•  Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her

Før vi begynner, dette er kveldens soundtrack:

Hei igjen, kjære dagbok. I går var jeg veldig glad og lykkelig fordi jeg kom over informasjon om at Kristin har begynt å jobbe hos Trine Grung og det var skikkelig tilfeldig og rart, fordi jeg hadde akkurat skrevet noe om det dagen før og.. ja, samma det egentlig.

I dag er jeg glad og lykkelig fordi jeg har kommet over denne lille perlen av en video (takk frøken fru):

Noen som drar kjensel på den søte lille jenta i grønt?

I kveld er det onsdag. Det suger. Ikke bare fordi det tradisjonelt (for min generasjon) har pleid å være den dårligste tv-dagen i uken (men det har ikke noe å si lenger, fordi man har opptak og sånn), men også fordi på onsdager så pleier Pærra å bestå av så mye preik om hvem som skal gjøre ditt og data.

Og hvis du ikke gidder å se episoden, følg med på Martin Bjørnersens daglige tv-tips her på denne bloggen. (Ja, det er faktisk andre ting her enn Paradise. Langt bedre ting enn Paradise også, faktisk, tenk)

Miguel synger «I will always love you» i speilet og hans partner, tromsøværingen med det narkomane utseendet og den katteaktige kåtheten, Maria, våkner opp med et sugemerke på halsen. De to har virkelig funnet hverandre. De preiker og koser på morgenkvisten, så får vi se det andre paret som hooket opp kvelden før, og kontrasten kunne ikke vært større. Mads og Iselin ligger i sengen, stirrer i taket og har ingen ting å snakke om.

Ved frokostbordet forteller Miguel til de andre guttene at han satt en stopper i kussa til Maria fordi han ikke ville ha sex den første kvelden. Det gjorde han nok strengt tatt ikke. Nå var det strengt tatt ikke første kvelden hans heller, han har jo rukket å grine på leggen en gang tidligere.

Guttene får et brev med beskjed om at de skal diskutere seg frem til hvem som skal på date. Det samme skal jentene, som for øvrig spiser frokost et annet sted enn guttene i dag. Guttene blir enige om at Stian får dra på date, fordi han er på solo. Jentene kommer frem til at Iselin skal. Morsomt at jentene diskuterer på grunnlag av at ingen vil, mens guttene diskuterer på grunnlag av at alle vil.

På date kommer Stian og Iselin til et bord med masse mat på. De freaker ut fordi de frykter at de må lage mat, men Stian roer det ned: «Vi trenger ikke dommedagsdømme alljt her». De skal komponere hver sin pizza til hverandre. De koser seg og snakker om at Iselin lot seg fingre kvelden før. Morsomt at de begge har lik uttale av bokstaven L, selv om de kommer fra vidt forskjellige, harry steder på østlandet.

Skulle ønske ordet «fingre» hadde L i seg. Men dessverre så har det ikke det, da, dummen.

Tilbake på hotellet får gjengen et brev. Der står det: Hvem gjemmer seg på solo? Guttene løper på rommet for å se. Der ligger det en gitar. Så går de i loungen og Miguel prøver å dra i gang en allsang, men lykkes ikke, han blir bare sittende og klimpre et par akkorder han har lært seg.

Og Andreas gjør for første gang noe som minner om å være litt kult. Han lar Miguel få drite seg ferdig ut med gitaren, før noen ber Miguel overlate gitaren til Andreas, for så å spille en sang alle kan være med å synge til.

Så Miguel sitter og biter negler mens han hører på. En elegant manøver alle nachspielgitarister burde lære seg.

Men Andreas fucker selvfølgelig det hele opp ved å spille verdens verste sang, «Idyll», av verdens verste band, Postgirobygget. Jeg angrer på at jeg i et nanosekund trodde Andreas gjorde noe bra. Dum er jeg.

På daten spises det pizza og drikkes rødvin. Helt til de får et brev. Tidligere denne uken ble dere splittet av Mads, nå er det deres tur til å velge hvilket par Mads skal splitte (står det i brevet, jeg sitter vel ikke her og befaler deltagerne). De velger å splitte Kristin og Dennis, fordi det er et valg de kan rettferdiggjøre, da de gjorde det samme mot dem.

På hotellet får de den triste beskjeden via et brev. Det kribler ordentlig under føttene mine, og jeg syns dette er så utrolig gøy. Kristin begynner å grine. Og jeg syns det er enda gøyere. Hun har vært i fred i fire uker, og bryter sammen med en gang noe skjer med henne. Deilig.

Kristin og Dennis syns det er så urettferdig, så urettferdig. Og jeg syns det er så gøy, så gøy.

Christina sier til Miguel at han må stille seg bak Maria. Da svarer han at «du kan faen ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre». Rundt henne sitter Tommy og Mads, som ikke tør å si noe, Maria sitter og erter henne og spør «hva er i veien, Christina, er du sinna»?

Og Christina blir så sint at hun reiser seg og går. Det er enda mer gøy for meg.

Stian og Iselin kommer tilbake til hotellet og prøver å forklare seg. De sier det er litt fordi Andreas ville blitt for lei seg, Tommy har måttet gjøre så mange kjipe valg, så nå er det Dennis og Kristin sin tur til å ha det dritt. De spør om Kristin har det bra, men hun bare griner, får ikke frem ordene.

Så er det duket for Pandoras eske. Jeg gleder meg mest til å høre hva for et dumt spørsmål Miguel har greid å rable ned.

Maria, hvorfor snakker du med alle en og en? Det er så vanskelig å komme inn i gruppa, virker som dere har bestemt dere for at vi nye skal ut.

Miguel, skjuler du noe? Nei, hvis jeg skal være helt ærlig med alle dere rundt her, så tenker jeg ikke så mye taktikk.

Maria, er du her for spill eller hygge? Æ har prøvd å ha det hyggelig, men det er vanskelig.

Andreas, gir du de nye en sjanse? Jeg prøver, men de nye guttene er en trussel. Maria konfronterer gjengen med at de har slengt så mye dritt om Miguel. Miguel syns han ikke har blitt tatt så godt i mot «på forskjellige fronter». Andreas forklarer at Miguel bare er for breial, og derfor får han ikke innpass i gruppa.

Christina, misliker du Maria? Jeg har prøvd å få ting ut av deg, i hvert fall. Jeg misliker ikke deg på noen spesiell måte. Maria prøver å spørre hvorfor Christina hater henne så fælt, Christina har ikke noe svar på det. Miguel går på nytt til anrep, på Camilla denne gangen, og sier til henne at hun ikke kan komme og true ham.

Overraskende god runde av Pandoras eske. Denne gangen var det jo litt dramatikk. Miguel sin underleppe begynte å skjelve som vanlig.

Gjengen går tilbake og Andreas tar en prat med Miguel. Miguel forsikrer ham om at han står trygt. Dennis og Kristin sitter på rommet og snakker om hvor forferdelig det blir å sove uten hverandre på Dennis sin potensielt siste natt.

I morgen er Miguel og Mads fredet, så en av guttene vi er så glad i kommer til å måtte gå. Det blir trist. Hehe, neida. Eller jo, litt da. Kanskje. Hvem vet egentlig sånt? Ikke jeg.

Vi får rett og slett se i morgen. ILU <3