hun ankom. Enten deepthroater hun en banan, eller så ligger hun i en seng og knar silikonen til Camilla på plass.

Igjen sitter Miguel og føler seg ensom.

Helt til Vida begynner å flørte med ham.

Nytt brev til gjengen: «Kjære gjester, dere er nå ett skritt nærmere målet, nå blir det fest». Alle jubler. De skal ha togaparty.

Christina blir så oppspilt at hun tisser på seg.

Mads gleder seg til å rive togaen av Vida. Andreas prøver selvfølgelig å være morsom ved å påpeke at det er kleint å være så få på fest. Det er så plagsomt at folk som så vidt har begynt å skjønne hva ordet kleint betyr, skal bruke det så forbanna mye. Og påpeke at situasjoner er det, i håp om at det skal lette stemningen, noe det aldri gjør.

Brev: I morgen får dere jenter på besøk. Miguel sin fordel blir en ulempe for en annen. «Nå ble det annen verdenskrig i huet mitt, for å si det sånn», sier Christina.

«Jeg gidder ikke få pækkern, det er fire verdige vinnere igjen, Andreas, Christina, Vida og Miguel». Det kan virke som om Mads gir seg.

Det gir også anledning for Christina til å smiske med Miguel, men han skjønner ikke at det er fordi han har en fordel.

Han tror det er fordi «jeg har kriga og slåss, mens andre bare har glidd igjennom». Jeg mistenker at hans væremåte bærer preg av at han bare har glidd gjennom hele livet, som en dråpe glidemiddel, nærmest null friksjon og nærmest null tankevirksomhet.

Mads er overbevist om at han skal få pult, men Vida vil bare prate om at Mads later som han ikke vil vinne. «Jeg er likt av alle på grunn av min væremåte». Men Vida er forbanna og syns at «han motsier seg selv rundt grøten på det jeg har satt spørsmålstegn rundt». «Skal vi ha sex? Bare litt»? «Nei». Deilig.

Miguel står på sengen og gråter i mørket. Stønner og bærer seg, fordi han er redd for gresshopper. Den tapre krigeren. «Jeg klarer faen ikke være her. De hopper rundt i senga og i rommet. Herregud».

I morgen får to av de gamle deltagerne muligheten til å spille seg inn igjen. Jeg håper vi sees igjen da. Glad i dere.

 

Mvh,
Finalegeir