Ny uke, nye muligheter til fornedrelser.
Etter at Blassper Bøkko på torsdag fikk en hjemsendelse som utløste spontankatarsis i de tusen hjem, er det et ledervakuum blant slemmegjengen. Hva vil skje? Vil alliansen løse seg opp? Vil metodene deres mykne? Vil de som er ansvarlige for ansiktsmimikken til Amy etter hvert huske å animere munnen hennes når hun snakker?
Og hvem skal ta over som sjefsantagonist etter hotellets egen matpapirfargede King Joffrey?
«Denne uken så skal gjestene inn i Narnias magiske verden, og der er det Heksa Hvit som regjerer, men hvem er hotellets ekte heks?» forteller Triana oss, og hun skal ha all ære for at hun klarer å levere en så absurd replikk med akkurat like stor andel uanstrengt naturlighet og trygg formidlingsevne som hun pleier å ha.
Episoden heter naturlig nok «Løven, heksa og klesskapet», og henspiller nok på den gangen Aurora, hjemme på Nøtterøy, fant sin lille rottebikkje «Leo» gjemt inne blant stringtrusene i Pax-skapet hun insisterer på å kalle et walk-in closet.
Et nytt skilt henger i frokostloungen, og Aurora reagerer som seg hør og bør med et «neeei, hvaaa faaaen?»
«Jævla Naaaarnia, lissom?» fortsetter hun. Det aner meg at hun har bestemt seg for å si høyt ABSOLUTT ALLE tanker hun «tenker» i dag.
Dette kan bli tungt.
Amy er spent på å se hvordan det blir å leve i Narnia, hun elsker jo de filmene.
OK, punkt én, Amy: drit i de sjelløse fattigmanns-Ringenes Herre-filmene som kom ut for noen år siden. Jeg anerkjenner deg rett og slett ikke som individ med følelser, drømmer og ukrenkelige, grunnleggende rettigheter hvis ikke det første som popper inn i hodet ditt når du hører ordet «Narnia» er den låta her:
Jeg mener, hvordan kan man IKKE ha et nostalgisk og Petter Pan-syndromsk forhold til denne BBC-produksjonen?
Serien som ga oss håndtegnede fabeldyr i skjønn forening med blekfete britiske barn, ulver med løsnese, dårlig tilslørte kristenfundamentalistiske allegorier, og ikke minst snakkende bevere i bæsjeformete kostymer?
La meg friske opp hukommelsen din, to sekunder bare.
Sånn.
Hvis du ikke elsker dette er du for drap på selunger. Serien markerte jo til og med startskuddet på en purung Hasse Hopes lysende karriere.
For du visste vel at han spilte Lucy, yngstejenta i Pevensie-søskenflokken?
Hvor var jeg? Jo, vi snakket om Amy: Punkt to, og denne er til Paradise-animatørene: det kan da ikke være så forbanna vanskelig å få det til å se ut som Amy beveger munnen sin når hun snakker?
Jeg forventer ikke superrealisme, men bare litt menneskelignende bevegelse?
Det trenger ikke være på nivå med det her, altså:
Storspill av Hasse i det klippet, forresten.
Siri er keen på å være den hvite heksa, for hun har makt. Mats hoverer. «Hvis du e litt oppegående så veit du også det hehe atte heksa daaauda.»
Ja, og da vet du kanskje også at den hvite heksa – eller Jadis, herskerinnen av Charn, som hun egentlig heter – også ble forsøkt gjenopplivet av Nikabrik og hans kumpaner i Prins Kaspian 1300 år etter sin død, og at mange mener at den grønne heksa i Sølvstolen (ja, hun som holder Prins Rilian fanget) egentlig er en reinkarnert Heksa Hvit – og at man kanskje derfor kan konkludere at hun, som all ondskap med litt respekt for seg selv, aldri helt kan dø, eller?
Så jeg vet ikke hvem som er helt tapertryne her, jeg, Mats?
Siri får nøkkelen til skapet, og inni det finner vi… MAGNE!
Neida, vi gjør ikke det, dessverre, men hvor fantastisk hadde ikke det vært, både for sesongen videre og for Mangnes selvrealisering?
Inni skapet ligger sølvkronen jeg lagde i håndarbeidstimen i fjerde klasse og har lett etter siden jeg flyttet hjemmefra, og alle bare «åååaaååaaå» fordi den er så sykt fin.
Siri skal velge fire undersåtter. Hun går for Amy, Simone, Ole Friedrich og Christer.
Morten, som allerede har gjort mer enn nok for likestillingen her i landet ved å bli de mannlige sittetisseres ansikt utad, viser at det er helt greit å ha permanent gråtestemme også.
Han er deppa for den tynne forklaringen Siri hadde for at hun ikke valgte ham. «Det er jo så tåpelige, dårlige løgner som foregår her!»
Vær deg selv, Morten, gråtestemme og alt. Det gjør deg ikke til noe mindre mann.
Team Heks går for å få kostymer.
Christer, som i sitt daglige virke som gateprostituert ikke er fremmed for rollespill, griper på refleks tak i en småkinky kjole og en maske med langt nebb.
«Jeg synes det er helt kurrønt, jeg synes det er gøy også gå litt med skjole.»
Tydelig at det ikke er første gang han tvinges inn i skitne og nedverdigende outfits av en allmektig «oppdragsgiver» og rasjonaliserer for seg selv at han ikke synes det er noe stress i et desperat forsøk på å bevare siste flik av selvrespekt. Good for you, Christer.
De resterende deltagerne skal være sønner og døtre av henholdsvis Adam og Eva, og får litt streitere kostymer.
Lord Audun tar på seg skjorte og vest og vinner episoden på walkover ved å si at han aldri har vært i arbeiderklær før, og at det er deilig å føle hvordan det er å være i arbeiderklassen.
Aurora er usikker på hvem Eva er, selv om hun har sett Narnia. Hun virker totalt uinteressert i å sette ordet i sammenheng med resten av setningen det befant seg i. Det må være digg å slippe å forholde seg til den virkelige verden i så stor grad, ass.
Simone er faun, og prøver å bytte bort kostymet sitt ved å gjespe.
Christer nekter å bytte sitt halvt kvinne/halvt fugl-harpy-kostyme med henne, og styrker således min ovennevnte hypotese om ham. Like fullt er jeg litt glad for at jeg slipper å se Simone i dette her:
Hun prøvde først å ta på seg en skjole, men «jeg bare ååååå jævlig, brysta mine er for store. Så da gikk ikke det.»
Er dette det mest åpenbare forsøket på snikskryting siden Krompen viste frem ungene sine på slottsbalkongen og dermed indirekte hamret inn for hele føkkings nasjonen at han har fullbyrdet vaginalt samleie minst to ganger i sitt liv? (Forutsatt at de er hans, da)
Hvordan føles det å være heks? spør Triana, til generell knising blant deltagerne.
For hvis man later som kan man tenke at Triana kalte Siri en heks på ekte og ikke bare siktet til at hun spiller rollen som heks, og det hadde jo vært helt usaklig å gjøre.
– Jeg fikk en sånn god magefølelse at den her er noe jeg burde ha, så derfor valgte jeg å ta den.
Revolverjournalist som hun er, stiller Triana det eneste oppfølgingsspørsmålet hun kan komme på når noen akkurat har fortalt at man har en god magefølelse om noe: «Tenker du positivt eller negativt på det å være heks?»
Så skal en ny datter av Eva sjekke inn, og Siri skal få splitte et par senere i dag.
Lorden håper det endelig kommer en med et utseende han liker. Han er så megakul at Aurora ikke skjønner at hun egentlig burde blitt fornærmet der, men heller bare nikker som en ivrig chihuahaha, eller hvordan faen det staves.
Jeanett er tjuetri år og kommer fra Stavanger. Herlig, enda en vestlending med knirkestemme. Neida, alle dialekter er like fine og like mye verdt.
Jeanett jobber i en omsorgsbolig for psykisk utviklingshemmede.
Under følger litt åpen plass sånn at hver og en av dere selv kan fylle inn deres egen vittige observasjon om likhetene ved å ha en slik jobb og det å sjekke inn på Pærra:
<
<
<
<
<
<
<
<
Sånn, ferdig? Fint. Her er premien deres:
Jeanett kommer ut av skapet og sier at hun synes Mats er diggest av gutta. Ann Marielle synes det er helt greit.
«Mats er en veldig flott fyr med kanskje litt for lav…» i mikrosekundet hun nøler håper jeg hun skal si «kroppshøyde», men konfliktsky som hun er går hun heller for «selvtillit». Pingle.
Jeanett får omvisning og synes alt og alle virker kjekt. Haha, det er morsomt fordi det betyr «fint» på siddisk, men «mandig pen» på ekte norsk.
Språkulikheter, ass.
Aurora tenker høyt om sin fremtid på hotellet. «Jeg vil ikke på solo først og fremst fordi det ikke er noe fint der.»
Ok, men helt seriøst, Aurora, tror du selv på det der snobbeimaget ditt? Er det ikke slitsomt å prøve å opprettholde det hele føkkings tiden, når det åpenbart faller deg så veldig, veldig unaturlig?
Husker du i det hele tatt hvordan stemmen din var før du la til deg den åtti-år-gammel-dame-i-valiumsrus-droningen? Og tror du ikke du hadde vært tjent med å ikke insistere på å overartikulere endelser som «datterEN», da hadde det jo i det minste fortsatt hersket en viss tvil om du egentlig noensinne har møtt et eneste menneske fra de øvre sosiale sjikt?
Og kanskje hadde du også fremstått hakket mer troverdig om du baserte din classy stil, oppførsel og fremtoning på hva som helst annet enn det du fant da du skrev inn «posh skanks» i søkefeltet på Redtube?
OK. Pust ut via blåsehullet ditt og tell til ti, Fiselin.
Greit. Vi går videre.
Morten viser ballongknuten sin, som er formet som en pærrasommerfugl.
Slemmegjengen tar en prat med Jeanett.
Simone foregriper neste ukes fastfood-tema, og har byttet ut faun-kostymet sitt til fordel for McDonalds’ nest mest folkekjære maskot, Hamburglar (som tilfeldigvis ligner litt på Ole Friedrich også. Hm.).
Lorden og Aurora steller (i ordets rette betydning) seg på badet, og han anklager henne for å ha prompet.
GI. DEN. MANNEN. EN. FREDNING. UT. SESONGEN.
Aurora skryter av at hun har pimpet opp den stygge kostyme-skjolen sin. «Det finnes ikke dårlige klær, bare dårlig stil,» sier hun selvtilfreds.
Hva med dårlig selvinnsikt, da, hæ? FINNES DET, AURORA?
HEI, DU JENTE SOM ER MED I ET TV-PROGRAM SOM ER SPILT INN FOR MANGE MÅNEDER SIDEN, OG SOM ER IHJELKLIPPET AV KYNISKE PRODUSENTER FOR Å FREMSTÅ MEST MULIG PROVOSERENDE FOR SEERNE, OG SOM JEG SITTER HELT ALENE FORAN EN SKJERM OG SER PÅ NÅ: JEG SNAKKER TIL DEG!!!!!!
Det er tid for at Siri-heksa skal utøve makten sin. Hun skal bare tvære ut tiden først.
«Jeg har måtte tenkt mye i dag,» begynner hun. You go, girl. Vis det modale hjelpeverbet hvem som er sjefen.
«Jeg har veid alle opp mot hverandre, bortsett fra Christer, som viser seg å ha negativ masse, og hvis vekt følgelig ikke er målbar for konvensjonell vitenskap.»
«Jeg har tatt mitt valg, med både påvirkninger og ikke påvirkninger – og før dere spør: Nei, jeg vet ikke hva det jeg akkurat sa betyr.»
Så gjør hun det vi alle visste kom til å skje, og splitter Ann Marielle og Mats. Snork.
Fest. Amy gnir seg inn på Mats så grasiøst og subtilt som bare en hobbymodell fra Gjøvik kan. Men han vil kline med Ann Marielle.
Som kliner med Ole Friedrich. Modern love, ass. :-/
Christer: «I dag så har det vært helt sinnssykt mye klining. Jeg dævver av lættis fordi atte det bare er helt sjukt, å bare faen, alle kliner, jo.»
Han har så rett, så rett.
Mats, Audun, Amy, Ann Mariell og Siri henger på solo, og stemningen er seksuelt ladet. Lorden krever femkant eller ingenting.
Producer, kanskje vi bare skal gi ham kula først som sist, og bli ferdig med det?
Amy prøver å kysse på Lorden, i hva jeg bare kan anta er et forbilledlig eksempel på den snedige og sofistikerte kline-med-sidemannen-for-å-gjøre-den-jeg-egentlig-vil-kline-med-sjalu-taktikken.
I bassenget prøver en naken Ole Friedrich å jukke på Ann Marielle, og oppe på solo gnukker Siri sitt lesbiske legeme på Mats, som roper ut at han er så jævlig kåt, mens Lorden ligger litt keitete mellom Amys spredte ben.
Så tror jeg kanskje Mats oppnår seksuelt klimaks, men det hele er litt vagt.
Alt dette er scener fra den sjette Narnia-boken, Hesten og hans gutt, om jeg ikke husker helt feil.
Eppisen er over. For å overtale oss til å se på i morgen får vi vite at Aurora igjen får anledning til å rope «Hvaaaa faaaaaaen?» på valiumssnøvlete vis. Uimotståelig.
Vi preikes, a, sønner og døtre av deres respektive fedre og mødre.
