Dagens episode heter «Narniaprofetien.»
Smak litt på forventningen det nyordet gir, folkens. Vi elsker Narnia. Vi elsker profetien.
Og vi elsker ord som ser ut som «narkoprotein» når de blir satt sammen.
Nordlendingen våkner opp i kjempeform, og begynner umiddelbart å tafse på sin nye sengepartner, som avslører at hun har bedrevet «taktisk klining» for å få den kåte trubaduren på gli.
«Plutselig er det ikke så lett å gå og tisse lenger, fordi du ikke kjenner personen, så det er litt komfortsone,» sier Arurora, og skjønner nøyaktig like lite av hva hun nettopp sa som oss andre.
De får et brev. Simone prøver å hypnotisere brevet til å bli hennes bekreftelsesbrev på at hun har kommet inn på Statens playboybunnyhøyskole. Men dessverre.
Det er bare en beskjed om at Ann Marielle og Lorden har havnet i unåde hos herskeren av Narnia – og følgelig må på en utflukt.
Reaksjonene ser slik ut:
Det er mange måter å reagere på et brev. Her demonstrerer to av deltakerne ræva måter (henholdsvis «late som jeg skjønte brevet»-måten & «jeg er skeptisk til ALT, inkludert dette brevet»-måten). Og så er det en av deltakerne som demonstrerer en JÆVLA bra måte.
Se og lær av Lorden, folkens. DETTE er veien å gå hvis du skal reagere på et brev. Hundre prosent avslappet. Hundre prosent chill.
Hundre prosent LÆFFY. Høyrehånda på kaffekoppen, solbrun og et blikk som sier «I don’t give a FUCK about this Narnia-letter».
Print ut dette skjermbildet på CopyCats filial på Skøyen (best i byen på A3-format), og du har årets julegave til foreldrene dine i boks.
Vi går videre. Nytt brev i sengen: Kun en vil returnere.
Og Lorden av brevreaksjoner gjør det igjen.
Fy faen. Han er i en egen brevreaksjonsliga. Da var julegaven for 2015 i boks også. De må velge hver sin gjenstand.
Lorden må velge mellom en bue, brevet de har lest, et sverd og en parfyme. Han velger et sverd. Selvsagt.
Etter en to minutter lang montasje fra en hindrebane i ødemarken venter et nytt brev.
Det har tydeligvis Christer Falck skrivet, for oppgaven er en lang og komplisert Robinson-oppgave. Så kommer en ny montasje. Så kommer en reklamepause, etterfulgt av en ny montasje 🙁
De løper rundt og rundt et bord med eddik og vin, før Lorden til slutt blåser i hornet for å feire at de fem kjedeligste minuttene i Paradise Hotels historie er over.
Ann Marielle må dessverre dra hjem, og alt vi sitter igjen med er minnene om hvor ufattelig dårlig hun er til å skyte pil og bue.
I en reprisemontasje ser vi at hun aldri var i nærheten av å treffe blink. Kameramannen fikk derimot et blinkskudd ved å senke kameraet akkurat langt nok ned til å få innsyn under overdelen hennes.
Alle samtykker når Ole Friedrich uttaler at «det aldri er noe hyggelig når folk drar», tross for at de tolv sekunder tidligere gikk fullstendig av skaftet i gledesrus da de fant ut at det var Ann Marielle som hadde forlatt konkurransen.
Men Mats er unntaket. Til tross for at «Ann Marielle ikke er død» blir han overraskende emosjonell.
Og jeg vet ikke om det er Narnia-uka eller tårene hans, men jeg blir faktisk litt rørt. Mats er herved min nye favoritt.
Så er det klart for en kronesekvens. Den kan oppsummeres slik:
Men deltakerne holder heldigvis motet oppe.
Legg merke til hvor subtilt Håkon har skjult deler av sløyfa under skjorta etter å ha mislyktes i å knyte den riktig.
That’s my kind of bear. Ny favoritt.
Etterpå promper Lorden i trappa foran Morten.
«Var det deg?» spør Morten. Som er et utrolig merkelig, og ikke minst urovekkende spørsmål.
Og han blir ikke mindre urovekkende av det faktum at han nekter å legge den elskede rusmisbruker-karakteren fra skolerevyen sin på hylla, og fortsetter å gjøre alle intervjuer med parodisk narkisstemme (som tross alt er VELDIG bra!).
Skaterboi og Friedrich chillern på rommet med pils og taktikk. Av og til er det deilig å bare være MENN.
På terrassen diskuteres Jeanette, og samtlige deltakere opplever situasjonen som «veldig farlig».
Men taktikeren Siri vet heldigvis råd: «Kom innpå a, kødd med a,» oppfordrer hun. She’s still got it.
Og dermed er kvelden over.
Dette har vært den store montasje- og brevepisoden. Og dessverre en stor skuffelse. Men til tross for intern recapskribentuenighet: Lorden er fremdeles lord.
Så det er fremdeles håp for god gammeldags Paradisemagi (og recapmagi) i snar fremtid.
