Fikk du ikke med deg første sesong av «New Girl», anbefales en tur innom en av dine (få gjenværende) nærmeste DVD/BluRay-forhandlere, for på søndag starter sesong to på TV2 Bliss og Sumo. Du rekker med andre ord en real binge-session før gjensynet med en av de morsomste seriene på tv om dagen.
Kjenner du ikke til serien? Greit: I «New Girl» møter vi indieprinsesse Zooey Deschanel som Jess, en søt og alternativ barneskolelærer som etter å ha overrasket samboeren med lettkledd damebesøk, i hui og hast må finne seg et nytt sted å bo.
Hun havner i kollektivet til tre unge menn ved navn Nick (Jake Johnson), Schmidt (Max Greenfield) og Winston (Lamorne Morris).
I likhet med Jess er de tre herrene litt fortapte: Nick er bartender og juss-dropout og lider av langvarig kjærlighetssorg. Schmidt er en kroppsfiksert tidligere tjukkas med draget, men det han tapte i kilo har han ikke vunnet i sosial intelligens. Winston er nylig retunert fra noen år som basketproff i Latvia og må starte på scratch.
Det var svært forfriskende da «New Girl» kom på skjermen høsten 2011. Mens de fleste gode komiserier det siste tiåret har vært basert på pensum fra Ricky Gervais og Larry Davids skole for ubehag (tenk på det: «Arrested Development», «Louie», «Modern Family», «30 Rock», «Parks and Recreation», «Girls»), klarer «New Girl» kunsten å kombinere hjertevarme og god humor på en svært vellykket måte.
Serien er skapt av Liz Meriwether, en av den hippe, unge gjengen av kvinnelige manusforfattere som kaller seg The Fempire, som skriver komedier av svært varierende kvalitet («Juno» ☺ «What Happens in Vegas» ☹) men som, fordi de er relativt unge kvinner som er venner, blir regnet som en «greie» i Hollywood.
Meriwethers mest kjente tidligere prosjekt er filmen «No Strings Attached» med Ashton Kutcher og Natalie Portman. Og selv om den duger på en søndag ettermiddag, så er det ingenting i den filmen som skulle tilsi at hun skulle være i stand til å produsere komi-gull som dette.
Meriwether har åpenbart fått med seg bra folk, for humoren i «New Girl» er både smart, aktuell og koselig. Zooey Deschanel er både morsom og bedårende, og Jake Johnson er fantastisk som Nick, men stjernen er uten tvil Max Greenfield som Schmidt.
Jeg overdriver ikke hvis jeg kaller Schmidt den største komiske tv-åpenbaringen på lenge. Han her har George Costanza-potensiale. Kroppsfiksert wannabe-alfahann, en blanding av douchebag og hjelpeløs hundevalp, evig forsøkende på å overbevise seg selv og omgivelsene om at han er Guds gave til de fleste.
Han er karrierestreber underkuet av kvinnelig sjef, ryddemanisk, moteslave, slanke-entusiast, basillofob, naiv, snill, tidligere nettdater og håpløst forelsket i Jess’ beste venninne Cece. Og han er helt utrolig morsom! Bare se her:
Det er grenser for hvor nyskapende man kan være i en halvtimes komiserie som laget for en vanlig tv-kanal (i motsetning til den større friheten man har på kabel-kanaler som HBO og FX), men «New Girl» overrasker positivt i både plot og punchlines.
Karakterene er bemerkelsesverdig lite irriterende til halvtimes komedier å være. Dialogen er kvikk og tar for gitt at seeren sjekker internett et par ganger daglig. Klisjeene holdes til et minimum. Tøff-i-trynet-faktoren som sterke kvinneskikkelser ofte blir beskjemmet med er erstattet med snillhet, humor og intelligens. Nedlatende latterliggjøring av mannlige «taper»-figurer likeså.
«New Girl» er rett og slett en svært velkommen latterpause i vår kyniske tv-hverdag, og kan gi noen og enhver lyst til å gjøre som tjukke-Schmidt og lage en hyllestvideo til Rihanna.
