I går kom de nedslående besøkstallene for «Beatles»-åpningshelgen: Drøyt 17.000 kinogjengere hadde løst billett til storfilmen, noe som var langt under det forventede nivået.
Siden har debatten rundt filmen versert i divserse kommentarfelt og sosiale medier om filmen – og da spesielt hva som muligens kunne vært gjort annerledes.
En av dem som har vært mest tydelig er forfatter og filmskaper Nikolaj Frobenius, som på sin Facebook-side tidligere i dag publiserte en kritikk mot visse sider av «Beatles»-filmen – og norsk film generelt – på sin Facebook-side:
– En katastrofe – for kynismen i norsk film. Idet «Beatles» tryner gir det filmbransjen en mulighet til å se nærmere på tankegangen bak «storfilmene». Åpningshelgen burde være en ansporing til selvrefleksjon for hele den norske bransjen. Kanskje befinner vi oss på et sted hvor det å komme opp med en «bred og episk underholdningsfilm» uten for mange utfordringer og mørke juv – ikke er nok?
Frobenius har selv fått sett «Beatles», og sier at den «ikke er forferdelig».
– Men i mine øyne mangler den noe helt vesentlig, en sterk vilje til å bevege meg, ryste, henføre. Jeg tror et kinopublikum i dag forventer noe mye mer av en «storfilm» enn profft utført filmarbeid. Mye mer enn dette. At produsenten «ikke skjønner hva som har hendt» er noe alarmerende. Så vidt jeg kan se er det bommet kraftig på målgruppen og et oppegående publikum er blitt kapitalt undervurdert.
Som flere andre antyder Frobenius at Lars Saabye Christensens moderne klassiker «Beatles» kan ha vært for mye å bite over – eller i det minste at spillefilmen ikke har klart å fange opp essensen av boka.
– Det du står igjen med da er en amputert bok, med glasur. Etter min mening burde dette var en tankevekker også for NFI og markedsstøtteordningen, men det er sikkert noe smarte hoder i instituttet er klare til å bygge et seminar rundt. Forhåpentligvis kan nedturen være et friskt pust.
På vår Facebook-side har det også kommet enkelte tankevekkende kommentarer om «Beatles»-lanseringen. Regissør, produsent og manusforfatter Eirik Smidesang Slåen skriver for eksempel:
– Osloromanen fremfor noen, et av de beste portrett om vennskap i norsk litteraturhistorie, men med en markedsføringen fokusert på forelskelse og hvor innspillingen i hovedsak har foregått andre steder? Jeg er ikke overrasket over besøkstallene.
Også markedsføringen – eller mangelen på den – opptar andre. Filmskribent Sivert Almvik i Montages «har sett ett eller annet med Coca Cola, men det er alt …», mens Katja Isaksen har sett så lite promo at hun «ikke visste at den var ute denne helgen engang.»
Thomas Heie Haugerud skriver på sin side:
– De trodde navnet skulle selge seg selv kanskje. Det går nok greit økonomisk likevel, med offentlig forhånds- og etterhåndsstøtte og reklamepenger fra Coca-Cola.
I vår sak fra i går skriver «Kaffekanna» blant annet følgende:
– For det føles som et overgrep mot en nasjonalskatt. Personlig hadde jeg ønsket meg en tre sesongers serie på NRK basert på de 3 bøkene, der man hadde tid til å grave frem det som er så flott med Saabye Christensen, det mørke som alltid lurer under overflaten og at rollene har mange fasetter. Håper det kan bli i fremtiden.
Mens «Tormodsen» påpeker at «Beatles» rett og slett har «gått i norsk film-fella», og lenker til denne videoen:
Hva synes du «Beatles»-besøkstallene signaliserer? Kunne man fått hele boka inn i spillefilmformatet, eller ville det vært bedre med tv-drama? Og hva kan norsk filmbransje lære av dette?
