Husker du da Netflix lanserte strømmetjeneste tilbake i 2012 og vi (æh, hvertfall jeg) trodde vi fikk et slags Spotify for film?

Vel, drømmen om en diger alt-på-ett-sted-tjeneste materialiserte seg vel egentlig aldri, og nå ser den fjernere ut enn noensinne. Neste år vil strømmemarkedet bli enda mer fragmentert, når både Disney og Warner Media lanserer egne tjenester.

Da vil også mye av gullet på Netflix forsvinne – og du må tegne et eget abonnement på Disney Play for å se alt fra Mikke Mus-klubben og «Snøhvit og de syv dvergene» til Star Wars, Marvel- og Pixar-filmer.

Skal du se «Friends» eller «Mad Men» enda en gang, den siste Batman-filmen, «Ringenes herre»-trilogien eller Harry Potter-filmene, er det Warner Media-tjenesten du må oppsøke.

…og «Sopranos»!

Selskapet, som er en sammenslåing av både det gamle filmselskapet Warner Bros (med en enorm filmkatalog), seriespesialisten HBO, DC, CNN, Cartoon Network og en rekke andre film- og tv-leverandører, ble til som en konsekvens av telekomselskapet AT&Ts oppkjøp av gamle Time Warner tidligere i år.

Samler HBO, Warner-filmer og kanskje CNN

Toppsjef John Stankey bekreftet i forrige uke at HBO-seriene også blir en del av den nye tjenesten, selv om HBO fortsatt skal eksistere som en separat tjeneste (hvertfall i USA). Løpende nyhetsformidling fra CNN blir holdt utenfor, men at lineær-tilbud og strømmetjenester vil smelte sammen på sikt er «uunngåelig», ifølge ham.

Det betyr naturligvis ikke at du kan spare en hundrelapp i måneden på å kansellere Netflix, som har en enorm egenproduksjon av serier og filmer og nylig rapporterte et sterkt tredjekvartal (og på toppen av det prøver både Amazon Prime Video, Facebook Video, Youtube og norske og nordiske medieselskaper å lokke til seg pengene dine med påkostede nye dramaserier).

Den første og største strømmetjenesten er ikke nødvendigvis den som har mest å frykte av utviklingen, tror stipendiat Marius Øfsti ved Universitetet Innlandet, ekspert på filmdistribusjon.

– Jeg tror det er lett for en familie å legge til Disney Play og Warner Medias strømmetjeneste uten at de dermed velger bort Netflix. Jeg tror de som selger kanalpakker og kanalabonnement har større grunn til å være nervøse. En slik pakke koster jo like mye som fem strømmetjenester, sier han.

Tradisjon for tv

Også kanalleverandørene tilbyr forsåvidt strømming og video on demand i våre dager, og Get har til og med begynt å investere direkte i innhold, ved å delfinansiere neste års norske film om Roald Amundsen.

Øfsti ser ikke bort fra at det også kan være en fordel for Get og Canal Digital at gamle film- og tv-selskaper etablerer nye strømmetjenester.

– Mens Netflix først og fremst ser på seg selv som et teknologiselskap har Disney og Warner gjort business som film- og tv-selskap i mange år. Det kan bety at de tenker mer langsiktig i hvordan de forholder seg til andre deler av økosystemet – kanskje de ser på det som en fordel å ha aktører som Get og Canal Digital i markedet. De mangler «move fast and break things»-holdningen som kjennetegner Silicon Valley, sier han.

Slik forsøkte vi å visualisere kaoset som vil oppstå. Photoshop FTW!

Et annet spørsmål er hva fragmenteringen av strømmemarkedet vil bety for produksjonen av norsk film og tv. Produsent Aage Aaberge i Nordisk Film, som sto bak Oscar-nominerte «Kon Tiki» og for tida jobber med en kommende tv-serie om slaget i Narvik under Den andre verdenskrig, tror flere globale strømmetjenester kan være bra for norsk film og tv dersom de kan forpliktes til å bidra til lokal innholdsproduksjon.

– I det norske produsentmiljøet har vi vært opptatt av å følge opp EUs arbeid med å få de store, globale aktørene til å ivareta den nasjonale produksjonen – i form av programtilbudet deres, men også ved en avgift eller en forpliktelse til å bidra til å finansiere nasjonale filmer og serier, sier han.

Uoversiktlig

– På den annen side begynner det å bli mange aktører og et uoversiktlig marked for publikum. Jeg merker selv hvordan jeg drukner i fjernkontroller og duppedingser og noen ganger går i surr når jeg prøver å finne fram i innholdet, sier han.

Marius Øfsti viser til at nordiske produsenter har klart å selge inn tv-serier til de store, amerikanske strømmetjenestene – Per Olav Ødegaard («Nobel») lager for tida Netflix-serie i Sverige, og her hjemme filmes for tida «Lilyhammer»-skapernes nye serie «Beforeigners» på oppdrag for HBO – men de er ikke mange.

– Det er lukrativt for enkeltselskaper, men for bransjen som helhet er det ikke en spesielt levedyktig situasjon. Og når jeg sier dette er skummelt for Get og Canal Digital har jo disse frontet norsk film mer enn alle de andre strømmetjenestene til sammen.

– Derfor er det ikke sikkert norske spillefilmdistributører ønsker seg mer disrupsjon akkurat nå, sier han.