• Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her

Nå skal jeg forklare hvorfor jeg hater Andreas mest av årets deltagere. Han er en sånn type som selv syns han er dritmorsom og ikke greier å skjule det. Man ser det provoserende gliset trenge seg frem bak det latterlige ansiktet hans hver gang han sier noe som liksom skal være artig, men som alltid ender opp med å være skryting.

Litt sånn «altså, det som gjør meg til en sånn gæærn type er at jeg bare gir helt faen», og så gliser han. Greier pokker ikke å holde igjen.

I morgen skal jeg forklare hvorfor Miguel er nummer to på listen, så det er bare å glede seg så sykt, for jeg er liksom en sånn skikkelig ærlig type som ikke akkurat legger noe særlig imellom når jeg skal skrive den slags, for å si det på den måten.

Det er Titanic-uke på hotellet. For en morsom idé! Triana forteller at hotellets egne Jack og Rose skal kåres, og nærmer seg en parodi på seg selv med stormskritt.

Gjengen setter seg ved frokostbordet og alle bare «shit, det er skuespill og sånn», Dennis kommer inn og bare «hæ, er det skuespill og sånn»? «Ja», svarer gjengen.

I kveld skal de parvis øve inn scenen fra filmen der Leonardo DiCaprio og Kate Winslet «flyr» fremst på skipet. Alina forteller at hun har hatt en skuespiller i magen siden hun var liten. Parene må oversette manus til norsk og øve på scenen på rommene. Og du kan jo tenke deg selv hvor mye «hæhæ»-latter det blir når scenen avsluttes med et kyss.

Christina syns det er så «jævlig lættis, vi må bare gjøre det morsomt». Og som du sikkert kan tenke deg er ikke Andreas vond å be når det gjelder sprell. Men han savner jo Camilla så fælt. «Send inn Camilla, så skal du få se kyssing hehe, det skal jeg love deg», sier han og spotter oss med det provoserende trynet sitt.

Miguel skal hjelpe Iselin, så han tibyr henne et treningskurs. Iselin: «Jeg er ikke så veldig flink med vekter og sånn, fordi man blir så fokusert på at det er en vekt man løfter, liksom. Jeg tror jeg skal droppe de vektene og heller trene på mer fysiske måter».

Nok et brev: Christian René får en dommermanual som parene skal dømmes ut i fra. Han håper han skal få en fordel av å være dommer, siden han er på solorom. Det gjør han også. På rommet får han et hjerte som ingen får vite om før i morgen, på smykkeseremonien. Smykket han har fått heter havets hjerte og gir fredning. Enn så lenge er det hans. Han leker smart og bare «Æ har løst på Iselin som partner, hun e sårbar nu».

Miguel merker seg at Iselin og Christian snakker og bare «jeg må legge om taktikken, men taktikken er jo å stå med Iselin, for hun er så lett å komme inn på. Iselin forteller både Miguel og Christian på tur at «du kan stå trygt bak meg, jeg er ikke en sånn person som lyver og sier at du kan stå trygt bak meg, når du ikke kan det, for jeg er ikke en sånn person».

Christina bare «Nu har æ vært her fire daga lenger enn han og har gjort mer inntrykk». Ikke på meg.

Dennis greier ikke konsentrere seg på å øve på den lille scenen. Men syns at «det å spele in love passer jo jækla bra, for me har skikkelig gode skjemie».

Stian lurer Nina og later som de bare skal kysse på kinnet når de skal vise frem scenen for de andre. Nina: «Det er helt innafør min intimgrense». Hva betyr det?

Christian René øver lenge i speilet på å si «Æ har da dømt utifra innlevelse og øøøhh…». Han kan prise seg lykkelig over å slippe å spille skuespill og øve på faktiske replikker, for dette fikset han ekstremt dårlig.

Gjengen doller seg opp og gjør seg klare. Miguel retter ut håret.

Produksjonen har laget fremstedelen av et skip i bassenget og gjengen setter seg ned for å se på hverandre. Christian René prøver å ønske høytidelig velkommen, men fremstår bare innøvd og pretensiøs.

For en tulling han er.

Parene gjennomfører scenen og det er utrolig pinlig og morsomt. Dialektene tar vekk mye av romantikken i scenen, selv om parene gjør sitt beste. Bortsett fra Christina og Andreas som selvfølgelig skal overspille og tulle det vekk. Det er så lite morsomt at jeg kaster opp. Christina åpner øynene og prøver å skjele.

For en dårlig bygderevy de prøver seg på.

Iselin og Miguel beginner å le og klarer ikke å gjennomføre.

Kristin spiser Dennis.

Alina og Tommys tur blir ødelagt ved at «skuespilleren» Alina ikke tør å kysse på slutten.

Miguel og Iselin taper.

Hotellets Jack og Rose er Stian og Nina. Stian: «Jeg pleier ikke å vinne i svømming og løping og sånn, men nå har jeg levert i konkurrangsje etter konkurrangsje».

Andreas: «Vi vant ikke sølv, men vi tapte gull, så da kan vi like gjerne komme på sisteplass». Gjengen går i baren og Kristin er bitter for at hun ikke vant. Det er generelt en del surmulig.

Dennis og Andreas går på badet og preiker. Kristin og Christina sitter utenfor og smuglytter. Dennis «kjenner meg faen ikkje igjen her inne lengre» og Andreas savner Camilla. Han må skjerpe seg nå. Begge lurer på om de skal komme seg hjem. Gjerne for min skyld.

Andreas: «Nå har jeg gikk det mange sjanser, jeg prøver å ha det fett. Så når jeg har det skjipt er det på null, men på det beste er det på 50 prosent og ikke 100 prosent». Så sier han det samme til Kristin og Christina og prøver å spille offerrollen.

Så går han til Nina og sier det. Så tar han med seg Christian René på rommet og sier det.

Så går han til Iselin og sier det.

Han har så mange spørsmål han lurer på, som han vil ha svar på fra Camilla. Så går han til Stian og gjentar det og klager videre. Han er så patetisk som det går an å bli.

Skulle man tro. Men så går Dennis og sier til Kristin at det er han som ønsker seg hjem og har det kjipt. «Eg forelske meg jævlig fort da, og eg e altfor snille». Det virker som det hersker en enighet om at grining og patetisk oppførsel er veien å gå for å få meg seg jentene på hotellet. Jeg er kjent med at en del gutter griner seg til sympatiligg med jenter som egentlig anser dem for å være kompiser, men dette overgår mine villeste fantasier.

Så går Dennis og Kristin og har et sånt skikkelig «romantisk og lættis» øyeblikk på rommet og ler masse fordi Kristin ikke greier å kaste en epleskrott over bassenget. Det er tydeligvis godt å le skikkelig etter å ha tømt følelsesbøtta de har inni seg.

Så legger de seg. Det var en deilig episode. Deilig fordi produksjonen viser seg på sitt mest kreative ved å lage sånne pinlige utfordringer for deltagerne, men også deilig fordi Andreas bekreftet mitt inntrykk av ham så godt som det kan gjøres. For å si det som Dennis ville gjort det: «Eg har sagt det heile tida, eg har alltid rett, eg e ein forbanna spåmann, eg skjønne alt som foregår og eg e altfor snille og blir eg mer lei meg nå, så må du ligga med meg».