• Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her

Triana spriker med armene som om det ikke skulle vært en skikkelig naturlig manøver, noe det heller ikke er. Sånn sett forstår jeg henne godt.

Hun forteller ett eller annet, men jeg blir så distrahert av at hendene hennes roper til meg om hvor lei de er. At de blir brukt som motvillige statister i et halvhjertet forsøk på å virke hjertelig. E er så lei. Jeg også, hendene til Triana. Jeg også.

Og bare for å krydre med et spørsmål som kan høres ut som et stand up-forsøk, men som ikke er det: Hvorfor smaker vann så mye bedre når man har det i karaffel før man heller det i et glass? Jeg vet at jeg sikkert kan google det, men egoet mitt tilsier at det er sånt irriterende drit som jeg kan bry hodene deres med, kjære lesere. Digger dere. Og vann fra karaffel.

Stian og Vida våkner nakne.

Men Stian «tror ikke jeg har pult». De hadde kost seg på sengen med Maria og kanskje flere kvelden før, men Mads fikk tydeligvis ikke være med. For stygg, kanskje?

Vida hadde det som «plommen i egget», forteller hun.

Eller skinken i toasten, nedsauset i smeltet ost.

Brev ødelegger den gryende samtalen ved frokostbordet, midt i Mads‘ dårlig skjulte skuffelse.

Alle som har bodd på solo i løpet av uken skal på date. Det blir vel Christian, Athena, Mads og Mali. De fire bandidosene, med andre ord.

Andreas går rundt på rommet og leter etter tingene sine. De ble stjålet de to foregående kveldene av de nevnte bandidosene. «Nå får jeg pækkern, så jeg låser koffertene og kodene til koffertene er det bare to personer i hele den vide verden som kan. Og det er meg. Og det er faren min», forteller han stolt.

Firerbandidosene går på date. De får servert noe så originalt som nachos og skal telle opp tingene de har stjålet. Min type stevnemøte, ass. Det paret som har greid å stjele flest gjenstander vinner fredning, mens taperne går en usikker fremtid i møte. Mali og Mads vinner fredningene.

Tilbake på hotellet får gjengen brev om at en av dem får muligheten til en fredning. Den som velges får en oppgave som kan gå enten bra eller dårlig. Ingen vil ha den, bortsett fra Stian.

«Nå pumper hjertet på gamlefar». Han er jo morsom. Går på rommet og leser oppgaven alene.

Han får vite at Mali og Mads er fredet, men han får mulighet til å stjele en av fredningene deres. I løpet av en fest i morgen skal han pakke alle tingene til en av dem og bringe kofferten usett forbi gjengen.

Christina bjeffer at hun «ble skuffa over at de fire folka kom tilbake alle fire og ikke to».

Mads forteller til gjengen at Mali og han selv er fredet. Mads forteller, enten usympatisk eller spøkefullt, at han skal sende hjem Stian med fredningen sin. Men det er jo en fryd at Stian nå kan vinne fredningen hans i morgen og sende det bortskjemte underbittet hans hjem til Holmenkollen. Nå virker det sikkert som jeg er sint på ham, det er jeg ikke. Det kan ikke ha vært lett å vokse opp på Holmenkollen med det trynet.

Mali forteller til Christian og Maria at hun «nå regne med at folkan komme te å smisk me mæ nu, men æ vælje ette mavefølsen min, no anna blir for dumt». Det som blir for dumt er når ungdomsskolens minst populære jente tror at alle skal begynne å se opp til henne og spørre om tips til hvordan å få G i oppførsel og orden.

Christina syns «det er helt bak mål av Mali å tro at gutta skal velge vekk oss gamle». Som om det gir henne livets rett at hun har vært der fire dager lengre enn noen andre.

Mads og Stian ligger og koser på sengen. Snakker om trekant.

Vida står og sminker seg i speilet og deltar i samtalen. De begynner å dra den homogreia langt nå. Noe som selvfølgelig er greit, «bare de ikke prøver seg på meg», som jeg ikke pleier å si, for å si si det sånn. Kødda.

Jeg hadde nesten glemt at det er Pandoras eske i dag.

Christina bare «the bitch is back for å si det på den måten», som om hun noen gang var borte. Og for the jækla record er det ikke lov å si «for å si det på den måten» hvis man ikke er helt megaironisk som meg. Det føles godt å være meg. Mest vondt, men godt av og til, som når jeg balanserer på ironiens knivsegg høyt over den dype avgrunn av idiotiske oppfatninger av person og hva som er lov å si og ikke.

Kan Vida tenkte seg en trekant? Ja

Er Mads sikker på sin egen legning? Ja, men det er mange kjekke gutter som det må være lov å knulle.

Hva syns Athena om Miguel? Liker ham veldig godt. Mer enn bare venn. (Alle bare ooh la la)

Hvem tror Camilla spiller spillet? Litt usikker på Miguel og Mali.

Hvorfor snakker Christina taktikk med de nye som kommer inn? Gjør ikke det, sier bare hva de bør gjøre.

Føler Mali at hun ble godt tatt i mot? Hyggelig velkomst, men litt falske kanskje.

Er Mali villig til å tråkke på noen tær for å bruke fredningen sin som hun vil? Skal velge ut i fra sin egen trivsel. (Christina tror nå hun er beinhard og stiller oppfølgingsspørsmål om Mali tror at hun kan velge de sterkeste gutta og om de er enige i hennes valg i så fall? Og ser ut som et like stort spørsmålstegn som meg på dette tidspunktet. Hun snakker videre om at Mali er villig til å tråkke på folks tær og kommer med noen dårlige skjulte trusler om hvor dårlig stemning det kan bli hvis Mali velger feil).

Jeg håper at Christina aldri vil få seg en jobb igjen. Hun angrer seg straks etterpå da, og sipper om at hun nå har gravd sin egen grav. Noe hun i aller høyeste grad har gjort, men fortsetter nå å grave. «Det er jævla irriterende at den jævla shrek-dama kommer inn her og kaster meg på huet og ræva ut». Mali virker enig i at Christina har forenklet hennes valg.

Gjengen begynner å drikke og Stian setter i gang en skål. Han blir raskt avbrutt av at Mads sier det blir kjipt å sende ham hjem, nå som han er hans nye bestekamerat. Og ingen vet egentlig om han kødder eller ikke.

Athena trodde ikke hun «skulle komme så tett innpå en gutt som jeg gjør med Miguel». De kliner. Er ekle. Athena suger Miguel utendørs, under et teppe.

Gjengen får det med seg, så de går for å se på.

Så bader alle nakne.

Stian og Mads forbereder seg på trekant. Mens Vida ligger i boblebadet med fire andre.

Miguel og Athena ligger sammen. Nei, forresten, de rakk ikke det. Miguel kom før han rakk å ta av seg bokseren.

Når Vida endelig ankommer rommet med Mads og Stian, ender hun opp med å skuffe dem. Men ikke oss seere! Hun runker begge samtidig!

Eller «kjører en Petter Northug», som Stian kaller det. Jeg kaller trynet til Mads for Petter Northug. Sees i morgen til en hella spennede utstemming.

Mvh
Razzgeir

 

• Lik oss på Facebook og følg oss på Twitter for daglige oppdateringer fra film- og tv-verden, anmeldelser, konkurranser og mer!