• Lei «Nazis at the Centre of the Earth» her

Vel, klarer du å motstå en sånn tittel er du et bedre menneske enn meg. Det var først da jeg satt meg ned for å se filmen at jeg oppdaget at «Nazis at the Centre of the Earth» er laget av lavbudsjettselskapet The Asylum – som vi har vært innom her flere ganger før, mest fordi det er skøy å ramse opp de fjollete titlene på filmene deres.

De har stått bak nullbudsjettproduksjoner som «Titanic II», «Paranormal Entity» og «Abraham Lincoln vs. Zombies». The Asylum har spesialisert seg på såkalte «mockbusters»; billige kopier av populære kinofilmer, med narretitler som er til forveksling lik originalene.

Alle er laget kjapt for latterlig lite penger. De fleste er helt forferdelige, men noen få av dem er overraskende mye moro – og «Nazis at the Centre of the Earth» tilhører den sjeldne, siste kategorien. Denne gangen har The Asylum gamblet på at finske «Iron Sky» skulle bli en stor hitt, sånn at folk ville være sultne på flere tøysefilmer om månenazister. Eller i dette tilfelle: nazier fra jordens indre.

«Iron Sky» hadde heller ikke verdens høyeste budsjett, men du kunne trolig ha laget flere hundre «Nazis at the Centre of the Earth»-filmer for de pengene:

I Michel Gondrys godbit «Be Kind Rewind» (2008) introduserte man konseptet «swede» – der man nyinnspiller dyre Hollywood-filmer på video for ingen penger, men med stor oppfinnsomhet. «Nazis at the Centre of the World» føles som en «sweded» utgave av «Iron Sky». Filmet for lommerusk av entusiastiske amatører, som bruker mye pågangsmot for å kompensere for… vel, absolutt alt annet.

Jeg vil aldri i verden påstå at «Nazis at the Centre of the World» på noen måte er en bra film, men den har sin skranglete sjarm – og er til tider skikkelig festlig. Hadde filmen vært laget på syttitallet ville den ha blitt hyllet som en kultklassiker, men den er alt for slurvete og billig til å ha bred publikumsappell. Allikevel, hvis du er en av dem som er tiltrukket av en tittel som «Nazis at the Centre of the Earth», da bør du finne tilstrekkelig med moro her.

Det som gjør alt desto morsommere er at skuespillerne ikke gjøgler for kameraet, men later som de tar denne galskapen helt seriøst. The Asylum er jo også stedet der avdankede skuespillere ender opp når de synes det er for flaut å søke om arbeidsledighetstrygd. I yngre dager spilte Dominique Swain inn studioproduksjoner som «Face/Off» og «Lolita». På omtrent samme tid dukket Jake Busey (ja, han er sønnen til villmannen Gary Busey) opp i saker som «Contact» og «Starship Troopers». Nå må de begge nøye seg med tøysefilmer som dette, mens de forbanner nedgangstidene.

Under de siste dagene av andre verdenskrig er den diabolske doktor Josef Mengele (Christopher Karl Johnson) er i ferd med å flykte fra Wurzberg, Tyskland. Mengele rekker allikevel å skyte noen allierte soldater i hodet og sprenger en amerikansk tanks med bombekaster før han stikker av i et jagerfly – sammen med en merkelig, mekanisk beholder. Den offisielle historien er at Mengele døde av et slag under en svømmetur i Brasil, 1979. Men «Nazis at the Centre of the Earth» er ikke akkurat en offisiell historie.

Så er vi tilbake i nåtid, nærmere bestemt Dronning Mauds Land i Antarktis. På forskningsstasjonen Niflheim er Dr. Mark Maynard (Adam Burch) travelt opptatt med å borre etter isprøver sammen med sin assistent Dr. Paige Morgan (Dominique Swain). Plutselig treffer måleapparatet deres noe metallisk, som viser seg å ha et påmalt hakekors. Sekunder senere blir de kidnappet av nazister i gassmaske, som drar dem med til en underjordisk bunker.

På forskningsstasjonen prøver mannskapet å finne ut hva som har skjedd med de forsvunne kollegaene, under ledelse av den eksentriske Dr. Adrian Reinstad (Jake Busey). Et uortodoks geni som er kjent for sine risikable eksperimenter. Han tar med seg flere av sine medarbeidere, og begir seg ned i en dyp hule for å finne Mark og Paige. Også med på ekspedisjonen er Lucas Moss (Josh Allen) og Silje Lagesen (Marlene Okner) – som vi skjønner er norsk fordi hun sier «jøj ør nørsk!» Det antydes også at Dr. Reinstad er fra Norge, noe som er passende med tanke på at Jake Busey på eldre dager har begynt å likne Håkon Moslet.

Etter en lengre klatretur nedover i isen oppdager disse forskerne en hel underjordisk verden; men ikke en som er befolket av dinosaurer og fortidsdyr. En hel Nazi-verden, styrt av dødsengelen Mengele. OBS: Jeg gjør vanligvis mitt beste for å unngå «spoilers» i disse anmeldelsene, men det er umulig å forklare den forskrudde magien i «Nazis at the Centre of the Earth» uten å avsløre et par sentrale plottpoenger. Neppe noe som vil forminske det eventuelle utbyttet av å se filmen, men du er allikevel advart. Viser seg at Mengele overlevde sin antatte død i 1979 med hjelp av et mekanisk skjelett og organtransplantasjoner fra ufrivillige donorer. Han har en liten hær med zombie-soldater, og en egen laserpistol til å skyte jøder med.

Mengele har skapt sine egen rase med overmennesker takket være sine medisinske eksperimenter, som inkluder å flå ansiktshuden av stakkars Dr. Mark, røske ut hjernen til den søte forskeren May (Lilan Bowden) – og suge ut stamceller fra det ufødte barnet til norske Silje Lagesen, med noe som ser ut til å være en helt vanlig støvsugerslange. Disse diabolske eksperimentene har imidlertid et enda høyere mål: å vekke til live Adolf Hitler (James Maxwell Young), sånn at nazistene gjenoppta planene om å forvandle verden til det tredje riket.

«Nazis at the Centre of the Earth» tar en veldig morsom vending en time ut i filmen, der Mengele endelig klarer å få liv i en bionisk Adolf Hitler, som har fått hodet sitt skrudd på en kamprobot som skyter laserstråler fra brystet og har bajonetter som fingre. Robo-Hitler har dessuten en egen nazi-UFO, som skal skyte bomber infisert med spedalskhet på alle ikke-ariske land. Jeg må bare dele dette magiske øyeblikket med dere:

Så ja, dette forvandler seg plutselig til en blanding av kultkalkunen «They Saved Hitler’s Brain» og «Futurama»-episoden der hodet til Richard Nixon vinner valget som verdens president. Joseph J. Lawson har mekket dataeffekter til massevis at The Asylums filmer, og dette er hans første sjanse til å regissere en film selv. «Nazis at the Centre of the Earth» er laget for minimale 200.000 dollar, men Lawson bruker mangelen på ressurser til sin fordel.

Filmen blir ekstra festlig fordi spesialeffektene er så bedritne, og historien så ambisiøs i forhold til resursene. Det aller meste er spilt inn i et studio med digitale bakgrunner, inklusive utendørsscenene. De primitive dataeffektene er brukt som erstatning for alt fra snøbiler til… vel, snø. Jeg vet allikevel ikke helt om det lave budsjettet er en unnskyldning for hvor slurvete filmen ser ut. Lawson hadde tross alt mer penger til rådighet enn Ford-brødrene brukte på ukens andre premierefilm «The Dead». Den ble spilt inn på 35mm midt i Afrika under helt vanvittige omstendigheter – og ser allikevel ut som en proff kinofilm.

«Nazis at the Centre of the Earth» ser mer ut som noe en gjeng venner med et videokamera og en piratkopi av dataprogrammet Effects Lab Pro kunne ha laget i fritiden. Men det er også akkurat den hjemmelagde, amatørmessige stilen som gjør filmen så fornøyelig. Det er sannelig ikke godt å si hva man skal gi en tøysefilm som dette i karakter. Den er både en kalkun og et slags mesterverk. Helt forferdelig, og samtidig forferdelig underholdende. Vel, den er i alle fall ikke kjedelig! Jeg kastet en terning, men den havnet under sofaen. Så en nøytral treer, da. Til sammenlikning, her er traileren til «Iron Sky»:

Stem Nixon!:

Og fordi vi føler oss sjenerøse, hele kalkunklassikeren «They Saved Hitler’s Brain» (1968):

  • Lei «Nazis at the Centre of the Earth» her