Gratulerer med en vel overstått langhelg. Feiret pinse slik pinsen skal feires?

Jeg har irritert meg over hvordan Charlotta tydeligvis bare har forelsket seg etter å ha krysset av full pott på en sjekkliste bestående av to kontrollpunkter. Tatoveringer, sjekk. Lik stil som KriRe, sjekk. Takk, Maria, for å hjelpe meg å se dette.

To helt sjuke sjekkpunkter er det forresten også.

KriRe er forbanna på den nye og egenrådige polakkjenta fra Bærum.

Magne sjekket ut på torsdag til Glenns store sorg. Han benyttet anledningen til å kjefte på Glenn, som egentlig ikke gjorde annet enn å vinne over ham. I ettertid har han begynt å skylde på produksjonen og TV3.

Selv skylder jeg på den dårlige personligheten hans.

Uken heter «skjebnens ironi.» Triana, som i dette fantastiske videointervjuet kan fortelle om sin interesse for å ta fotografier av seg selv, forteller at en gammel kjenning sjekker inn.

«Gjestene skal gi den nye en lykkelig eller ulykkelig skjebne. Men hvem er det?» Det ser ut som hun lurer oppriktig på det.

 

«Det var noen i den kule gjengen som mistet bestekompisen sin, men jeg bryr meg ikke.»

Lauretta er rå. Hun har på seg en hettegenservest med oransje innside, men faen heller. Hun er rå. Lille luringen.

KriRe påstår til gjengen at han savner kompisen sin, men avslører fort at det bare er fordi «det ser mørkt ut for alliansen min nu. Men æ, Remi, Louis og Charlotta må bare peisa på.»

Som seg hør og bør nevner han seg selv først når han ramser opp gjengen. Remi har lue på. Nok en grunn til at Charlotta forelsker seg.

«Lauretta er som et åpent sår. Kjipt å ha det, men man må ta vare på det så det ikkje blir verre.»

Birger kan ta over denne bloggingen neste år hvis han vil.

«Maria sa at KriRe prøvde seg på henne i natt.» Patrik sladrer med den onde siden og ser ut til å være på vei over dit. Han sitter i hvert fall sammen med dem og vi ser ham le for første gang.

Han ler av noe han selv har sagt, altså. Slapp av.

Guttene og jentene spiser frokost hver for seg, guttene får brev. «Dere skal bestemme om den nye gjesten får lykke eller ulykke. Hemmelig for jentene.»

Patrik er redd for om Sander kan komme tilbake. Isabell blir irritert, fordi hun mener at gamle deltagere ikke kan komme inn på mandager.

Jeg er irritert fordi hun tydeligvis har tatt med seg den puten selv.

Gjengen møter Triana i loungen.

Triana: «Hei.»

Gjengen: «Hei.»

Triana: «Hvordan har dere det?»

Gjengen: «Bra.»

«Jeg har KriRe som går rundt og er sur på meg, Glenn som smiler til meg, jeg har alt jeg trenger.» Lauretta er fortsatt rå.

Triana stiller oppfølgingsspørsmål om hist og pist. Konge.

KriRe er forbanna. «Æ har bedre ting å tænke på enn ho.» Det er uklart hvilke ting det i så fall skulle være, ettersom hun er hans største konkurrent og nemesis for øyeblikket.

Gjett hvem som er tilbake. Wee Man ser ut til å ha tatt på strikk utenpå buksebeina rundt anklene for å fremheve de korte lemmene sine. Men selvtilliten, den er mer enn lang nok.

«Nå kom den klæpphæslige gausdalingen inn igjen, faan og.» KriRe stirrer stivt ut i luften.

Sander gliser som vanlig. 

«Oss guttene ble enige om å gi en lykkelig skjebne.» KriRe biter tennene sammen, det er så vidt ordene slipper ut gjennom alt  sinnet og bitterheten.

Spesielt morsomt med tanke på at det var KriRe som jobbet hardest for å gi bort lykkeskjebnen før gavens mottager ble offentlig.

«Det er jækla ironisk at KriRe gjer me lykkefuggel.» Gelepiggsveisen er tilbake. Det provoserende gliset er på plass. Dialekten sitter som et skudd.

«Du skal senere i dag ta et valg, du låser deg til en partner på torsdagens parseremoni.» Tviler på at Sander holder seg monogam ut torsdag.

Patrik blir bekymret, KriRe blir bekymret. Alle blir egentlig bekymret. Sander og Birger går for å ta en prat. De to ville vært en perfekt castet synthpopduo fra Danmark.

Med catchy melodier, hverdagslige verstekster og shalala-refreng.

 

Birger anbefaler ham å beholde Patrik. Wee Man spenner strikken rundt anklene igjen, tar på basketskoene og solbrillene, og går opp for å snakke med Pia og Isabell.

Det lyser selvtilfreds fri-uke av hele nykommeren.

«Han må ta Charlotta», mener den også nyankomne og også rimelig tilfredse Lauretta gjennom de sjarmerende tennene sine.

Han tar en prat med Charlotta også. Hun kan tenke seg å stå med Sander fordi hun og KriRe er overbevist om at det vil komme en fordel av å havne på solo.

Buksen Sander har på seg er helt syk.

«Æ hadde alt, den største alliansen, Tina bortpå presidentsuita. Nu er æ den svakeste spellern. Men æ er langt fra redd før den lille gausdalingen.»

Tiden er inne for at Sander skal ta sitt valg. Han går opp foran de andre.

«Nå nærme vi øss såpass nærme finalen. Je trenge ei jente je kan stole pø. Je velge derfør Isabell.» Det var vel ikke så lurt. Men han er jo ikke så lur. God til å glise.

«Patrik vil nok prøve å få ut Sander nå, og gå til KriRe og gjengen.» Isabell er overbevist og er som vanlig den med best oversikt i spillet.

På vei inn på sitt nye rom lirer den ekstremt fornøyde Sander av seg, «du vet at det e et spill, Patrik.» Hilsen en benådet tidligere utstemt gutt med strikk på anklene.

Joda, Patrik er sint. Både på Isabell og Birger nå. Antageligvis også på Sanders bukser. «Jeg fatter ikke hvorfor du blir så jævlig forbanna.»

Isabell ligger på sengen, Patrik pakker opp av kofferten sin på en skikkelig sinna måte.

Han skal lage sin egen allianse nå, der han slipper å forholde seg til Sander og Birger på den ene siden, og KriRe og Remi på den andre. Lei av å havne midt mellom bestevenner. Slik som Oda.

KriRe ser sitt snitt til å gni seg inntil Patrik, den vonbrotne. Men Patrik «har tenkt til å høre på alle, så gjøre det jeg selv vil til slutt.» En ulmende uro sprer seg inni meg, kan Patrik vinne dette?

KriRes tilnærmelse uttrykkes i dans ved at Patrik begynner å kaste seg spastisk og brunstig rundt, mens de andre sitter pent og skåler. KriRe hiver seg på.

Det minner meg om edru punkere som absolutt skal lage moshpit. Kunstig, klamt, provoserende, slitsomt og egentlig bare nørd.

Isabell avslører Patriks livsløgn til Pia. «Han har vunnet Paradise Sverige.» Birger og Patrik får også høre det.

«Han vant Paradise Hotel i to tusen og.. for tre år siden.» Charlotta avslører at hun har visst det hele tiden, men har holdt kjeft om det.

 

Ryktet sprer seg som gonoré i bassenget. KriRe reagerer nøyaktig slik mr. Burns ville gjort. «Pærfækt. Æ vil ha en vinner, som æ siden kan slå, før æ kan øvergå alt, før æ e en typisk Paradise Hotelvinner.»

Så spørs det om man egentlig vinner eller taper, etter å ha sagt slike ting.