Jeg har lenge planlagt å skrive en litt større sak om seertall, og om vår gjentatte, misforståtte måte å behandle seertall som om de var hellig skrift. Plutselig er det nemlig mange besserwissere som påpeker at serier som «Mad Men» og «The Wire» ikke har mye til seertall i Norge sammenliknet med medieinteressen disse seriene opplever. Dette tolkes som at vi har en kultur- og medieelite i Norge som ikke er i stand til å skjønne hvilke amerikanske serier nordmenn flest ønsker å se («Frustrerte fruer»).

Hva så?

«Mad Men» (14 000 seere til premieren i Norge) kan likevel bli en grei investering for MAX, all den tid dette er en kanal i oppbyggingsfasen som får mye oppmerksomhet ved å sende en kritikerrost og påkostet serie – profilbygging, heter det visst. «The Wire» hadde kanskje ikke verdens største publikum på NRK, men fanskaren kjøper dvd’er for å si det forsiktig. HBO rapporterte også et overskudd på én milliard dollar i fjor.

Æsj, jeg har ikke helt klart å samle argumentene til en ordentlig sak ennå, men jeg tror konklusjonen må være noe sånt som at engasjerte seere har mer/en annen verdi enn mengden seere, i hvert fall når man ikke snakker om brede reklamefinansierte kanaler.

Et nytt eksempel på at «The Wire» har engasjerte fans (hvis du trengte det) er den relativt store interessen den norske akademikeren Erlend Lavik opplever for tida.

Han er en av mange akademikere som har analysert HBO-serien, men i motsetning til mange andre filmet også Lavik analysen sin og la den ut på nettstedet Vimeo:

På relativt kort tid eksploderte interessen:

– Etter de første dagene hadde nettsiden fått et rundt tusen klikk, og litt over hundre hadde sett videoen. Det var jeg veldig fornøyd med, forteller Lavik. Den femte dagen ble videoen plukket opp av publikasjoner som Slate, Washington Post og A.V Club. Nå har videoanalysen fått 300.000 sidetreff, og 36.000 har sett videoen, sier Lavik til Aftenposten.

Videoen er basert på en vanlig akademisk analyse, supplert med lyd og bilde:

– Digitale videopresentasjoner er tidkrevende arbeid, jeg kunne nok ha skrevet fire vanlige artikler i tiden jeg har brukt på å lage videoanalysen. Men på den andre siden mener jeg at når arbeidet først publiseres, så er det verdt tidsbruken når arbeidet blir lagt merke til av så mange mennesker. Det er selvfølgelig ikke alle forskningstema som egner seg for denne formen. Men analyser som «Style in The Wire» kunne igjen blitt kronglete å gjøre skriftlig, sier Lavik til Aftenposten.

 

Mer av Erlend Laviks arbeider finner du igjen på bloggen hans.