– Agentene mine er veldig opptatt av Hollywood, så de er småsure på meg for at jeg lager norsk film.

Regissør André Øvredal er litt spøkefull – agentene hans er nå engang glade for at han lager film – men hvor han lager filmen er litt uventet.

Det er dagen før nasjonaldagen, og han har tilbrakt den med å kjøre rundt Oslo i gråværet, på leit etter skogsveier og andre innspillingssteder til sin nye film «Torden», et overnaturlig actioneventyr med romantisk tilsnitt og basert på norrøn mytologi.

Der deler av filmen skal skytes i hovedstaden (billigere, all den tid staben hans bor der) er fortellingen og mye av innspillingen lagt til Hardanger.

Øvredal er også i gang med casting av en god bunt med vestlandsskuespillere – både med og uten erfaring. Innspillingsstarten er i juni og filmen har «rimelig mange roller» som han forsøker å fylle fortløpende.

Med den internasjonale medvinden «Trolljegeren»-regissøren opplever om dagen var det nok de færreste – og spesielt ikke agentene hans – som forventet at en norsk produksjon skulle være hans neste trekk.

Etter at Øvredal regisserte «The Autopsy of Jane Done», en av fjorårets mest kritikerroste skrekkfilmer internasjonalt, banker nemlig Hollywood enda hardere på døra enn før.

Øvredal lar dem banke i vei.

– Det kommer tilbud på ting der borte hele tiden, men det siste halvåret har jeg sagt til agentene mine at de ikke skal sende meg noe fordi jeg vil fokusere på «Torden».

– Prioriterer du norsk film nå?

– Mine historier er norske. Jeg har to-tre filmer jeg vil lage i Norge, og de kommer forhåpentligvis til å bli de neste prosjektene mine.

Dette til tross for at «The Autopsy of Jane Doe», som har fått ros av så vel Bret Easton Ellis og Guillermo del Toro som Stephen King («det må vel være prikken over i-en»), har skapt enda flere muligheter i filmbyen enn hva «Trolljegeren» gjorde.

Men så finnes det også en forhistorie her.

– Alt det der er dødt

Siden «Trolljegeren» ble en overraskende internasjonal suksess har Øvredal vært aktuell for en rekke store prosjekter. Remake-rettighetene til «Trolljegeren» ble snappet opp i 2011, i 2012 jobbet han med Machinimas monsterserie «Enormous», i 2013 utviklet han en tv-serie basert på tegneserien «Ghost Projekt» for NBC og i 2015 var det sci-fi-thrilleren «Emergence» som opptok tida hans.

Når Øvredal nå skal gjøre opp status for disse, og andre prosjekter, i 2017 er han kort og kontant:

– Alt det der er dødt. Jeg har brukt alt for mye tid etter «Trolljegeren» på å jobbe meg opp mot svære filmer som ikke ble noe av fordi det ble vanskelig å få finansiering. Jeg har brukt flere år på sånt, på å dille med disse filmene.

Det kan lyde desillusjonert, men når Øvredal snakker gir han mer inntrykk av å ha fått et fornyet fokus.

– Nå har «Jane Doe» heva statusen min videre fra «Trolljegeren». Da må en ivareta det og ta smarte valg, så en ikke bruker opp livet sitt på å vente på ting.

Samtidig finnes det også andre årsaker.

– Når en bor her i Norge er det vanskelig å ha en karriere i Hollywood. Da må en flytte bort dit. Av personlige hensyn går ikke det.

Dette betyr ikke at han har vendt filmbyen ryggen («hvis noen tilbyr meg Indiana Jones takker jeg ikke nei»), men terskelen er høy.

– Å reise bort bare for å tjene en liten bunke penger, det er jeg ikke interessert i. Det må være fordi jeg liker filmen. Hvis en ikke elsker filmen selv, hvorfor skal noen andre gjøre det?

Lavmælt og spektakulært

Så nå jobber han for fullt med «Torden», eller «Mortal» som den heter på engelsk, som han har skrevet selv. Og som rett nok har et internasjonalt tilsnitt i form av en engelsktalende hovedrolle.

Handlingen dreier seg rundt norskamerikaneren Eric, som oppdager at han har overnaturlige krefter fundert i norrøn mytologi. Sammen med en ung kvinnelig psykolog forsøker han å finne ut av evnene sine.

Øvredal selv beskriver «Torden» som «en komplisert historie med mange fasetter» og «en helt ny stil for meg».

– Blir dette en litt lavmælt superhelt-film a la «Unbreakable»?

– Det er ikke så langt fra sannheten. Det er ikke en superhelt-film i seg selv, men den har vel trekk av det, så det er ikke urimelig å bruke det ordet. For norske forhold blir det en spektakulær film.

Visuelt byr vestlandet mange av de mest ikoniske og ettertraktede potensielle innspillingsstedene i landet – nylig var for eksempel «Mission: Impossible 6»-regissør Christopher McQuarrie på besøk i Preikestolen sammen med filmens fotograf Rob Hardy.

Øvredal svarer ikke direkte på om han tenker i samme baner, men:

– Vi prøver å finne på noe nytt, da. Vi lager en veldig jordnær film, den er ikke nasjonalromantisk, men det er en hårfin balanse. Vi skal bruke norsk natur som bakteppe, men samtidig må det ikke bli postkort av bildene våre heller.

– En må bare tenke nytt

Også «Torden» er et prosjekt som har bydd på ventetid. Innspillingen skulle egentlig starte i fjor, og det var opprinnelig irske Robert Sheehan (kjent fra Harald Zwart-regisserte «The Mortal Instruments») som skulle spille hovedrollen.

Etter at Øvredal hadde levd ett år med Sheehan i hovedrollen, manustilpasninger inkludert, kolliderte filmproduksjonen med Sheehans rolle i Peter Jackson-produserte «Mortal Engines», nå under innspilling på New Zealand.

– Det var en lang prosess – «mulig det ikke funker, kan vi få vridd det til?» – før man innser at det ikke går. Da har en kommet seg over det emosjonelle, så det er ikke et kriseøyeblikk, en må bare begynne å tenke nytt. Jeg er fortsatt ekstremt begeistret for ham, og det er veldig synd, men jeg er et rasjonelt menneske og verden går videre.

I mellomtiden har han funnet en ny hovedrolleinnehaver – Nat Wolff, kjent fra John Green-filmatiseringene «The Fault in Our Stars» og «Paper Towns».

– Jeg har vært stor fan av ham en stund og ble jo veldig glad for at han valgte å si ja til rollen. Han er en skuespiller med spennende kvaliteter som vil gi karakteren både uforutsigbare og ønskede dimensjoner.

Dette er ikke første gang Øvredal må takle en endring i besetningen – Martin Sheen ble som kjent erstattet av Brian Cox i «The Autopsy of Jane Doe».

– Jeg prøver å ha et åpent sinn på det, og forsøker å se forskjellige vrier på karakterer ut ifra hvilken skuespiller jeg snakker med heller enn å ha et konkret bilde og tvangsvelge skuespiller, sier Øvredal.

– Verden er ofte mer interessant enn det som foregår oppi hodet mitt.

På tidspunktet da Sheehan sa takk for seg hadde filmen allerede blitt utsatt én gang, blant annet på grunn av praktiske hensyn.

– På Vestlandet er det et reelt problem for et filmcrew at turistsesongen er så intens. Det blir vanskelig å finne hotell. Å stenge en vei blir vanskeligere fordi det er så mye trafikk og masse bobiler. Vi skal filme på en ferje, noe som er lettere tidligere i turistsesongen. Det er mye logistikk.

– Store øyeblikk man husker

Turister og skiftende hovedroller er imidlertid ikke noe han bekymrer seg nevneverdig over. Øvredal mener de viktigste utfordringene skjer tidligere i prosessen – under manusskrivingen.

– Går man på kino forventer man bra skuespillere, proff regi og at filmen er velfotografert. Historien er det som skiller den ene filmen fra den andre, og til syvende og sist er det den både publikum og anmeldere dømmer deg utifra.

Når det kommer til «Torden» er han aller mest spent på om han klarer å treffe dem som sitter i kinosalen også denne gangen.

– Det er dem jeg lager filmen for. At jeg selv liker filmen er grunnleggende, men bortsett fra det er jeg kun opptatt av publikum. Hvilken glede har de av hvert øyeblikk? Får vi frem fasettene og bredden i historien? Jeg er jo vokst opp med filmer som hadde store øyeblikk man husker langt inn i voksenalder. Sånne opplevelser har man lyst til å gi publikum selv.