De siste ukene har nok en debatt blusset opp rundt måten Netflix behandler ømfintlige temaer i egenproduksjonene sine »« denne gangen i forbindelse med filmen «To the Bone», som har premiere 14. juli.

Her spiller Lily Collins anorektiske Ellen, en 20-åring som etter gjentatte forsøk på å bli frisk ender opp i et alternativt behandlingsprogram ledet av en lege spilt av Keanu Reeves.

Fortellingen er basert på regissør Marti Noxons egne erfaringer med spiseforstyrrelser i ungdomstida, samtidig som også Collins har lignende erfaringer.

Siden den første «To the Bone» traileren ble sluppet i forrige uke har det kommet en rekke bekymrede tilbakemeldinger og kritikk fra organisasjoner og privatpersoner som mener filmen kan glamorisere spiseorstyrrelser og bidra til å forverre lidelsene til mennesker med spiseforstyrrelser.

Etter Netflix-serien «13 Reasons Why», like kontroversiell som den er populær, ser det ut til at nye fortellinger om psykiske problemer fra strømmetjenesten blir møtt med et ekstra årvåkent blikk.

Noen av de kraftigste reaksjonene kom på Twitter kort tid etter publiseringen:

https://twitter.com/nodifferents/status/877263748381249536

Bes om å unngå detaljer

Samtidig skriver New Statesman om rådene fra organisasjoner for spiseforstyrrede til media om å unngå å vise spesifikke detaljer i skildringer av spiseforstyrrelser.

«Både fordi de legger trykk på mat, heller enn de underliggende følelsesmessige årsakene som ligger ved kjernen av de fleste spiseforstyrrelser, og fordi de kan oppmuntre seere til å benytte seg av de samme teknikkene.»

Triggere som nevnes er tallfokus på alt fra vekttap og kalorier til dager uten å ha spist, sammen med bilder av mennesker som veier veldig lite – elementer som er sterkt tilstede i traileren for Netflix-filmen.

Lily Collins gikk ned en god del i vekt for rollen og fremstår svært avmagret i filmen, noe som redaktør Bethany Rose Lamont fra mental helse-journalen Doll Hospital kan brukes som «thinspiration».

Dette kan for eksempel være bilder som spiseforstyrrede benytter for å motivere seg til videre vekttap.

– Det er veldig lett for en film som skal kaste lys over denne forferdelige sykdommen å snuble over i dette visuelle språket eller å ufrivillig spille inn i «anoreksi-blikket», sier hun til New Statesman.

– Vil utgjøre en forskjell

Slike hensyn versus behovet for å kunne skildre menneskelige erfaringer på en ærlig måte er ikke et ukjent dilemma.

Gjengen bak filmen har derfor samarbeidet med organisasjonen Project HEAL, som jobber med å hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser.

Til nettstedet The Mighty sier med-grunnlegger Liana Rosenman fra Project HEAL at filmen kan trigge spiseforstyrrelser hos noen, men at «jeg har stor tro på at den vil utgjøre en stor forskjell når det kommer til å skape oppmerksomhet rundt denne nedtiede forstyrrelsen.»

Regissør Marti Noxon tvitret et svar til kritikerne sist søndag hvor hun forsikret om at hun hadde jobbet for å gjøre filmen «sannferdig på en måte som ikke er utnyttende»:

Lily Collins har også svart en av dem som er bekymret med at hun forstår bekymringene og tror de vil bli «overrasket over hva vi har skapt».

Samtidig har anmeldelser av filmen så langt vært positive til måten den fremstiller problematikken, som denne fra Salon:

«Det er verdt å huske at alt oppstyret er på grunn av en trailer. Filmen i seg selv er et beundringsverdig og empatisk verk som ikke romantiserer anoreksi eller den unge kvinnen som tæres bort til ingenting av sykdommen, slik noen har fryktet. I stedet avdekker «To the Bone» hvor krevende spiseforstyrrelser kan være både for de som lider og menneskene rundt dem.»

– Anoreksi betyr ikke nødvendigvis undervekt

På mange måter speiler denne debatten diskusjonen som oppsto etter at Netflix slapp «13 Reasons Why».

Serien, som handler om en 16 år jente som begår selvmord og etterlater seg en rekke lydopptak som lister opp årsakene bak, ble så populær at den nylig sikret en ny sesong.

En av dem som har vært sterkt kritiske til «13 Reasons Why» er forfatter og blogger Linnéa Myhre.

Nylig skrev hun en artikkel i Morgenbladet om hvordan hun mener serien romantiserer selvmord og kan medvirke til at flere ser det som en løsning på problemene sine:

«Ungdom har godt av å se hvilke konsekvenser utfrysning og slengbemerkninger kan ha, men da fortjener de også å se et større og mer korrekt bilde. Det ville kanskje ødelagt for dramaturgien og populariteten for serien, men det ville også spart liv.»

Når Netflix skal nå flytter fokuset sitt over på spiseforstyrrelser, er det en problematikk Myhre har slitt med selv og vært åpen om.

Blant annet har hun benyttet erfaringene sine i sterkt personlige romaner som «Kjære» og «Evig Søndag».

Linnéa Myhre. Foto: Einar Aslaksen / Tiden

Myhre har ikke sett «To the Bone» og synes det er vanskelig å si noe om innholdet generelt, men basert på traileren og informasjonen rundt er hun foreløpig mildere innstilt enn hun var til «13 Reasons Why»:

– Jeg synes ikke det lille jeg så ser særlig ille ut, skriver hun i en sms til Filter Film og TV og trekker frem at filmen er laget av en regissør som selv har erfaringer med anoreksi.

– Jeg regner med at hun vet hva hun snakker om.

– Har du noen tanker om hva som er viktig å tenke på i framstillingen av dette emnet generelt i fiksjonen?

– Det er alltid viktig å snakke om og vise det psykologiske aspektet ved en slik sykdom og ikke kun det kroppslige. Anoreksi betyr ikke nødvendigvis undervekt og sår på ryggraden etter for mange sit-ups – mange anorektikere ser helt vanlige ut. At det handler utelukkende om kilo og perfekte kropper er en myte – det er stort sett helt vanlige mennesker som forsøker å flykte fra seg selv, sier Myhre.

Hun tror videre at det for mennesker i en sårbar fase vil være triggende å se framstillinger av anoreksi uansett hvordan det er løst.

– Har man anoreksi, kan det å se filmer eller lese bøker om det være å kaste bensin på bålet. Eller så kan det motivere. Forhåpentligvis vet de hva de gjør, og hvordan de formidler det på en best mulig måte slik at de kan lage underholdning kombinert med folkeopplysnig, sier Myhre.

– Det trengs.