- Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her
Gårsdagen var et eneste stort høydepunkt for meg. En Youtube-video med Christina, en egen låt tilegnet Miguels patetiske utgang og en episode som overrasket i positiv forstand.
Som mange vet, men sikkert ikke alle, er deltagerne sintere på hverandre enn noen gang. Kanskje vi kan gå helgen i møte med en god paradisevibb, stikke på byen og bare chille med et par iskalde glass med skumpa, spytte hverandre på ryggen og bare skåle noe jævlig for livet og danse til generisk house. I kveld skal i hvert fall en gutt bli sendt hjem.
Miguel og Mads er fredet. Mads er låst til Kristin. It’s on like a bong. Hehe, neida (hehe, neida, jeg skriver aldri hehe, neida).
Miguel er kanskje den mest irriterende personen på hotellet. Den selvgode svorsken hans kombinert med den påtatte selvtilliten er umulig å ikke la seg provosere av. Triana ønsker velkommen og forteller omtrent det jeg skrev i avsnittet over.
Dennis ligger på solo for tiden og føler seg veldig utsatt. Heller ikke Kristin har gruet seg så fælt til en parseremoni noen gang. «Eg er redd for at min skjære partner må gå». Camilla og Kristin prøver å overbevise Christina om å ta vare på Dennis, men det kan hun ikke, fordi hun har lovet troskap til Tommy.
Det er faktisk litt spennende, kan jeg fortelle dere som ikke ser på, fordi Kristin og Camilla har vært i par hele veien og de har liksom tatt Christina inn i varmen.
Og hittil har Christina vist seg varmen verdig ved å oppføre seg som den nest mest nerdete jenta i klassen, når hun blir tilbudt plass på den kuleste russebussen og må ditsje den aller nerdeste jenta for en plass i sola i «den råeste tiden i livet».
Stian tuller og tvangskoser med Christina i loungen. Helt til hun begynner å hoste med tunga ute og generelt er ulekker.
Kristin: «Ingenting er gratis på det hotellet her, du må ta noen jævlig skjipe valg». Og det stemmer vel greit overens med Stian og Christinas samtale på rommet. Tommy har sendt hjem sin kjære Nina til fordel for Christina, så hun skylder ham rett og slett å la ham bli, selv om Christina «ikke liker det for en femmer».
Hun forteller det til Kristin og Kristin viser seg fra sin nest verste side. Den verste fikk vi se i går, da hun var grinete fordi hun ble splittet fra Dennis. I dag går hun bare og surmuler med en sånn oversized, chill hettegenser som fyllesyke jenter på vestkanten elsker på søndager, med hendene i lomma og vekten på det ene beinet og stirrer ut i luften.
Og jeg fryder meg over at Trine Grung akkurat har ansatt denne puslete lille jenta som takler motgang like dårlig som… ett eller annet som ikke takler motstand så godt.
Triana introduserer parseremonien med ett eller annet selvsagt og unødvendig. Før hun begynner å snakke om været. Som alle gode programledere skal.
Christina: «Akkurat nå er ikke stemningen akkurat tipp topp, fordi en av guttene som har vært der lenge må gå». Stian forteller at gårsdagens valg var «en av dem tøffaste valjgen jeg har gjort». Andreas føler seg ikke trygg, sier han. Christina forteller at «det at Miguel ikke har fortalt hva han skal bruke fredningen til, irriterer meg grønt».
Mads er låst til Kristin, så han spankulerer like gjerne bort til henne.
Andreas er forelsket i Camilla, så han trasker over til henne.
Stian er godt vant med Iselin, så han moonwalker ned til henne.
Tommy har lovet ære og troskap til Christina, så han åler seg til henne.
Av en eller annen grunn får Miguel gå før Dennis. Og han peiser bort til Maria.
Dennis må nå sende hjem en av sine homies, så han spaserer bort til Christina. Hun må nå velge mellom ham og Tommy, og bryter straks ut i gråt. En hes, snørrete, allergisk, lubben, astmatisk gråt.
«Dennis er som en bror for meg, han får meg alltid til å smile og sånn, men Tommy er partneren min og sånn, og jeg har ikke lyst til å sende noen av dem hjem og sånn». Kjæresten min sitter og ler en klukkende latter idet Dennis blir sendt hjem. Hun håper deltagerne blir flaue når de ser dette.
De har sikkert aldri vært så lei seg i hele sitt liv. Og dette etter å ha kjent hverandre i fire uker. Andreas sier at «Det er som å miste lillebroren sin, det blir ikke noe show her inne nå, for å si det sånn», bare for å toppe kransekaken av dritt.
Kristin hylgriner på dette tidspunktet.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg, jeg blir så flau når Dennis gliser liksomtappert foran gjengen og sier «man kan ikkje bare ha det kjekt, man må ha det show også». Som om det er hans egen jævla catchphrase. Fy faen i helvete, den mannen er faen ikke sann.
Gjengen samler seg grinende og skåler. Andreas: «Da kjører vi ett minutts stillhet fordi det føles ut som Dennis har dævva».
For en selvhøytidelig forbanna gjeng. Jeg håper de skammer seg. Inkludert Christina som lirer av seg «Dennis greide alltid å si de spesifikke tinga når det passa seg». Så trøster hun Kristin som knekker helt sammen når hun ser at Dennis har lagt favorittskjorten sin på senga hennes.
Dette stopper faen ikke. Andreas finner nå hatten til Dennis på puten sin. Faen ta hatt, ass. «Den skal jeg gå med hver jævla dag helt til jeg… ryker ut», tydelig berørt.
Kristin skriver «we love you show» på speilet. Hun er det pinligste mennesket i hele verden.
De danser, men med en viss vemodig «verdighet», de danser rundt hatten og tilber den. Kristin sitter på rommet og griner. Lukter på skjorten til Dennis.
Røyker. Lukter. Drikker. Lukter. Snufser. Drikker. Hulker. Jækla tøyte.
For en fin episode! Jeg koste meg. Bannet. Slo i armlenet. Lo. Ble sint.
Jeg ønsker alle lesere en riktig god helg, håper vi sees på mandag, ikke drus noe jeg ikke ville drust, din dust <3
