Hei yo! I morgen skal jeg være på Radio Nova og diskutere Paradise. Fra klokken ni om morgenen. Frekvens 99,3.

Det kan dere jo høre på hvis dere vil. Ikke føl dere tvunget, altså. Det er første gangen for meg på radio, så jeg greier sikkert ikke å si noe fornuftig.

Det er torsdag, eller lillelørdag, som jeg trodde det het fram til jeg ble 25. Minst en deltager skal hjem. Sander og Janni ligger på solorommet og er utsatte.

«I dag blir temperaturen skrudd opp» sier Triana og driter helt i å spre noen ting. Bortsett fra beina.

«Det er skikkelig skjipt å sove på solo», sier Janni og er megabekymret over Magnes makt.

Isabell henger med huet. «Mine to nærmeste her inne har havnet på solo, redd for at begge to må sjekke ut, har det dritskjipt inni meg akkurat nå.» Hun hadde noe dritkjipt inni seg her forleden også, nemlig Sander.

Birger er fornøyd med sin nye partner. «Det e jo dritdigg å kose med hun. Viktig med nærhet og ha det hyggelig.»

Frokost! Brev! «Magne får et stort ansvar. Janni og Sander er på solo.

Du skal bestemme hvem av dem som skal sjekke ut. Du kan rådføre deg med andre, men avgjørelsen er kun din.»

«Vanskelig valg, Janni tilfører ikke gruppa noe og flest vil nok ha henne ut. Men Sander er den største trusselen.» Han er den største trusselen mot jentenes verdighet på hotellet i hvert fall.

«Men det e øfte bra å slikk ræv her inne», sier KriRe. Lurer på om han har blitt frisk igjen i tungen etter at han åt rassen til Tina de to foregående nettene.

Magne går til Mats og bare «hvis jeg sender ut Sander, så er det for deg.»

Louis er irri fordi han ikke snakker med henne. Sander prøver å minne Magne på at han har prøvd å redde ham tidligere. «Jeg personlig digger deg», svarer Magne på det.

Louis og KriRe får et brev under dørsprekken mens Louis masserer KriRe og egoet hans. «Selv om Magne sitter med makten har dere siste ord. Når Magne har valgt, kan dere gjøre om hans beslutning og med det sette Magne i fare. Foreløpig hemmelig.» Ooh la la!

«Det e vi som har makt, Magne har nesten ingen makt», KriRe greier ikke holde igjen smilet mans han uttaler ordet «makt». Han hadde nok fridd til Makt hvis det bare hadde vært mulig.

Oda skal akkurat til å svare på Tinas spørsmål om hun «har trang mus?» når et brev ankommer.

Tiden har kommet for Magnes valg. «Dette er det tøffeste valget jeg har gjort her inne. Personen jeg sender hjem er Sander.» KriRe chiller rimelig hardt mens han hører på.

KriRe reiser seg resolutt og proklamerer at «Det har sæ slikt at Magne ikke har noko makt, det e vi som sitt på makta her inne. Men vi sie oss enig med Magne. Sander må dra.» Godt han fikk sagt det.

«Æ har så mange rundt lillefingern at æ kan spelle litt hardt her.» Han er fortsatt ruset av makten muligheten til å gjøre en forandring, som han ikke benyttet seg av, ga ham.

Isabell og Birger er lei seg. De sier far vel. Og det er egentlig sant det noen har påpekt i kommentarfeltet her, Sander ligner på Wee Man.

Birger tuter. «Vi var som to egg.» Og alle vet jo at egg er kompiser.

Birger minner ikke om en forvokst baby med hårgele i det hele tatt.

Janni trodde ikke hun var i allianse, men den nyankomne snekkeren får henne til å forstå det. Kanskje. Men det virker som om hun har mer lyst til å være skuffet og se demonstrativt vekk istedenfor å gjøre noe med de nye opplysningene hun får servert.

Isabell vil stå med Mats. Mats vil stå med Isabell. Mats ser utrolig trøtt ut.

Birger vil ha Pia fremfor Janni. «Hu selgte seg fint inn hos mæ med litt kos.» De avtaler å stole på hverandre. Det vil si at penisen til Birger stoler på henne. Eller, ikke stoler på henne, akkurat, men håper å kanskje en gang kunne stole på henne. Med penisen sin.

Jeg får dårlig selvtillit av å følge med på Birger, for jeg er like blond som ham. Og har like dårlig personlighet som ham.

«Jeg smisker litt for å overleve i kveld,» sier Pia og bekrefter at hun bruker kroppen sin for det den er verdt. Den er altså verdt kos.

Det er en del taktikkprat, men det som utmerker seg er vel at Erik får beskjed om at Oda egentlig ikke vil stå med ham. Han får høre dette fra kvigen han «stoler aller mest på». Jeg vedder lillefingeren min på at han kommer til å vingle og til slutt velge feil, uansett.

Så er det klart for parseremoni.

«Har det vært gøy med kåringen?», spør Triana. Hun burde ha fått med seg guttenes beslutning på miss Paradise, der de bestemte seg for å unngå ja/nei-spørsmål. Det er et skikkelig godt knep mange av de proffe bruker. Helt sant.

Janni avslører foran gjengen at «Æ har vel ikke brukt tida til å finne partner så godt. Æ skjønne ikke dette med alliansa så hodet mitt e forvirra.» Passer som hode i lue sammen med Erik, da.

Tina til KriRe

Oda til Erik

Louis til Magne

Pia til Birger

Isabell til Mats. Han ser fryktelig trøtt ut.

Janni til Erik

Erik må altså ta valget og Isabell oppsummerer glimrende. «Erik er vinglete og det er vanskelig å vite hvor man har ham. Jeg tror ikke han helt vet hvor han har seg selv.»

«Begge to er personer som har den egenskapen som jeg ser i en partner.» Han velger å ta Oda til partner. Hun som kalte ham en hodeløs kalkun som suger pikk dagen før. Uffamegen, dette er trist.

Hennes avskjed er jo like søt som den er naiv. Og hun er like naiv som hun er blåøyd. «Dokke må slutte å være to alliansa, dere er herlige og kan ha det dritkult sammen.» Hun bryter sammen i gråt.

Hun minner om Michael Jackson i møtet med verden. Så skjør, så naiv, så godhjertet og flink til å skjule ansiktet.

En aldri så liten wake up call fra KriRe. «Jeg tenkte bare god morgen, Janni, du e på Paradise Hotel og det e et spell.» Her er kynismen hans helt på sin plass.

«Forresten, det står en person og venter på dere på Venus», melder Triana.

Et herlig øyeblikk oppstår når Birger er førstemann inn på rommet for å møte Charlotta, som er tilbake. Han prøver seg på en klem, blir skjøvet til side til fordel for Tina som kommer skrikende inn. Nå er det bare slemmelaget igjen, omtrent.

Med spåkona tilbake blir det nå en ekstremt slem overvekt. Det virker håpløst.

To igjen av snillelaget, da.

Selv om Birger ikke er så forbanna snill, egentlig.

Tina skriker «skål for at Charlotta er tilbake!» Altfor høyt. Gjengen prøver å ta en skål for Janni, det ignoreres av freestyledanseren, fysisk, med ryggen til. Så kysser hun den tidligere pulevennen til sin fremtidige forlovede på munnen.

Birger begynner å angre på valget sitt allerede, han skulle nok tatt Janni fremfor hun som sannsynligvis kommer til å dolke ham i ryggen slik som Charlotta gjorde for det som allerede føles ut som en evighet siden.

Charlotta blir ført inn i Tinas ekle spindelvev av onde planer, og hopper velvillig ombord.

En venn (jepp, har et par av dem) fikk meg til å tenke på at slemmelaget nå egentlig vil sende ut alle andre, og få de nye på sitt lag. Har de tenkt gjennom den planen? Drømmescenarioet er altså at alle havner i samme allianse.

Hvis jeg skriver «god helg» nå, så virker det sikkert sånn ironisk og surt, som når noen sier «god jul, ‘a» og himler med øynene. Det gjør jeg ikke. Jeg ønsker dere god helg. Og still inn de forbanna radiovekkerklokkene deres på studentradiofrekvensen klokken ni i morgen. Eller radionova.no

Smilefjes. Med gjeipemunn. Og blunk.